Skarp som en barberkniv

Razer Blade 14 er en gamingmaskin, men den skilter ikke med det i unødvendig grad. Hadde det ikke vært for den belyste slangelogoen i lokket, kunne den kantede sorte bærbare glidd ubemerket inn i rekkene av kantede sorte ThinkPads rundt møtebordet.

Som man forventer av en luksusbærbar, er kabinettet frest ut av ett stykke aluminium, alt virker superstabilt og elegant, og Razer kommer nok til å selge like mange Razer Blade 14 til kreative profesjonelle, som til gamere. Det er også bemerkelsesverdig at det blant produktbildene fra Razer, ikke er et eneste hvor man ser et spill på skjermen.

Skjermen i 16:9-format fyller godt ut bredden på kabinettet. Den er ikke så fargestrålende og lyssterk som for eksempel Asus ProArt StudioBook 16 OLED. Her handler det nemlig mer om hastighet. En oppdateringsfrekvens på 165 Hz er helt tilstrekkelig til spill på seriøst nivå. Spesielt når man tar i betraktning at oppløsningen er QHD (2560 x 1440 piksler) – og ikke Full HD, som de fleste 14” bærbare (og de aller fleste gamingmaskiner) fortsatt må nøye seg med.

Razer skal ha ros for tastaturet, som føles litt mer presist og strammere enn det vi ser på de aller fleste bærbare PC-er – også de dyreste. Man må imidlertid leve med at de ytterste tastene er litt smalere enn optimalt. Men det er prisen for at vi i de nordiske landene har flere tegn i alfabetet enn på det amerikanske markedet, hvor de fleste maskinene selges.

Konklusjon

Razer Blade 14 er en sjarmerende liten slyngel av en bærbar. Bak det diskré ytret gjemmer det seg krefter som man ikke får maken til i denne størrelsen. Hvis du trenger regnekraft og spesielt grafiske muskler som kan tas med over alt, er det vanskelig å finne en direkte konkurrent. Det koster å være med i denne klassen, men sett i forhold til ytelsen virker prisen på ingen måte urimelig. 

Superstabilt hjemmenettverk

Har du en større bolig og trenger mer enn en enslig ruter for å få full dekning, er et maskenettverk (mesh-nettverk) helt nødvendig for at smarthjemmet skal funke. Dette er et nettverk som er utvidet med flere trådløse satellitter (noder) som kan plasseres der du normalt har dårlig dekning, og dermed forlenge nettverket. Alle tilkoblede produkter fungerer da i et felles nettverk, som er nødvendig i et smarthjem.

Selve oppkoblingen av nettverket går meget enkelt. Last ned Orbi-appen til mobilen, koble hovedruteren til hjemmesentralen eller til din eksisterende ruter (da må du kanskje sette Orbi-en til AP-modus i innstillingene), gjør omstart på hjemmenettverket og skann QR-koden under Orbi-ruteren. Deretter settes noden på strøm der du ønsker den, skann så QR-koden på denne. Vipps, så har du et mesh-nettverk. Sånn mer eller mindre.

Netgear Orbi AX4200 er et kostbart mesh-nettverk, mange vil nok til og med si dyrt. Men det har sine grunner. Hvis du bor på mer enn 150 kvadratmeter og forventer å få fibernett-hastighetene du betaler for jevnt fordelt over hele hjemmet, så holder det ikke med de billigste systemene. De er mindre stabile, og hastigheten dropper som en stein når du kommer utenfor dekningen til hovedenheten.

Orbi AX4200 er et meget stabilt system, som faktisk gir hastighetene man forventer – og det over et stort område. Etter opplevelsen med topakningen RBK752 kontra den rimeligere trepakningen Nighthawk MK63 av samme produsent, vil jeg faktisk anbefale å gå for AX4200- systemet. Alternativet er å kjøpe et rimeligere system, bli skuffet, og deretter bruke timevis på å nok en gang koble alle produktene fra ett hjemmenettverk til et nytt. For, ja, du kommer før eller senere til å ville oppgradere fra noe middelmådig til noe bra. Jeg vet det, jeg har vært der.

Drømmemaskin til de kreative

Som flere andre har Asus de siste par årene fått øynene opp for de såkalte digitale kreative: grafikere, videofolk og 3D-animatorer som har bruk for superraske maskiner med grafikk i tungvektsklassen. Men som ikke har lyst til å kjøpe en gaming-PC.

Asus ProArt Studiobook 16 er slank og lett nok til å ha med i vesken på pendlerturen eller til kundemøtet. Men kraftig nok til krevende kreativt arbeid. Kabinettet er frest ut i et stykke av en sortanodisert aluminiumslegering, og den ganske store maskinen veier kun 2,4 kg.

Skjerm i særklasse

Og så er det skjermen. Det er ganske enkelt en av de aller beste skjermene vi har sett på en bærbar maskin! Bilder står fargedype og Kodachrome-vibrerende på en måte som får samtlige andre skjermer i nærheten til å virke matte og grå. Det er en OLED-skjerm med en oppløsning på 3840 x 2400 piksler. Og i full 100 prosent DCI-P3 filmindustrikvalitet samt Pantone-validert. Med et sortnivå mørkere enn baksiden av månen.

Profesjonelle grafikere krever to ting: presisjon – det leverer skjermen glimrende – og hastighet. Og med en åttekjerners AMD Ryzen 9-prosessor, gavmilde 32 gigabyte RAM og et Nvidia RTX 3070-grafikkort har Studiobook 16 mer regnekraft enn de fleste stasjonære maskiner.

Konklusjon

Målt etter egne målinger er Asus ProArt Studiobook 16 en virkelig lekker maskin til grafisk produksjon. Det er rikelig med regnekraft, og skjermen er så fargerik og lekker å se på at man får lyst til å slikke på matbildene på Facebook. Skruknappen Asus Dial og den kombinerte touchpad-en og tegneplaten er oppfinnsomme innslag, som for noen kan gjøre produksjonen mer effektiv og behagelig.