TEST: Burson Conductor GT4

Jeg testet den første Burson Conductor tilbake i 2013. Den gangen var kombinasjonen av DAC, kraftig hodetelefon­forsterker og forforsterker i én boks noe av det kuleste jeg hadde sett. Prisen var 14 000 kroner. Det var jo selvsagt penger, men kunne lett rettferdiggjøres.

Det er gått tretten år siden den gang. Tre generasjoner med Conductor har kommet og gått, før den hittil beste GT4. Vel, hvis du ser bort fra Conductor Voyager, som Burson har plassert helt på toppen av hierarkiet.

Conductor GT4 har samme krefter som 3X Grand Tourer, men blant annet med forbedret DAC-seksjon, strømforsyning og kjølesystem. Resultatet er en forsterker som er et godt hørbart steg opp.

Tre pakker å velge mellom

Conductor GT4 selges i tre varianter. Standard-pakken inkluderer V6 Vivid-opamper og standard strømforsyning. Deluxe hever dette til V7 Vivid-opamper og Bursons Super Charger 5A. Max-pakken topper det hele med den GaN-baserte Fusion Core-strømforsyningen — samme type som selges separat for 13 500 kroner. Jeg har for anledningen fått teste både med og uten Fusion Core.

Valget av opamper er ikke uviktig. V7 Vivid-opampene, som Burson har utviklet selv og som er basert på diskrete transistorkretser, låter mer åpent og luftig enn V6-versjonene. Jeg hørte dette tydelig da jeg testet Soloist 3X GT med de medfølgende Classic-opampene. V7 Vivid er et steg opp, og i Deluxe- og Max-pakken sitter de altså i fra starten.

Ny DAC-arkitektur

Den viktigste tekniske endringen fra 3X GT er hvordan de to ESS9038Q2M DAC-brikkene brukes. I forgjengeren jobbet begge brikkene om hverandre på begge kanaler. I GT4 håndterer én brikke venstre kanal og én håndterer høyre — med egne strømforsyninger til hver. Dette gir lavere kanalblødning, høyere dynamisk rekkevidde og bedre kanalseparasjon. Som igjen resulterer i et bredere og mer presis­t lydbilde.

USB-inngangen har fått en ny XMOS XU-316-brikke, som støtter DSD512 og PCM opp til 768 kHz. Forsterkerdelen er hentet rett fra Soloist GT, med seks Max Current-strømforsyninger som forsyner hver sin egen, separate del av kretsen. Strømmen filtreres gjennom sju Silent Power-filtre.

Klasse A-biasing på 100 watt i hvile betyr at forsterkeren utvikler mye varme, mens den yter 10 watt ut i 16 ohm eller 1 watt i 300 ohm gjennom 4-pins XLR. Det er mye kraft.

Design og tilkobling

Kabinettet er frest i aluminium, og ser akkurat like bra ut som det har gjort de siste generasjoner: Minimalistisk og ryddig, med ribber på toppen som fungerer som ekstra kjøleflater. Den kobberfargede volumknappen er et nytt element, og føles godt i hånda med passende motstand og null slark.

Foran finner vi 4-pins XLR, 6,3 mm jack og 3,5 mm headset-jack med mikrofon — nyttig for gaming. Baksiden er fullpakket med USB-C, optisk, koaksial, Bluetooth-antenne, to par RCA inn, to par XLR inn, RCA og XLR forforsterker ut. Pluss en dedikert subwooferutgang. Interessant nok byr den på en modus der hodetelefoner og subwoofer kan spille samtidig. Genialt for de som vil kjenne musikken i kroppen mens de bruker åpne hodetelefoner. Håper du er aleine hjemme …

Viften som preget både Conductor 3X GT og Soloist 3X GT er borte. I GT4 sitter i stedet to små og svært stillegående vifter på toppen av transistorene inne i kabinettet. Jeg kan ikke si jeg hørte dem, verken med eller uten musikk.

Lyden av Conductor GT4

Conductor GT4 låter knallbra ut av esken. Audeze LCD-5 drives med en presisjon og stramhet som får frem alle finessene i musikken. Kate Bush’ Running Up That Hill fra Hounds of Love har den typiske 80-talls-produksjonen med lag på lag av synth og trommemaskin, men med den herlige stemmen i fokus. Her skiller GT4 mellom hvert enkelt lag uten å miste grepet om totalen: Vokal, gitar og bass sitter nøyaktig der de skal, på denne 80-tallsmiksen med digitale enkeltinstrumenter i et analogt-lydende lydlandskap.

