Anmeldelse: 1923, sesong 1

Nå er det (endelig!) dags for flere historier fra det mektige Dutton-dynastiet!

En av TV-seriene som til gangs har vunnet en stadig større tilhengerskare de siste årene, er det moderne westerndramaet Yellowstone, med Kevin Costner i hovedrollen.

Moderne western

Yellowstone er satt til dagens Montana og sentrerer rundt kvegdynastiet til den innflytelsesrike Dutton-familien, og alle dens intriger, konflikter og åpenbare, utilslørte maktbegjær.

Pater familias er John Dutton, forbilledlig gestaltet av Costner. Over fire sesonger har vi fulgt strabasene for å bevare farmen, kvegdriften og sin levemåte – med alle tenkelige midler. Sesong 5 hadde premiere i november.

Vi gav førsteepisoden av sesongen 5 stjerner, men føler at Dutton & Co i de siste episodene ha trådt vannet i overkant mye – slik at handlingen nærmest har stagnert. Det har blitt rikelig tid til flotte naturbilder fra naturskjønne Montana, med ensomme cowboyer og klimprende countrymusikk.

Samtidig har karakterene, og den dramaturgiske utviklingen, bortimot stått på stedet hvil.

Unik, og dypt gripende, prequel

I den enestående prequel-serien til Yellowstone, 1883 (premiere i januar i fjor), serverte serieskaper Taylor Sheridan oss den fascinerende forhistorien om Dutton-klanen, og deres særs strabasiøse ferd for å etablere seg under nybrottstiden i USAs øde villmark.

Vi rangerer den fortsatt blant de beste seriene du kan strømme nå, og en stjerne på westerngenre-himmelen.

Produksjonsselskapet, Paramount, hadde åpenbart sett for seg flere sesonger av 1883, men det var aldri Sheridans hensikt. I stedet kom han opp med ideen om å følge den samme familien, men da 40 år senere. Og ut av dette tankespinneriet vokste serien 1923 frem.

 

Nok en Yellowstone-prequel!

1923 hadde USA-premiere i USA allerede i desember, men kommer til Norden (på SkyShowtime) først medio januar. Her følger vi en ny generasjon av Dutton-familien under Den store depresjonen og forbudstiden i USA. Altså ikke med de samme karakterene som vi har ble kjent med i 1883 – men fortsatt med Kevin Costners forfedre i begivenhetenes sentrum.

Hovedrollene bekles av ingen ringere enn de to legendene Helen Mirren og Harrison Ford. Det nye kapittelet om Dutton-klanen sentreres rundt patriarken Jacob Dutton (Ford), og hans standhaftige kone Cara (Mirren); i deres søken etter å lede familien igjennom en tøff og vanskelig periode i amerikansk historie. Jacob er broren til James Dutton (Tim McGraw), som var en av hovedkarakterene i 1883.

Etter noen tøffe år på ranchen under 1880- og 1890-årene, og bortgangen til Yellowstone-ranchens grunnleggere James og Margaret, kom James’ bror Jacob, og hans kone Cara til Montana for å drifte ranchen, og ta seg av de to sønnene til James: John (som vi stiftet bekjentskap med i 1883) og Spencer (som vi så vidt har sett i tilbakeblikk fra Yellowstone-serien).

Kringsatt av fiender

På begynnelsen av 1920-tallet er det harde tider på ranchen i Montana, og klimatisk et skikkelig uår med mangel på god beitemark.

Jacob sitter som leder for «Montana Livestock Association», en interesseorganisasjon for husdyr-farmere, med særs sprikende interesser i medlemsgruppen. Det kjempes om beitemark, sau mot kveg, forbannete kvegtyver og skatter. Jacob styrer det hele med hård hånd, men har ingen juridisk myndighet, eller makt, bak vedtakene; i tillegg anklages han for å mele sin egen kake.

Sauebonden Banner Creighton (Jerome Flynn, Game of Thrones) er på desperat jakt etter dugandes beitemark til sine tusener av vandrende ulldotter, og havner i konflikt med naboene, og til slutt Yellowstone. I allianse med industrimagnaten Donald Whitfield (Timothy Dalton) blir parhestene farlige for Yellowstone; men Jacob & Co tar mer enn gjerne loven i egne hender.

1920-tallet er en tid der mennene sitter med alle makt, både i næringslivet, politikken og på hjemmebane. Men staute Cara Dutton lar ikke tidsånden stoppe seg, i det hun setter seg fore å endre normer og regler, og vinne respekt for hvem hun er, ikke for hvilket kjønn hun er født med. Samtidig forsøker hun desperat å holde familien samlet; hun blir det naturlige navet i Dutton-klanen.

Treg start

I Yellowstone-serien trues ranchen kontinuerlig av ytre fiender. Det være seg eiendomsbaroner fra New York, indianere eller lokale investorer som alle ønsker en bit av ranchen og de enorme landområdene. Men den kanskje sterkeste fienden befinner seg i familiens midte, der sjalusi, innflytelse og Pappas gunst får de tre gjenlevende søsknene til å gyve løs på hverandre. I 1923 står familien samlet som en bauta, og har en felles front mot alle ytre fiender – og dem er det mange av.

