TESTER Foto & Video Hi-fi Hjemmekino Hodetelefoner Høyttalere TV

Vi kårer

Årets beste serier og filmer 2023-2024

Etter to år med koronaboost, forsøker strømmetjenesten nå å tilpasse seg en ny (streikefri) markedshverdag.

Av / 30.10.23 - 12:02
Årets beste serier og filmer 2023-2024

I løpet av året som har gått siden forrige Kavalkade har vi tilbrakt nærmere 800 (!) timer foran storskjermen og filmlerretet, for forsøksvis å guide deg i jungelen av det mangfoldige serie- og filmtilbudet der ute.

En tilvekst av nye serier og filmer som før, og under, korona, fremstod nærmest utømmelig – men som det nå strammes kraftig inn på.

Pandemi-heydays

Strømmetjenestene lengter nok dog tilbake til den ekstraordinære pandemi-tilstanden, med stengte kinoer, kulturtilbud, sosial avstand, hjemmekontor og lockdown – da de alle opplevde en regelrett abonnements-boom når folk verden rundt satt «sperret» inne bak husets fire vegger.

Proporsjonalt med abonnementsveksten gearet strømmegigantene (som Disney+, Netflix, HBO Nordic, Prime Video, Viaplay og Apple TV+) opp egenproduksjonen av innhold, og budsjettdisiplinen satt rimelig løst.

Men en pandemi varer, som kjent, (heldigvis) ikke evig. Og siden sommeren i fjor har strømmegigantene slitt med å holde abonnementstallene oppe, kuttet beinhardt i innholdsproduksjonen og sågar lansert nye reklamebaserte abonnementer.

Senest medio august offentliggjorde Disney+ en nedgang på over 10 millioner abonnenter siste kvartal, samt blodrøde tall i regnskapet; hvorpå toppsjefen (Bob Iger) annonserte kraftige kostnadskutt, lansering av reklamebasert abonnement, sperrer for passorddeling samt en solid økning i månedsprisen.

Netflix har allerede tatt grep, etter sjokknedgangen i antall abonnenter i andre halvår i fjor, og innført en ekstra kostnad om du vil dele abonnementet ditt med de utflyttede ungene. Alternativt kan de strømme med reklameavbrudd.

Fusjon og sammenslåinger

I september i fjor (etter en fusjon mellom Comcast og Paramount) lansertes strømmetjenesten SkyShowtime i Norden.

SkyShowtime byr blant annet på filmer og serier fra Paramount (som for eksempel Top Gun: Maverick) og Universal Pictures (Jurassic World Dominion).

Multikunstneren Taylor Sheridan jobber eksklusivt for Paramount Pictures, og så lenge strømmetjenesten Paramount+ eksisterte her på berget, var det der man logget seg inn for å se Sheridans serier. Men etter fusjonen finner du også hans serier (Yellowstone18831923Mayor of KingstownTulsa KingSpecial Ops: Lioness) på SkyShowtime.

Men en bitter konflikt har tatt livet av flaggskipserien. Etter en langvarig krangel mellom Sheridans og Yellowstones ubestridte stjerne, Kevin Costner, er serien lagt ned (etter sesong 5).

Men også Prime Videos Jezz Bezos kjenner sin besøkelsestid, og la (midt under pandemien) ut på handletur, for å komme hjem med det tradisjonsrike filmselskapet MGM (007). Samtidig hadde han råd til å produsere tidenes dyreste serier: Ringenes Herre: Maktens Ringer.

Etter fusjonen mellom Warner Media og Discovery i fjor, har det stormet rundt strømmetjenesten HBO Max (tidligere HBO Nordic her i Norden).

Den nye toppledelsen har hentet frem øksen, kuttet i innholdsbudsjettene og lagt ned populære serier unna for unna. Blant annet har Batgirl, Snowpiercer, Beforeigners, Westworld, Raised by Wolves og Perry Mason blitt kastet på historiens skraphaug.

Samtidig har all produksjon av lokale, nordiske serier blitt kansellert. Og på toppen av det hele har de nordiske seriene som allerede er produsert (som bl.a. BeforeignersLust, Velkommen til Utmark, Kamikaze og Björnstad) blitt fjernet fra strømmetjenesten, og ble solgt til konkurrenten SkyShowtime.

Nå bytter snart den amerikanske strømmetjenesten navn (og fokus) nok en gang. Discovery+ slås sammen med HBO Max – og det nye barnet skal simpelthen hete: MAX. Navnet skjemmer ingen hevdes det, men vi er nå mer interessert i det kommende innholdet…

Historisk streik, og skremselen fra kunstig intelligens

Uten sammenligning for øvrig, er det er så visst ikke bare i Ukraina, og på Gazastripen, som herjes av konflikter.

I begynnelsen av mai gikk brorparten av manusforfatterne i Hollywood ut i en av historiens mest omfattende streiker for film-/seriebransjen.

