TEST: Elipson Horus 6B

Franske Elipson er spesielt kjent for høyttalere i avansert design – noen av dem kulerunde. Men de lager også helt tradisjonelle, lommeboksvennlige modeller i enkle trekabinetter.

Elipson Horus 6B tilhører den siste kategorien: en kompakt toveis-bassreflekshøyttaler som vil passe på et stativ eller stående på en skjenk.

Kabinettet er veldig pent å se på; alle sider bortsett fra fronten er dekket med en valnøtte-lignende folie. I fronten, som er ensfarget koksgrå, finner man en femtommers bassenhet og en 1” diskantdome. Den ovale bassrefleksporten er også i fronten, noe som er praktisk da høyttalerne ofte vil bli plassert mot en vegg eller i en reol.

Frontstofframmen ”svever” en cm foran fronten. Sannsynligvis for å gi et lettere inntrykk, men akustisk sett er det en dårlig idé som uunngåelig skaper en mengde diffraksjoner.

Høyttalerne er forholdsvis lette (fem kg per stykk), og det låter litt hult når man banker på dem med knokene. Men ikke mer enn normalt i det nederste sjiktet av prisskalaen.

Lydkvaliteten

Elipson Horus 6B befinner seg nede i et prisleie hvor de fleste alternativer er bordhøyttalere med Bluetooth eller mindre multiromshøyttalere. Men her får vi et par ekte stereohøyttalere. Det gleder en gammel hi-fi-nerd. For man får under alle omstendigheter et langt bedre stereoperspektiv fra to adskilte høyttalere som er plassert korrekt i stuen.

De små Elipson-høyttalerne faller såpass diskré inn i stuen at de burde kunne bli godkjent av selv den mest kritiske partner. De er ikke usynlige, men blottet for iøynefallende detaljer. ”De der? De har da vært her hele tiden …”

Det samme kan man si om lydgjengivelsen fra Horus 6B. Høyttalerne dekker sitt arbeidsområde jevnt og uten å fremheve noen frekvenser spesielt. Alt kommer med, men uten at det fokuseres spesielt på detaljer. Jevnt, pent og nøytralt – men også litt intetsigende.

Forskjellene viskes ut

Stereoperspektiv og dybde i lydbildet er i orden, men forvent ikke mirakler – for den slags koster ekstra. Instrumentene blir panorert ganske fint mellom høyttalerne, men brer seg ikke utover dette. Noe som er greit nok når programmet er popmusikk fra radioen. Men forskjellen på et spesielt godt opptak og det gjennomsnittlige blir visket ut. Nærværet og fornemmelsen av jazzklubb på I’m Confessing fra Jazz at the Pawnshop blir mindre uttalt. Og fornemmelsen av det store rommet på Fishing Junks at Sunset fra Jean-Michel Jarres Concerts in China krymper inn til stuestørrelse.

Ifølge dataarket går Horus 6B forholdsvis lineært ned til 55 Hz (-3dB), men det er forskjell på å gjengi et toneområde og å gjøre det med kraft. For det har de små høyttalerne så avgjort ikke. Det er ikke fordi jeg forlanger å merke trykkbølgen fra tempeltrommene på Moon Light on Spring River. Men jeg hadde forventet bare litt kropp på congatrommene på MTV-liveutgaven av Hotel California. Jeg kjenner den melodien til hudløshet, men kan ikke huske å ha hørt det så tørt og uten dynamikk.

Konkurrenter

Det kan låte som om jeg stiller store krav til en høyttaler som koster veldig lite. Og Elipson Horus 6B gjør ikke noe feil. Men til tross for den lave prisen er det faktisk flere konkurrenter som alle gjør seg positivt bemerket. Det gjelder for eksempel Wharfedale Diamond 12.1 med sin meget veloppløste diskant. Eller DALI Oberon 1 med sin svært rene og nærværende stemmegjengivelse. Og handler det om en kosestund, må også Q Acoustics 3020i med sin varme og musikalske lyd vurderes.

Konklusjon

Til denne lave prisen er det faktisk imponerende at man kan få et par nydelige stereohøyttalere med ganske pen finish og en helt fornuftig lyd. Og det leverer Elipson Horus 6B. Når vi likevel ikke lar champagnekorkene sprette, er årsaken at vi har opplevd at det blir gjort så mye bedre andre steder til samme pris.

Elipson Horus 6B skal roses for sin lineære og ufargede gjengivelse i det meste av frekvensområdet. Dessverre er gjengivelsen også klinisk fri for engasjement og dynamikk. Og bassgjengivelsen legger man heller ikke merke til.

Som diskré lydgivere til upåfallende bakgrunnsmusikk kan det være helt i orden. Horus 6B vil aldri låte stygt. Men hvem gidder i dag ha problemer med å sette opp et stereoanlegg med passive høyttalere når man kan få en multiromshøyttaler til å gjøre det langt lettere og billigere?

De små og billige Elipson-høyttalerne kunne vært et innlysende valg til det første stereoanlegget. Men lyden er så uinspirerende at man risikerer at musikken fortsetter med å være bakgrunnsstøy i stedet for en lidenskap.