TEST: Technics SL-1500CS

Etter at Technics våknet til live igjen i 2014 etter en lengre tids dvale og noen år senere relanserte 50-årsjubileumsmodellen SL-1200GAE, holdt man steinhårdt fast ved opprinnelsen SL-1200 og dens legendariske DJ-status, ved å beholde ikke bare (grunn)betegnelsen, men også stroboskoplampen og pitchkontrollen for å justere hastigheten. Alt annet var ytterst forfinet, og de første spillerne henvendte seg helt klart mer mot hifi-entusiaster enn DJ-er, ikke minst med tanke på den betydelig høyere prislappen sammenlignet med originalen.

Den første spilleren som droppet disse DJ-finessene var SL-1500C, som kom ut på markedet for cirka syv år siden. En rendyrket hifi-spiller, men ikke bare det: svært lett å bruke og så nær plug’n’play man kan komme. Ikke bare på grunn av den forhåndsmonterte, velrenommerte innstegspickupen 2M Red fra Ortofon, men også fordi spilleren ble levert med innebygd RIAA-trinn, med alt hva det innebærer. Kort oppsummert innebærer det at spilleren kan kobles direkte til forsterkerens linjeinngang, et par aktive høyttalere eller til og med en Bluetooth-høyttaler for den som har lyst og skaffer en RCA- til 3,5 mm-kabel.

Denne spilleren finnes fortsatt i sortimentet, men i vår kom en forbedret og forfinet variant i SL-1500CS, der S står for Superior. Den største forskjellen sammenlignet med opprinnelsesmodellen er at den nye modellen har fått selskapets Delta-Sigma-teknologi (ΔΣ-Drive), opprinnelig hentet fra Technics forsterkere og JENO Engine-teknologien. Tidligere spillere som har fått denne teknologien omfatter de dyrere modellene SL-1200/1210GR2 (2023), SL-1300G (2024) samt sist, men ikke minst, den limiterte SL-1200/1210GME (2025), angitt i prisrekkefølge, nedenfra og oppover.

 

Delta-Sigma-Drive

Den jernkjernefrie (coreless) konstruksjonen har siden relanseringen i 2016 allerede eliminert den klassiske kuggingen (cogging) mekanisk, som normalt oppstår hos «vanlige», direktedrevne spillere med jernkjerner. Delta-Sigma-Drive tar over der den mekaniske løsningen slutter: ved å generere motorens drivesignal via deltasigma-modulering (samme høypresisjon 1-bits D/A-teknikk som i Technics forsterkere) reduseres de gjenværende, svært fine rotasjonsujevnhetene i selve styresignalet – feil som ligger under oppløsningen på tradisjonelle wow-and-flutter- og S/N-målinger.

Ellers er det meste likt hos SL-1500CS. De mest åpenbare endringene ellers er den nye, metallgrå finishen og den mer miljøvennlige emballasjen med bare kartong. En liten kuriositet er at prisen for SL-1500CS er den samme som for SL-1500C ved introduksjonen. Det som allerede er sagt om opprinnelsesmodellens utstyr, pickup og innebygde RIAA gjelder altså også SL-1500CS, i likhet med den S-formede tonarmen i aluminium med lett justerbar VTA (Vertical Tracking Angle) med opptil 6 mm samt den støpte aluminiumtallerkenen med dempende gummibelegg og til slutt en solid gummimatte øverst. Også her er chassiset støpt i ABS-plast med glassfiber og avsluttes med fjærende, justerbare føtter. En finesse verdt å nevne er det automatiske armløftet når platesiden er ferdigspilt, som kan slås på og av på baksidenes innfelte kontaktpanel.

Der velger du også om du vil bruke det innebygde RIAA-trinnet eller ikke. Det finnes to separate par RCA-kontakter for formålet, men det er også viktig å huske å også veksle bryteren til riktig posisjon. Hvis ikke, aktiveres/strømsettes ikke RIAA-trinnet, og motsatt: hvis du tenker å bruke linjeutgangen og glemmer vippebryteren i RIAA-posisjonen, blir det store, høye og vanskelig å overse forstyrrelser!

Komplett utstyr

På utstyrslisten finnes det meste man kan tenkes å trenge: strømkabel, signalkabel inkludert jord, singleadapter og transparent pleksiglassdeksel med den stilskapende bulen over tonarmsfestet lengst bak til høyre. Og en liten ekstravekt for tyngre pickuper. Det jeg skriver om plug’n’play her ovenfor gjelder virkelig også her, og du har musikk fra høyttalerne i løpet av minutter fra spilleren er pakket ut. Du må velge om du vil bruke den innebygde RIAA-enheten eller ikke, legge på tallerkenen og skru fast SME-festet med den forinstallerte pickupen på tonarmen. For å stille inn riktig nåltrykk på 1,8 gram flytter du motvekten på tonarmen til den svever fritt over platespilleren (vær bare forsiktig med nålen!), deretter vrir du bare den indre skalaringen til null (0) før du griper «hele pakken» og vrir den til 1,8! Og det blir faktisk en nær på helt korrekt vektinnstilling via den egne skalaen på motvekten, det skiller definitivt ikke mer enn 0,1 gram sammenlignet med å stille inn nåltrykket med en elektronisk nålvekt. For å kunne evaluere den nye spilleren på best mulig måte fikk den møte opprinnelsesmodellen SL-1500C i en liten duell.