Streiken blant medlemmene av «Writers Guild of America» var frem til ultimo september meget fastlåst, med en uforsonlig tone partene imellom.

I midten av juli eskalerte så konflikten til nye høyder i det samtlige ca. 160.000 medlemmer av fagforeningen Sag-Aftra gikk ut i den største skuespillerstreiken i Hollywood siden 1960. Manusforfatterne har gått tilbake på jobb, mens skuespillerne fortsatt streiker.

Dermed har en skare av Hollywood-produksjoner, inklusiv strømme-filmer og -serier, blitt enten utsatt i det blå, eller rett og slett kansellert.

Manusforfatterne forlangte bedre lønnsvilkår, og garantier for at KI (med programmer som ChatGPT) ikke overtar store deler av jobben deres.

Skuespillerevne krever i første rekke en betydelig lønnsøkning, for å «kompensere» for den store prisstigningen, samt økt andel av strømmeinntektene; men minst like viktig, forlanger også de garantier for at KI ikke skal frata dem jobbene.

Færre, men bedre, titler?

I en vanlig måned i 2021 slapp de 6-7 største strømmetjenestene opptil 250-300 titler. Alt fra splitter nye serier og filmer, til arkiv og nye episoder av eksisterende serier; og det til en imponerende lav pris sammenlignet med å kjøpe en fysisk Blu-ray eller kinobillett.

Nå øker strømmetjenestene månedsprisen, samtidig som innholdet kuttes. Det sagt, det var (er) mye algoritmestyrt, masseprodusert, ræl der ute! Med kostnadskutt og strammere budsjettdisiplin, kan innholdssjefene (forhåpentligvis) fremover fokusere mer på gull, slik som med serier som Guillermo del Toro’s Pinocchio, Oppenheimer, The Banshees of Inisherin, The Bear, The Diplomat, Mayor of Kingstown, 1923, The Last of Us, Tom Clancy’s Jack Ryan, Pørni, The English og Pokerface – for å nevne noen av siste års serie- og filmhøydepunkter.

Samtidig vil strømmemarkedet fortsette konsolideringen – det er fortsatt for mange aktører der ute til at alle kan overleve.

PS! Siste års, og mange tusen flere anmeldelser, kan du lese mer om her. Godt nytt serie- og filmår!

Nominerte til Årets beste serier og filmer

Les videre med LB+

50%

Juletilbud - 50% Rabatt!

50% På LB+ Total i 1 år! (Spar 925,-)

Prøv LB+Total i 1 måned

Tilgang til ALT innhold i 1 måned for kun 79,-

LB+ Total 12 mnd / 156,-

Tilgang til ALT innhold i 12 måneder

925,-
79,- / for 1 mnd
154 ,- / mnd
Med et abonnement får du også:
  • Tilgang til mer enn 7500 produkttester!
  • Store rabatter hos våre samarbeidspartnere i LB+ Fordelsklubb
  • Ukentlige nyhetsbrev med siste nytt
  • L&B TechCast – en podcast av L&B
  • Deaktiver annonser
Vi har ingen bindingstid, si opp når du selv vil.
Annonse

Vinnere av Årets beste serier og filmer 2023-2024

Årets beste film

Oppenheimer

Oppenheimer som Prometheus

Christopher Nolans tre timer lange drama om atombombens far, Robert Oppenheimer, er et overraskende politisk tidsdokument som viser seg å være en av den visjonære regissørens beste filmer.

How can I save my little boy / From Oppenheimer’s deadly toy?» sang Sting i sangen «Russians» i 1985. Det går ikke an å skille masseødeleggelsesvåpen som atom- og hydrogenbomber fra dystopiske scenarier som verdens undergang, atomvinter og frykten for at hele menneskeheten skal dø ut. Det er faktisk heller ikke det Christopher Nolan gjør i sin storslåtte helaftensfilm om mannen, som ledet Manhattan-prosjektet, og skapte de første atombombene: Robert Oppenheimer. Portrettert av en Cillian Murphy som aldri har vært bedre enn her.

Helt fra starten av fysikerkarrieren var det klart for alle rundt ham at Oppenheimer var en briljant vitenskapsmann. Selv Einstein og Niels Bohr (Kenneth Branagh) beundret ham.

Til tross for sine venstreorienterte tendenser anså alle Oppenheimer som det opplagte valget til toppjobben i Manhattan-prosjektet. Men det som er klart for ettertiden, var ikke klart i en tid da kommunistfrykt og McCarthyisme var på fremmarsj, og det er faktisk disse betente politiske omstendighetene som Nolans storfilm, noe overraskende, først og fremst handler om.

