TEST: Yamaha TW-E7B

Helt trådløse ørepropper har etter hvert blitt et veldig tettpakket marked, med noen få som utmerker seg, og en hel drøss med middelmådige greier.

Yamaha ønsker med sin nye toppmodell TW-E7B å gjøre vei i vellinga i premium-segmentet, og har satset på store 10 mm drivere for å gjenskape musikken med dynamikken intakt. Proppene har – selvsagt – støykansellering, og dessuten omgivelseslyd. Som gjør det motsatte av støykansellering, nemlig å sende lyd utenfra inn i ørene, så du får med deg hva som foregår rundt deg.

Yamaha bruker en av de nyeste Bluetooth-versjonene, 5.2, men har utelatt såkalt multipunkt-tilkobling, hvor et par ørepropper kan være tilkoblet to mobile enheter samtidig. For eksempel telefonen og en laptop. Det er likevel et poeng med nyere Bluetooth-versjon, fordi man får en potensielt mer stabil tilkobling, og dessuten lavere energiforbruk. Som gir lengre batteritid.

Batteritid

I tilfellet TW-E7B er batteritiden likevel helt gjennomsnittlig; seks timer i proppene og 16 ekstra timer fra det bærbare ladeetuiet. Siden det ikke står noe om dette er med støykansellering aktivert, går vi ut ifra at den er deaktivert for å oppnå disse tallene. Vær med andre ord forberedt på noe kortere spilletider.

Passform og brukervennlighet

De ytterste husene er litt store, med et mindre «mellomhus» sitter meget godt rundt den ytre øregangen (concha). Resultatet er et par propper som sitter godt fast, og er behagelige å ha på seg. Silikonputene tetter fint, dette er en veldig god passform.

Venstre ørepropp har en fysisk knapp som styrer musikkavspilling og innkommende samtaler. Høyre propp har to knapper, som styrer lydnivå og hopper mellom sanger. De kan også brukes til å pare proppene med Bluetooth, eller påkalle stemmeassistenten.

Det tar ikke lang tid å bli kjent med dem, og jeg vil si disse proppene er blant de få som faktisk er brukervennlige når det kommer til å fjernstyre mobilfunksjonene.

Ladeetuiet er på sin side litt tykt, og stikker synlig frem gjennom bukselommen: Ja, det er et par ørepropper; nei, jeg er ikke spesielt glad for å se deg.

Talekvalitet og støybehandling

Talekvaliteten gjennom TW-E7B er helt ok. Stemmen min kommer stort sett klart nok igjennom til mottakeren, men den er litt lav og preges av noe bakgrunnsstøy. Det er med disse som de fleste andre ørepropper, nemlig at de ikke bør være ditt hovedinstrument til mobilsamtaler. Men de duger.

Støykanselleringen er helt grei, en god del av de lave frekvensene fra støy utenfra dempes. På fly foretrekker jeg å bruke et par hodetelefoner i stedet, men de gjør jobben greit. Støygulvet er litt høyt, man hører klart susing når musikken ikke spiller. Og høyfrekvent støy slippes greit igjennom. Jeg hører for eksempel klikkingen fra tastaturet klart og tydelig selv med støykansellering aktivert.

Proppene er også følsomme for vind og vifter, bare å gå rundt innendørs gjør at det bruser ekstra i ørene.

Omgivelseslyd slipper for det meste mellomtonen igjennom, jeg kunne godt ønsket meg mer diskantlyd der. Spesielt når annonseringer kommer fra PA-høyttalerne på flyplassen eller andre steder hvor man vil få med seg viktige beskjeder. Igjen, ikke noe problem, men Yamaha utfordrer ikke Sony WF-1000XM4 eller Bose QuietComfort Buds II (test kommer), for å nevne et par.

Lydkvaliteten

Jeg liker måten Yamaha-proppene spiller musikk på. De har en energisk tilnærming til musikken, men uten at de blir plagsomme. Bassen er stram og fokusert, selv om den godt kunne hatt mer kjøtt på beinet. Spesielt i dypbassregisteret kan det bli litt blodfattig, men det funker. Her kan man bruke EQ-en for å få mer energi i rytmene, men det skal sies at TW-E7B ikke har det dynamiske overskuddet jeg ønsker meg. Man får mer bass av å justere opp, men samtidig avtar kontrollen. Jo høyere du spiller, jo lavere låter det. EQ-en har derfor mest å si når man spiller lavt.

Man kan lagre egen EQ i to forskjellige minner, selv har jeg én EQ-lagring med litt mer bass til generell musikkspilling, og en annen til podkaster, med mer mellomtone. Yamahas innstilling ved navn Vocal synes jeg blir for skarp.

Konkurrenter

Alt i alt er lyden godkjent, men Yamaha må nok se seg slått av en del rivaler i denne klassen. Sony WF-1000XM4, Nura NuraTrue, Sennheiser Momentum True Wireless 3, B&W PI7, Devialet Gemini, og faktisk også de rimeligere JBL Live Pro+, er alle eksempler på ørepropper som bør vurderes før du blindt drar kortet på disse. På den annen side vil du neppe bli skuffet heller. De gjør så absolutt jobben. Det er bare at konkurransen er så beinhard i denne klassen.

Konklusjon

Yamaha har gjort et respektabelt forsøk på å hevde seg i premiumsegmentet, med TW-E7B. De gjør mye bra, låter energisk og underholdende, og de har de rette funksjonene. Inkludert en god passform og generelt god brukervennlighet.

Lyden kan tilpasses med en ganske god EQ, problemet er den dynamiske kontrollen som ikke er der i tilstrekkelig grad. Der det mangler bass ved nokså høyt nivå, hjelper det lite å skru den opp med EQ-en, fordi kraftoverskuddet ikke er der til å bære bassen: Det blir flatt uansett, til man skrur ned lyden så bassen får plass.

Støykanselleringen er helt ok, men kunne vært enda mer effektiv og sliter nok mer med vind enn de fleste av sine rivaler.