TEST: Elipson Heritage XLS7

Retrobølgen ruller med stadig større kraft i hi-fi-verdenen. Høyttalere kan igjen gjerne ta litt plass. Og etter en mangeårig ørkenvandring av hvitlakkert likegyldighet er valnøttfinér på moten igjen.

Slik scorer Elipson Heritage XLS7 de første stilpoengene.

Høyttaleren er det nyeste og minste medlemmet av Elipsons retroserie, som startet med de kjempestore XLS15 og fortsatte med XLS11, som vi testet for litt over et år siden.

Selv om Elipson er så erkefransk som en bagett med brieost, ser Heritage XLS7 ut som noe som kunne være Made in USA på 1970-tallet. Den er en mellomstor stativhøyttaler med en design og en finish som best kan beskrives som råmaskulin. Kabinettet er finert med ekte valnøtt (ikke vinyl). Og uten noen form for avrundede kanter og hjørner.

Det følger med et gråsvart frontstoff, men det fikk lov til å ligge i emballasjen så enhetene var synlige.

Elipson Heritage XLS7 er en toveishøyttaler med 6,5” bass/mellomtoneenhet – selvfølgelig med lys membran – og en 22 mm diskantdome, som også brukes i de større XLS11 og XLS15. Og for å fullføre 70-tallsstilen kan diskantnivået reguleres med en skruknapp.

På baksiden av kabinettet, som også er finert, finner man et par banan/skruekontakter av rimelig god kvalitet.

Da bassrefleksporten er på forsiden, er det fristende å plassere høyttalerne nærme bakveggen eller til og med i en reol. For den mest balanserte lyden og det beste stereoperspektivet anbefaler vi fortsatt å plassere dem på stativer med en viss avstand til bakvegg og hjørner.

Lydkvaliteten

Disse har Elipson vært heldige med. Man kan i dag simulere og måle på langt flere parametere enn det som var mulig i gode gamle dager, som vintagehøyttalerne flørter med. Men når alt kommer til alt, handler det om magien i de velvalgte kompromissene.

Elipson Heritage er et morsomt, men også begavet selskap. Det første som faller i ørene er at lyden ikke bare befinner seg mellom og inne i høyttalerne, men brer seg et godt stykke ut på hver side av oppsettet. Det er noe man selvfølgelig forventer av dyrere høyttalere. Men ikke av et par lavpriskasser som disse. Rise of the Triads med Code Elektro satte jeg egentlig bare på for å komme i stemning før den egentlige testen, men ble fanget av det store og brede lydbildet.

Det neste som vekker den bortskjemte anmelderen til dåd, er dynamikken. Små høyttalere har ofte vanskelig for å formidle forskjellen mellom stille partier og eksplosive utbrudd. Men Heritage XLS7 er med på lek og moro. Enten det gjelder tunge beat på Right Hand Man fra musikalen Hamilton eller piskesmell og paukedrønn på Telarc-utgaven av Johann Strauss’ Banditen-Galopp med Cincinnati Pops. OK, bassen er ikke kjellerdyp, men den er dyp nok til formålet. Og – viktigere – kraftig nok.

Låter bedre enn storebror

Den større Heritage XLS11, som er en treveishøyttaler, kunne virke litt rå i mellomtonen. På det punktet klarer XLS7 seg faktisk bedre. 6,5” bassenheten møtes problemfritt med domediskanten ved 2,4 kHz. Og selv om jeg har hørt stemmer gjengitt renere og mer nyansert, henger lydbildet pent sammen, og bevarer engasjement og musikkglede.

Stresstesten i form av Disturbeds Sound of Silence-coverutgave klares overbevisende. Jo visst låter de små høyttalerne anstrengte når hele orkesteret legger fra land i stykkets siste halvdel. Men det låter ikke stygt eller forvrengt. Og det er en bedrift i seg selv.

Konkurrenter

Elipson Heritage XLS7 er nede i en prisklasse hvor man ironisk nok primært finner høyttalere med innebygd forsterker. En nærliggende konkurrent er imidlertid Q Acoustics 5020, som er et hakk mer nyansert i mellomtoneområdet, men ikke har samme dynamiske spennvidde. Spillestilen – og designen – ligner ikke så overraskende JBL L52 Classic. Bare til en litt lavere pris.

Konklusjon

Elipson Heritage XLS7 er en liten, ganske billig høyttaler som overrasker med sitt store og dynamiske lydbilde. Den er morsom å lytte til, og med vintage-designen er den som skapt til den lille koselige mancaven. Kvalitetsmessig tåler den jo gjerne også å komme inn i stuen. Og det er vanskelig å finne noen konkurrenter som gjør det overbevisende mye bedre til prisen. Og på alle andre områder enn evnen til å spille høyt, er XLS7 faktisk bedre enn sin dobbelt så dyre storebror, XLS11.