TEST: Burson Audio Soloist 3X Grand Tourer

Australske Burson Audio har vært kjent for sine hodetelefonforsterkere i drøyt ti år. Både med og uten DAC innebygget. Og der hvor enkelte konkurrerende hodetelefonforsterkere kanskje er litt forsiktige på kraft (Questyle og Marantz, jeg ser på dere), så har Burson aldri manglet dette.

Vi elsket den første Soloist og likte også godt Conductor, hvor den største forskjellen var at sistnevnte hadde innebygd DAC. Men siden vi likte forsterkerdelen bedre enn DAC-delen, stakk Soloist seg frem som det beste kjøpet av de to.

Kraftpakke

Nå har Soloist etter hvert rukket å komme i sin tredje generasjon, her finnes det dessuten to utgaver. Den «vanlige» Soloist 3X Performance med 4 heftige watt balansert i 32 ohm, og den du skal få lese om her. Nemlig den nye Grand Tourer-versjonen  – som dobler effekten! Og ikke bare yter den 8 watt i 32 ohm: dropp impedansen til 16 ohm, og GT-forsterkeren byr på 10 spinnville watt! I motsatt ende har den 3,8 watt å rutte med i 100 ohm og dessuten 640 milliwatt i 300 ohm. Tallene tyder på at vi har med en svært kapabel kruttpakke å gjøre her.

Forresten, alle disse tallene er i balansert drift med 4-pins XLR ut. Den «vanlige», ubalanserte hodetelefonutgangen har halvparten av kraften ut, men det er fremdeles mye mer enn verken du eller hodetelefonene dine noensinne kommer til å trenge.

Jeg har faktisk testet den nydelige Burson Soloist 3X GT i mange måneder nå, og har derfor hatt veldig god tid til å bli kjent med den. Andre forsterkere har kommet og gått, men denne har i over et halvt år vært en del av mitt faste arsenal, ved siden av Auralic Taurus og Sennheiser HDV 820. Stort sett har Hegel HD30 stått for den digitale signalbehandlingen.

Utskiftbare deler

Soloist 3X GT har totalt seks opamper, tre pr. kanal. Disse er av Bursons nyeste type, og heter V6 Vivid. Med i esken følger også seks andre, av typen V6 Classic. Disse kan du selv bytte til, dersom du ønsker å endre lydsignaturen i forsterkeren. Vivid er ifølge Burson kanskje er verdens beste opamper, men her har du altså muligheten til å eksperimentere.

NB! Du må skru opp chassiset med medfølgende unbrako-nøkkel, deretter påse at hver eneste opamp settes i riktig retning. Det er nemlig mulig å montere dem feil vei, og da ryker de tvert, straks forsterkeren slås på. Dette er med andre ord ikke for nybegynnere, og jeg forstår ærlig talt ikke at Burson har sånn tiltro til sine kunder, at de velger å gjøre disse delene bruker-utskiftbare. Men det er i det minste en interessant detalj, og litt gøy å kunne teste frem og tilbake. Her kommer en aldri så liten plottblotter: det låter best med de som sitter i fra før.

Tre gain-steg

Den kraftige Soloist 3X Grand Tourer har tre steg med gain, ut ifra hvor mye strøm hodetelefonene trenger. I de fleste tilfeller kan du trygt la den stå på Low, mens litt mer tungdrevne saker gjerne foretrekker Medium for å blomstre skikkelig. Jeg har personlig aldri testet noen klokker hvor jeg har følt behovet for å sette forsterkeren til High.

Vi må snakke om viften

Det er én ting man straks legger merke til på det vakre beistet av en forsterker. Det avrundede aluminiumchassiset har spiler, som gir innsyn til forsterkerens ryddige innside. Og her legger man merke til en stor vifte på innsiden. En massiv PC-vifte. Typen som gamere kjenner til.