Sennheiser HD 800 S er kjent for å avsløre svake forsterkere. Med Conductor GT4 får de mer basse­energi enn med de fleste konkurrentene, og det hjelper mye på totalopplevelsen. Akkurat disse hodetelefonene mener jeg likevel kunne hatt godt av en EQ for å legge til litt ekstra energi i bassen. Et lite savn hos Conductor GT4. Neumann NDH 30, som kan virke litt snille med svakere forsterkere, kommer frem med glimrende fraspark og viser seg fra sin mest dynamiske side. Burson-forsterkeren er nærmest utømmelig, noe som kler disse godt.

Sony MDR-Z1R elsker effekt, og Conductor GT4 tar jobben på strak arm. Bassrytmene i Lordes Royals låter dypt og kontrollert, med den rette blandingen av fysikk og oppløsning i mellomtonen.

Audio-Technica ATH-ADX5000 er på mange måter den vanskeligste testen. De er lette, ekstremt avslørende og kan bli trettende med forsterkere som legger til skarphet i diskanten. Det gjør ikke GT4. Diskanten er luftig uten å bli aggressiv, og hodetelefon­ene yter sitt absolutte beste.

Fusion Core gjør en merkbar forskjell

Med Fusion Core-strømforsyningen senkes støygulvet ytterligere. Det gir seg utslag i en mørkere bakgrunn, bedre bass­kontroll og en generell ro over lyden som er vanskelig å sette finger på, men lett å høre. Det er som om musikken puster litt mer fritt, selv om effekten ikke øker.

Jeg merket det tydelig på Patricia Barbers Use Me fra albumet Companion: kontrabassen til Eric Montzka låter normalt rikt og fyldig, så også her – og med Fusion Core kommer klangfargene enda bedre frem, med bedre stopp/start av strenganslagene. Pianoet til Barber selv sitter midt i lydbildet med masse luft rundt seg.

Lavere støygulv betyr også at GT4 funker bedre med følsomme hodetelefoner enn som var min erfaring med Soloist 3X Grand Tourer. Som jeg også vil regne med gikk for Conductor 3X Grand Tourer. Det er fortsatt ikke perfekt med de aller mest følsomme IEM-ene på høy gain, men hvem trenger vel høy gain på ørepropper? På lav gain er susingen knapt hørbar, og ikke-eksisterende gjennom planmagnetiske og dynamiske hodetelefoner av full størrelse.

Konkurrenter

Naim Uniti Atom HE er en naturlig sammenligning. Den har innebygd DAC, strømming med app og kompakt design. Den låter meget bra og er brukervennlig, men den har ikke den samme kraften eller kontroll­en som GT4 når du putter på skikkelig tungdrevne hodetelefoner. GT4 tar en annen kurs: mer kraft, mer fleksibilitet, men ingen innebygget strømming. Du trenger en ekstern kilde.

Sennheiser HDV 820 sitter i samme prisklasse med DAC inkludert, men den er i en annen liga kraftmessig. Sennheiseren har også veldig høy utgangsimpedans og passer derfor dårlig med planmagneter. GT4 er totalt sett bedre.

Konklusjon

Burson Conductor GT4 er det beste jeg har hørt fra de australske ingeniørene hittil. Det sier litt, for jeg elsker Soloist 3X Grand Tourer, og er sikker på at Conductor av samme generasjon gjør samme nytte. Ny DAC-arkitektur med én brikke per kanal, stillegående aktiv kjøling og vesentlig lavere støygulv enn forgjengerne uansett GT4-versjonen til et ekstra steg opp.

Forsterkeren driver absolutt alle hodetelefoner jeg testet med full kontroll, og får frem mer av musikken enn det meste i klassen. 42 000 kroner for basisversjonen er mye penger, enda mer for Max-pakken med den største strømforsyningen. Men med en så bra high-end lydkvalitet og DAC, hodetelefon­forsterker og forforsterker i ett, må man kunne snakke om valuta for pengene her. Og det får du. Knallbra.