Ingen lynraske bytter

Det tar, tross alt, en stund å bytte spiller, så det blir ingen virkelig superkjappe a/b-sammenligninger, men den nye SL-1500CS-spilleren spiller mer og litt dypere bass og generelt mer stabilt, men fremfor alt synes jeg følsomt og drivende, mer rytmisk korrekt og dermed morsommere og mer engasjerende. Jeg vet jo at forskjellen skal ligge i en (enda) mer stabil gang, og jeg synes jeg hører at det merkes i den musikalske flyten. Ganske store forskjeller, vil jeg si, likevel, til tross for at prisforskjellen ikke er så stor (20 %) og at spillerne ellers er nær på identiske. Og det virker som om Delta-Sigma-oppgraderingen gjør enda større forskjell på dette nivået, der tallerkenen er lettere sammenlignet med de dyrere modellene, noe som i seg selv gir en jevnere gang.

Rent tonalt er de selvsagt nær på helt identiske, når jeg fremfor alt sammenligner sammen med Sophie Zelmanis pent elbass- og akustisk gitardrevne My fra favorittplaten «Time to Kill». Ikke minst audiofilt, i likhet med alle hennes innspillinger sammen med arrangøren og produsenten Lars Halapi. Det innebygde RIAA-trinnet gjør en helt klart godkjent jobb, og hvis man ikke har noe innebygd i forsterkeren duger det godt til «daglig bruk», men det blir absolutt mye bedre når jeg kobler over til separate S2 fra Pro-Ject, som gir mer stringens og stabilitet til gjengivelsen, sin diminutive størrelse og ikke altfor høye pris til tross, og med det fortsetter jeg å spille enda en hifi-perle: Smooth Operator med Sade fra «Diamond Life» og tidstypisk slapp 80-tallsvinyl, der drivet og følelsen kommer frem som seg hør og bør.

Godt driv

SL-1500CS formidler drivet også med annet hifi-godis, som Paul Simon-LP-en «There Goes Rhymin’ Simon», men også en litt mer rotete, men like utfordrende innspilling som «Trust» med Elvis Costello and the Attractions, som får nødvendig fart og sortering i det rotete og iblant ganske overbelastede lydbildet.

Det separate RIAA-trinnet forblir tilkoblet når jeg til slutt bytter tilbake fra nye, oppgraderte SL-1500CS til «gamle vanlige» SL-1500C, og inntrykkene blir omtrent de samme med Jackson Brownes klassiske Running on Empty på de to platespillerne. Musikken gjengis litt mer rotete, uklart og mer ufokusert, med mindre driv og attack, når opprinnelsesmodellen tar over. Tonalt er de to spillerne selvsagt ganske like, men jeg synes likevel det var litt mer bass og fylde med den nye SL-1500CS-modellen tilkoblet anlegget, begge med den fineste av Audio-Technicas nye MC-pickuper, AT33xMLB, for maksimalt, lydlig utslag ved denne aller siste a/b-sammenligningen (gruppetest av den nye AT33x-serien er på gang).

Noe som med ettertrykk viser at den klarer å håndtere også finere pickuper enn den forhåndsmonterte arbeidshesten 2M Red fra Ortofon, også MC-modeller. Men da må du også skaffe eller allerede ha tilgang til en separat eller innebygd grammofon-forsterker (RIAA) som håndterer MC-pickupenes betydelig lavere utsignal.

 

Konklusjon

Som du kan lenke til og se her på siden, var allerede opprinnelsesmodellen SL-1500C svært bra, noe Lasse Svendsens test fra 2019 med ettertrykk viser. Den finnes fortsatt i sortimentet, men jeg kan mene at den 20 %-ige prisøkningen for å i stedet få nye SL-1500CS er svært godt investerte penger, om enn man selvsagt må trekke sin personlige grense et sted. Men hvis den ligger i nærheten av de pengene som kreves her, bør du slå til. Den henvender seg til både vinyl- og generelt musikkinteresserte nybegynnere og mer avanserte brukere, da den meget godt kan brukes med bedre pickuper og separate RIAA-trinn. Konkurrentene som Lasse listet opp for opprinnelsesmodellen SL-1500C er i stor grad de samme for SL-1500CS, og det er bare velrenommerte, remdrevne spillere som gjelder: Rega Planar 6 og Pro-Ject The Classic Evo, som den heter i dag, for bare å nevne to av de aller sterkeste kortene i prisklassen. Men spørsmålet er om ikke Technics SL-1500CS troner aller høyest på tronen, ikke minst hvis man veier inn prisverdi.