Hvis du tror at denne filmen handler mest om selve Manhattan-prosjektet og den vitenskapelige historien om atombombens tilblivelse, må du tro om igjen. Det er en film som ambisiøst tar mål av seg til å gi en fullstendig biografisk fremstilling av Oppenheimer som person og hva hans tro og moral egentlig var – noe historikere lenge har diskutert – samt hvordan hans samtid og samtidige påvirket hans offentlige rykte og ettermæle. Filmen er opptatt av spørsmålet: Hva var den moralske integriteten og karakteren til mannen som skapte atombombene?

Og filmen finner, eller antyder, iallfall et svar. Et svar som virker realistisk og overbevisende, ettersom det – i likhet med filmen – er basert på biografien American Prometheus: The Triumph and Tragedy of J. Robert Oppenheimer av Martin Sherwin og Kai Bird. Som tittelen antyder, foreslår boken at Oppenheimer er en moderne Prometheus som stjal ilden fra gudene og ble straffet for det.

Men han ble nok født noen tiår for tidlig og ble offer for korrupsjon og paranoia blant amerikanske politikere på 1940- og 50-tallet, som var redde for at hans progressive stemme skulle få for stor innflytelse.

Å vise dette er en av Nolans største bragder, noe som gjør Oppenheimer til en av regissørens viktigste og desidert beste filmer: Den får oss til å føle historiens puls.

Dette understrekes ikke minst av svenske Ludwig Göranssons filmmusikk, som gang på gang skyver en dundrende bakgrunnsmusikk i forgrunnen, slik at spenningskurvene i de ulike nøkkelscenene leder pulserende til nesten overveldende voldsomme crescendoer. Rett og slett imponerende effektivt – og en sterkt medvirkende årsak til toppkarakteren 6 stjerner.

Årets beste tv-serie

The Bear, sesong 2

Ekstravagant, dog subtil, dramaklassiker!

Andresesongen av The Bear utvider universet, og fordyper seg i de underfundig herlige karakterene.

Vi tar av oss hatten over hva serieskaper Christopher Storer har fått til med den underfundige lille historien om den brogete gjengen bak en av Chicagos mest kaotisk, beste og kjente sandwichsjapper. I premieresesongen ble vi kjent med den energiske Berzatto-familien, der eldstebror Michael (Jon Bernthal) hadde startet opp sandwich-bula The Original Beef of Chicagoland. En diner som definitivt ikke gikk med overskudd, med der hans rike onkel Jimmy (Oliver Platt), hjalp til med å dekke underskuddet; samt Michaels stadig eskalerende narkotikaforbruk. Det endte med selvmord – og inn på banen kom lillebror Carmy (Jeremy Allen White), som hadde en genuin kokkeutdannelse, og hadde gått sin skole hos Michelin-restauranter i New York, samt Noma i København.

Men heller ikke Carmy hadde hodet helt «rett» skrudd på, og slet med sine indre demoner. I det vi treffer gjengen på nytt er «The Beef» stengt for godt, mens Carmy og hans unge, entusiastiske protegé Sydney (Ayo Edebiri) jobber med å åpne en kvalitetsrestaurant i de forsofne lokalene. Sydney drømmer om å lykkes som mesterkokk, mens Carmy higer etter anerkjennelse og respekt. Selvsagt står hindringene i kø så tett som minefelt i russiskokkuperte deler av Ukraina.

Men akk, om enn kjæresten Claire gir Carmy noen minutters ro på hjemmebane, raser fortsatt «krigen» på stedet som (angivelig) skal åpnes som «The Bear». Det er dog ikke kaoset og konfliktene på kjøkkenet som står i fokus denne sesongen, ei heller den omfattende oppussingen. De er kun en kulisse, og metafor, for den menneskelige forvandlingen serieskaper Christopher Storer bretter ut fremfor oss. I tillegg til karakterutvikling som nesten savner sidestykke, gir han oss et fullstendig absurd dypdykk ned i den trøblete, grumsete familiebakgrunnen til Berzatto-søsknene; og det er ikke en direkte lett bagasje de bærer på.

Episodene klokker stort sett inn på ca. halvtimen, mens Storer med episode 6 gir oss godt over en times dypdykk ned i traumatisert fornedrelse og skam. Her stifter vi så endelig bekjentskap med mater familias, Donna Berzatto (Jamie Lee Curtis). Det er et usedvanlig varmt portrett Storer maler av den brogete kjøkken- gjengen – som til tross for sine åpenbare ulikheter og betente konflikter faktisk holder stort av hverandre.

The Bear er en nærmest perfekt balanse mellom mellommenneskelig drama, befriende humor og kaotisk spenning. De fleste serier trår i de samme oppmerkede stiene sesong etter sesong, mens The Bear evner å fornye seg, samtidig som den har bevart seriens unike smak. Den eksklusive «smaksmenyen» toppes av glimrende skuespill og sobert, nærgående, foto og klipp. 6 stjerner til en serie som tilfredsstiller både intellektet og matgleden – og en soleklar kandidat til årets beste serie.

Lyd & Bilde