Det begynner litt trådt, og det tar tid før karakterene sitter, I tillegg er ikke tidskoloritten fra 1920-tallets småby-USA like eksotisk og fascinerende som den mer råe, upolerte western-tidsalderen anno 1880-tallet. Men persongalleriet og den gjenkjennende, brutale kampen om å beholde ranchen og sin livsstil vokser på oss.

Det faktum at Harrison Ford (i en alder av 81!) ikke har gjort flere western-roller før (hadde en liten rolle i TV-serien Kruttrøyk (1972-’73), samt den håpløse Cowboys and Aliens, 2011) er synd og skam. Den furet, værbitte gamle stabeisen er jo som skapt for rollen som cowboyen, pater familias Dutton!

Problemer på hvert sitt kontinent

Vi følger tre historielinjer, der hovedfokus ligger på Yellowstone-ranchen og Jacobs strabaser. I tillegg befinner vi oss til stadighet i Kenya, der den desillusjonerte, smått traumatiserte krigshelten fra Første verdenskrig, Spencer Dutton (Brandon Sklenar) befinner seg.

Etter krigen flyktet han fra alt og alle, og livnærer seg som jeger med spesialitet i å beskytte rike turister fra Afrikas mange ville farer. Familien har hverken sett eller hørt fra ham på årevis, og einstøingen trives best alene i en bar, med sin brune sprit stirrende tomt ut i luften – inntil han møter på Alexandra (Julia Schlaepfer)…

Alex ser guttungen i den innesluttede mannen, og paret faller pladask for hverandre. Her har Sheridan smurt tykt på, med svulstig musikk, vakre solnedganger, smekre kropper og hjerte/smerte. Han balanserer hårfint på kanten av en kioskroman full av floskler, men ror det hele i land (om enn på en lite subtil måte). På begge kontinenter lever Dutton i pakt med, og av naturen; med der stopper også likheten.

Tilbake i Montana tar Sheridan nok en gang for seg USAs skammelige behandling av urbefolkningen, og assimileringsprogrammet iverksatt av staten (faktisk ikke helt ulikt hva Norge gjorde mot samene). Her treffer vi på foreldreløse Teonna (tør vi gjette på at etternavnet er Rainwater?), som er havnet på en «skole» fra Helvete, der hardcore kristne nonner og prester, bokstavelig talt, skal banke hvert minste spor av indianerkulturen ut av henne, og medelevene.

Men standhaftige og stolte Teonna, lar seg slettes ikke kue – hun slår beinhardt tilbake! I hennes tragiske historie får Sheridan nok en gang vist sitt samfunnsengasjement, uten at det fremstår hverken kunstig eller påklistret. Og, Aminah Nieves er et funn i rollen.

Plikten til å føre familiearven videre

1923 er hverken slående original, eller spesielt nyskapende. Men, du føler at noe virkelig står på spill i serien. At Dutton-familien for alvor har kjempet blod, svette og tårer i flere tiår for ranchen og dens fremtid.

Det er ikke penger, makt og rikdom det handler om, men ønsket, og pliktfølelsen om å videreføre familiearven og sitt unike levesett. Man kan relatere seg til sinne, frustrasjonen og det brennende engasjementet; og her kommer kvaliteten i karakterskuespillere som Ford og Mirren til sin fulle rett, samt Sheridans lekne manus-penn.

Duoen, som ikke har spilt sammen siden den fascinerende The Mosquito Coast  (1986), briljerer i 1923, og spiller flettene av resten av ensemblet. Vi ser at når Ford får en rolle han brenner for så kan fortsatt den gamle sirkushesten skinne. Som når Ford, med en trist, lett uforståelig mine over ansiktet, stirrer i speilet og ikke kjenner igjen speilbildet til den gamle mannen som stirrer tilbake på ham, eller som når paret småkrangler, som kun eldre ektepar med varm respekt for hverandre kan.

Til tross for Sheridans hang for det litt svulstige, sitter stort sett dialogen som et skudd og dramaturgien tar seg opp utover sesongen. Grepet med å stadig forflytte oss mellom Montana og Kenya fungerer overraskende godt, og utvider horisonten og den fascinerende forhistorien til Dutton-familien.

Det skal dog bli spennende å se hvordan Sheridan vil speile (og integrere) samfunnsutviklingen i USA, med forbudstid og den kommende økonomiske nedturen, i kommende episoder, og sesonger. Det vil gjøre dramaet hakket mer interessant og smått genre-grensesprengende.

Ikke alle karakterene er like minneverdige, og rytmen og klipp sitter ikke helt som den skal etter de fire episodene pressen har fått tilgang til. Paramount har nok hatt litt hastverk med å få serien ferdig før jul. Men, vi garanterer deg at fans av klassisk western, og nesegrus fascinasjon for den outrerte Dutton-klanen, vil få akkurat det de er ute etter i 1923. Sheridan har, etter den halvgode Tulsa King, skapt nok en sikker vinner! 5 svake stjerner.

1923 får premiere på SkyShowtime mandag den 16. januar, fra da vil én episode slippes ukentlig. Anmeldelsen er basert på de 4 (av 8) første episodene.