TEST: Buchardt Audio S400 MKII

Danske Buchardt Audio er et lite høyttalerselskap som i flere år bare besto av stifteren Mads Buchardt. Likevel har Mads og kompani gjennom snart 10 år lykkes med å selge høyttalere globalt. Oppskriften har vært lave priser i forhold til ytelsen, blant annet takket være direkte postordresalg uten distributører. Det gjør det litt vanskeligere å høre dem på forhånd, men selskapet tilbyr fri frakt og 30 dagers fri returrett – over alt på kloden.

Buchardt Audio S400 MKII er en oppdatert utgave av S400, som vi tidligere har testet. Men da det angivelig er gjort store forbedringer i MKII-utgaven, ga vi den en ny tur på testbenken.

Noe av det Buchardt er blitt spesielt kjent for, er evnen til å levere dyp bass fra små kabinetter. S400 MKII har noenlunde samme størrelse som en skoeske, men lover likevel et frekvensområde som går ned til 33 Hz (-3 dB).

Ekte tre

Kabinettene på testeksemplarene var sortlakkerte, men fås også i hvit, valnøtt og lys eik. Fineringen i ekte tre legger 5–10 prosent på prisen. Men det er godt å se at høyttalere igjen kan få lov til å ligne høyttalere, fremfor å være så usynlige som mulig.

Bestykningen er nesten som i den opprinnelige S400, men 6” bass/mellomtoneenheten er imidlertid utskiftet med en utgave med pappmembran i stedet for aluminiumsmembran. Diskantenheten er samme trekvarttommers stoffdome som er montert i en stor waveguide. Diskantenheten er plassert under bass/mellomtoneenheten.

På baksiden av kabinettet finner man en stor oval slavebassenhet som dekker det meste av bakplaten, samt et par banan/skrueterminaler som virker seriøst kraftige, prisklassen tatt i betraktning. Kabinettet er overraskende lett. Vekten er kun 7,5 kg per stykk. Da membranene beveger seg ganske mye når man spiller dypbass, er det en god idé å montere høyttalerne på stativ med spikes for å unngå raslelyder på grunn av vibrasjoner.

Som nevnt er den største forskjellen på de to utgavene av S400, delefiltret. Og det er brukt virkelig lekre komponenter alle steder det betyr noe: kraftige luftspoler og solide MKP-filtkondensatorer fra Jantzen. Det er ikke hverdagskost i høyttalere til den prisen.

Lydkvaliteten

Endringene har båret frukt: Buchardt Audio S400 MKII er en ganske annerledes høyttaler enn sin forgjenger (som i parentes bemerket også var aldeles vellydende).

Der lydbildet på den opprinnelige S400 var meget fremadvendt og nært, med en akustisk scene som befant seg foran høyttalerne, er lydbildet i S400 MKII mer tilbaketrukket, og man får i høyere grad en opplevelse av å lytte gjennom et ”vindu” i bakveggen bak høyttalerne.

Her tegnes det opp en ganske stor og dyp akustisk scene – vel og merke når det er rominformasjon til det til stede på opptaket. Lydbildet rekker lett langt i bredden ut på den andre siden av høyttalerne.

De små høyttalerne briljerer for eksempel på Telarc-utgaven av Johann Strauss’ Banditen Galopp med Cincinnati Pops. Både hva angår konsertsalsfølelsen, hvor man fint fornemmer det store rommets dybde og bredde, og også når det gjelder de dynamiske imponatoreffektene i form av piskesmell og dype paukedrønn. Jeg har ikke hørt noen annen passiv høyttaler på den størrelsen gjengi så dyp bass. Og i tillegg gjøre det temmelig presist. Jeg har helt sikkert hørt dypbass som var mer distinkt og tørr. Men det var fra store høyttalere med store membraner og kraftige magneter.

Krever en kraftig forsterker

Buchardt Audio anbefaler å kombinere S400 MKII med forsterkere på 40 W til 200 W. Det kan fungere hvis du liker kammermusikk i små rom. Men de små kassene liker godt rikelig med effekt. For å få så dyp bass i et kabinett på størrelse med en skoeske er det nemlig nødvendig å bruke enheter med tunge membraner og en stor slaglengde. Og prisen for det er uunngåelig lav effektivitet. I dette tilfellet en følsomhet på 87 dB. S400 MKII krever en forsterker med høy utgangseffekt og en høy dempingsfaktor til å styre det tunge bassystemet. NAD C298, effektforsterkeren jeg spente foran dem, har begge deler, og koster like mye som høyttalerne.

Overgangen mellom bassen på seks tommer og en veldig liten trekvarttommers dome skjer helt glatt. Den store waveguiden hjelper sikkert til med at enheten kan jobbe ned til 1800 Hz uten å miste pusten.

Skal jeg sette fingeren på noe, kan man på visse musikkstykker oppleve en lett tendens til gjalling omkring et par kilohertz. Trolig fra den store waveguide-trakten.

Konkurrenter

Buchardt S400 MKII befinner seg i et prisleie hvor det er en del konkurrenter. Revival Audio Atalante 3 koster bare litt mer og er forbilledlig nøytrale – men har ikke i nærheten så dyp bass. Bowers & Wilkins 705 S3 imponerer i dynamikken, men har en litt slank bassgjengivelse. Og JBL L82 Classic gir rockestemning i stuen.

Konklusjon

Buchardt Audio S400 MKII er en meget vellykket liten høyttaler til en pris som bestemt kan kalles rimelig. Slik Buchardt har gjort det til sitt kjenningsmerke, spiller den dypbass i en grad som burde være umulig i en passiv høyttaler av denne størrelsen. Endringene i forhold til første utgave har etter denne testerens oppfatning vært en stor forbedring som har løftet de perspektive evnene tydelig. Og dette vel og merke uten å heve prisen reelt. Til denne prisen er S400 MKII en høyttaler som bør være på enhver hi-fi-kjøpers sjekkliste. I hvertfall hvis man ikke samtidig er tilhenger av små rør- og klasse A-forsterkere. For der skal det masser av effekt til.