Heldigvis er viften fra Noctua, og er blant de aller stilleste i sitt slag. Burson har jobbet mye med å få det aktive kjølesystemet så stille som mulig, og de hevder at de har fått den til et nivå hvor man ikke hører den. Fordi de fleste rom har en egenstøy på rundt 30 dBA, mens viften i Burson-forsterkeren puster med et støygulv på mindre enn 25 dBA.

Jeg skal ikke utfordre disse tallene, men la oss ikke late som: viften er hørbar. Riktignok legger man ikke merke til den når man spiller musikk på vanlig lydnivå, men med åpne hodetelefoner trenger det konstante vindpustet gjennom stille passasjer. Jeg skulle derfor ønske at den hadde progressiv styring, hvor den kun ble påslått når man trenger den. I stedet spinner den hele tiden mens forsterkeren er påslått.

Støygulv

En annen ting jeg biter merke i, med gain-svitsjen ett hakk opp fra laveste trinn, er at forsterkeren har et hørbart støygulv. Med lav gain har den knapt hørbar susing gjennom medium lettdrevne hodetelefoner, men denne blir mer hørbar på nivå medium. Bytt så til høy gain, og susingen grenser til det sjenerende. Denne bør med andre ord kun brukes, om du har hodetelefoner med svært lav følsomhet. Som for eksempel HiFiMAN HE6.

Hørbart støygulv er stort sett bare et problem med veldig lettdrevne hodetelefoner, deriblant ørepropper. Susingen er for eksempel ingen problem med verken markedsreferansen Sennheiser HD 800 S eller min favoritt Audeze LCD-5, men blir derimot i overkant gjennom proppene Sennheiser IE 900 – og det selv med gain satt til Low.

Høyoppløst kruttønne

Med musikk gjennom klokkene er det ingen tvil om at Soloist 3X GT ikke er som andre forsterkere. For, du verden, for en kraft og kontroll! Audeze LCD-5 drives med sånn kontroll og stramhet, at jeg knapt kunne bedt om en bedre match. Billie Eilish’ Lost Cause er et glimrende eksempel på en låt som både har en dynamisk, stram og dyp bass, og som dessuten har masse luft. Og dessuten en nær og varm vokal.

Her har produsenten (Billies bror) lekt seg masse, blant annet ved å legge hvert andre basstrommeslag i motfase. På den måten trekker basstromma seg langt ut på sidene for hodet. Denne effekten blir så klar og tydelig med Burson-forsterkeren, at jeg lurer på om jeg noensinne har hørt det så tydelig før. Noen gode forsterkere kan få frem de små men viktige detaljene her, andre legger mer vekt på rytmene og energien. Men få om noen forener begge ekstremiteter på en så overbevisende måte som Soloist 3X GT.

Jazzsanger Patricia Barber har sjeldent lått så bra som her. Den varme sødmen i mellomtonen som vel må sies å kjennetegne stemmen hennes, kommer frem i godt monn, samtidig som cymbalene danser fjærlett i luften. Og for en kontrabasslyd! Det nærmest gløder av den.

Sennheiser HD 800 S får også virkelig svingt på seg, om det er det du vil. De har dypbass, men den kommer ikke veldig godt frem med alle forsterkere. Men med Burson kommer bassen, og jeg forstår hodetelefonene bedre når man putter skikkelig muskelkraft på dem. En vanvittig dynamikk, de kan dras så langt man bare orker – mye lenger enn de planmagnetiske LCD-5. Det eneste jeg savner hos Burson er kanskje en tonekontroll, for jeg skulle gjerne justert ørlite mer bass i HD 800 S.

Varm lyd, men ikke som rørforsterkere

Jeg kunne latt meg friste og si at Soloist 3X Grand Tourer låter som en forførende rørforsterker. Men det ville vært løgn. For Burson-forsterkeren har så mye bedre kontroll på kjappe transienter enn noen rørforsterker jeg har hørt. Og med et luftig lydbilde som strekker seg langt utover på siden av ørene.

