TEST: Marantz CD 70

Timingen kunne ikke vært bedre. Med et CD-marked som er på vei opp, kommer Marantz CD 70 som bestilt for alle som ikke finner en vellydende spiller til en lav pris.

Veksten i CD-markedet har ikke vært så sterk på snart 40 år, og hvis man legger til alle de millioner med CD-er som er solgt siden formatet debuterte i 1982, så skjønner de fleste at det alltid vil være CD-spillere å få tak i.

I den lavere enden av prisskalaen har utvalget lenge vært beskjedent. Marantz har til nå hatt den tilårskomne CD6007 i budsjettklassen. En fin-fin-spiller, men ikke i nærheten av nivået til den litt dyrere Marantz CD 60, som er vår absolutte favoritt i den lavere prisklassen.

Marantz CD 70

Den nye CD 70 erstatter den utgående CD6007, og koster bare litt over halvparten av en CD 60, men det skulle man ikke tro når man hører spilleren.

Marantz CD 70 har fått det samme moderne designet som CD 60, og de dyrere modellene opp til SACD 30n. Spilleren er også mer solid bygget enn CD6007, og ser mye dyrere ut enn den faktisk er. 

Spilleren er ny også på innsiden, og har fått en moderne 32-bits digitalkonverter, med en oppgradert masterklokke som senker jitterstøyen enda mer. 

Den har et par analoge utganger, og to digitale utganger for tilkobling til ekstern DAC, og på fronten har den også en dedikert hodetelefonutgang, som drives av Marantz egne HDAM-SA2 forsterkermoduler.

På venstre side er det en USB-inngang for musikk på minnepinne i formater blant andre FLAC, DSD og ALAC. Det er ingen tilkobling til nettverk her, eller digitale innganger – og CD 70 spiller ikke SACD-er. 

Men bortsett fra det er det fint lite noen vil savne i en CD 70.

Den medfølgende fjernkontrollen, som også styrer en Marantz forsterker, har taster for å dempe lyset på skjermen, og her kan man velge mellom to digitale filtre som endrer sampleprofilen og lyden. Men bare bitte litt, prøv selv.

Det er også på fjernkontrollen man justerer gain til hodetelefonen i tre trinn, og den kan også brukes til å slukke de digitale utgangene, for å fjerne potensiell støy på innsiden.

Marantz HDAM-moduler

Hvilket leder oss til Marantz velkjente HDAM SA2-modulene, som sitter på de analoge utgangene, og er laget spesielt for lineær gjengivelse med ekstremt lav forvrengning, og bedre undertrykking av støy.

Spillerens digitale domene kretser rundt en ES9020Q 32-bit/768kHz D/A-omvandler, som støtter PCM og DSD, og musikk via USB-inngangen samples med 24-bit/192 kHz av den samme DAC-en.

Under en samtale med noen av Marantz ingeniører fortalte de oss hvordan de lytter seg frem til de beste komponentene. Yoshinori Ogata, som er Sound Master for Marantz-produkter, viste hvordan de byttet for eksempel transistorer og kondensatorer for å tune lyden fra spesielt forsterkere, men også CD-spillere.  

Det gjelder i høy grad Marantz dyreste produkter, men den samme fremgangsmåten og filosofien gjelder også for de rimeligere produktene.

Bunnsolid lydkvalitet

Det merkes også i denne prisklassen. Marantz-spilleren leverer et oppsiktsvekkende åpent og oppløst lydbilde, med et mer solid grep om dynamikken i bassen, enn vi er vant til fra så rimelige CD-spillere.

Jeg vil påstå at den ligger skremmende tett opp til lydkvaliteten man får fra den dyrere CD 60. Som dog har et strammere grep om bassen, og er enda mer oppløst, men forskjellen er ikke stor. Lydbildet brettes ikke ut på samme måte som i en TEAC VRDS-701, og det har heller ikke samme dybden. Men så er prisforskjellen ikke ubetydelig.

Det smeller godt i mellomgulvet av bassen på Sades Soldier of Love, og man kjenner trykket fra basselementene på Kari Bremnes Spor. Samtidig klarer den fint å fokusere på vokalen, og instrumentene får god plass i lydbildet å boltre seg på. 

De florlette tonene fra Scarlattis pianosonate K 406 i C-dur, lyder uanstrengt og klart. Klaverets dybde kommer godt fram, og det er ingen ting å sette fingeren på. Prisklassen vi er i, tatt i betraktning. Spilleren er en CD-spiller for all slags musikk. Den favoriserer ingen sjangre eller innspillinger, og det er en ubestridt kvalitet.

Blant de to digitale filterinnstillingene, foretrekker jeg nummer 1. Da lyder spilleren nøytralt, åpent, og dynamisk. Mens filter nummer 2 demper impulser og diskanten en del, og egner seg egentlig bare til innspillinger som lyder for skarpt over anlegget.

Spillerens innebyggede hodetelefonutgang fungerte utmerket på Sennheiser HD 660S2 på 300 Ohm, men også på Beyerdynamics lukkede DT 770 PRO X på 48 Ohm. Med muligheten til å stille gain, er hodetelefonutgangen mer fleksibel her enn på mange andre CD-spillere.

Konklusjon

Marantz CD 70 er en ny CD-spiller i budsjettklassen som erstatter CD6007. Den har et moderne design, solid konstruksjon og avansert teknologi, inkludert en 32-bits digitalkonverter og HDAM-SA2 forsterkermoduler. Spilleren leverer en imponerende lydkvalitet med et åpent lydbilde og god bassgjengivelse, og den er allsidig nok til å håndtere alle musikksjangre.