Opamp-bytte

Jeg måtte selvsagt prøve å bytte opampene fra Vivid som sitter i, til Classic som følger med. Da blir lyden ørlite varmere og fyldigere i mellomtonen, kanskje, men lydbildet krymper i størrelse, og bassen har ikke samme kontroll. Den gir kanskje inntrykk av å være større og mer fysisk til å begynne med, men det handler nok mer om Classic-opampene er litt tregere enn Vivid, som gjør at bassen oppleves som fetere og dermed kanskje også større. Men du trenger bare skru opp lyden litt for å høre at bassen låter bedre med Vivid.

For min del hadde ikke Classic-opampene noe spesielt å by på, som ikke Vivid fikset bedre. Med andre ord: jeg ville ikke styrt med det. Bare la forsterkeren stå, og la de overflødige opampene ligge pent nede i esken sin.

NB! Jeg klarte selvsagt å brenne noen av opampene da jeg byttet tilbake, siden jeg ikke passet godt nok på retningen …

Subwoofer?

Som veldig mange andre hodetelefonforsterkere kan også denne brukes som forforsterker, og den har til og med fjernkontroll for anledningen. Litt spesielt er det likevel at den har subwooferutgang. Men enda mer spesielt er at subwooferen kan være aktiv sammen med hodetelefonutgangen!

For det eneste du mangler når du lytter gjennom hodetelefoner, det er jo å kjenne musikken fysisk på kroppen, som man gjør med store høyttalere. Er du gal nok, kan du jo koble til en subwoofer – eller en rumperister (Buttkicker?) – og spille sammen med hodetelefonene. Og få en ekstra dimensjon i musikken.

Jeg må ærlig innrømme at det har jeg ikke prøvd, men det ville garantert vært like fantastisk for brukeren, som det ville vært plagsomt for folk rundt.

Konkurrenter

Auralic Taurus, som var i samme prisklasse da den var i salg, er oppgitt med omtrent halvparten av effekten til Burson-forsterkeren, men er likevel en kraftig sak. Dessuten har den ingen vifte, som absolutt kan være en fordel.

Likevel. Burson-forsterkeren er både kraftigere, med mer overskudd når man spiller høyt, og dessuten med bedre oppløsning i toppen. Taurusen kan oppfattes med en litt grovkornet diskant på enkelte hodetelefoner, hvor Soloist 3X GT har en mye mer finmasket og luftig presentasjon. Og et større lydbilde.

Sennheiser HDV 820 koster også omtrent det samme som Burson-forsterkeren, men siden du også får DAC i tillegg med HDV 820, så ville den vært et langt bedre kjøp om den var like god. Det er den ikke. Sennheiseren låter veldig fint, og den har grei dynamikk. Men den låter litt kjedeligere og «snillere», og har er ikke i nærheten av samme kraft.

Da er Naim Uniti Atom HE mer spennende. Også her får du innebygd DAC og dessuten meget brukervennlig strømming med app. En supermoderne hodetelefonforsterker, som også låter helt utmerket. Opp til den blir kortpustet har den en vanvittig hurtighet og trøkk, men den sier stopp tidligere enn Burson. Og har ikke like stor dimensjon på rommet i lydbildet.

Konklusjon

Burson Audio Soloist 3X GT er en superhabil hodetelefonforsterker, som har en nærmest utømmelig mengde krutt, kombinert med en oppløsning som gjør at musikken flyter på luftigste vis. Alt låter «riktig», og forsterkeren har en vanvittig kontroll uansett hvilke hodetelefoner den får bryne seg på.

Vivid-opampene som sitter i forsterkeren låter enda bedre enn Classic-variantene som følger med og som du kan bytte til. Det er egentlig ingen vits, er min påstand. Du får mer luft, mer rom, og en bedre kontrollert bass med Vivid-opampene.

Med alle disse gjetordene lurer jeg likevel på om ikke GT-forsterkeren blir litt overflødig om du ikke har svært tungdrevne hodetelefoner. Kjøper du lillebror Soloist 3X Performance, så får du også plenty med kraft, uten noen vifte. Trenger du en med DAC i tillegg, så koster Conductor 3X Grand Tourer bare 3500 kroner ekstra. Da får du, frekt nok, også Bluetooth!