TEST: Bowers & Wilkins PI7

Bowers & Wilkins kom sent til bords med sine helt trådløse ørepropper. Selv hevder de at det er fordi de har brukt ekstra lang tid, for å være sikre på å gjøre jobben så bra som overhodet mulig.

Men nå har de endelig lansert to modeller, og der hvor PI5 er i midtre premium-sjikt, er flaggskipet PI7 blant de dyreste helt trådløse øreproppene du får tak i. Vi vet bare om et fåtall andre modeller i nærheten av samme pris, blant annet Bang & Olufsen E8 Sport / 3rd Gen, Sennheiser Momentum True Wireless 2 og Devialet Gemini. Men PI7 er likevel rundt 30 prosent dyrere enn dem alle.

Helt avskrekkende er det likevel ikke, jeg synes ikke drøyt 4000 kroner er så mye å lure på hvis det er noe man virkelig faller pladask for.

Store drivere

Bowers & Wilkins PI7 har et stort 9,2 mm høyttalerelement til hvert øre – det samme som lillebror PI5. Men dette brukes her bare til bass- og mellomtoneområdet. Diskantområdet har nemlig fått sitt helt eget element.

Det separate diskantelementet er av typen balansert armatur, som i motsetning til et dynamisk element ikke trenger luftinntak for å bevege seg, og som derfor beveger seg mer presist fordi det ikke påvirkes av eksterne lufttrykkvariasjoner. Balansert armatur har også mindre motstand, og er bedre egnet for å gjengi de raske diskantfrekvensene.

God passform

I mine ører sitter øreproppene meget godt, med øreputer av medium størrelse. Det følger også med både mindre og større i esken, tre størrelser totalt. Husene er av medium størrelse. Ikke de minste jeg har testet, men de er langt fra de største.

Seks mikrofoner

Bowers & Wilkins PI7 har hele seks mikrofoner innebygd. Fire av dem brukes til støykansellering for brukeren, mens to brukes til å fange stemmen til mobilsamtaler. Disse har en slags «beaming-karakteristikk», som sørger for at lyden fra stemmen høres nesten ut som om man har mikrofon foran munnen, i stedet for at de sitter ved ørene. Og det funker, for samtalekvaliteten her er i det øvre sjiktet for ørepropper.

Ambiensmodus

I tillegg til en gjennomført aktiv støykansellering (ANC), har B&W PI7 også gjennomhøring (ambience passthrough). B&W har gjort noe spesielt, ved at det er mulig å aktivere begge moduser samtidig. Det kan jeg ikke huske å ha opplevd før, og det er faktisk ganske praktisk.

Aktiv støykansellering fjerner egentlig bare basstoner utenfra, de øverste frekvensene dempes allerede av de forseglede øreproppene. Gjennomhøring slipper derimot gjennom – og forsterker – de øverste frekvensene. Ved å ha støykanselleringen på i tillegg, sperrer man effektivt ute uønskede basslyder, mens man likevel kan høre når folk snakker, eller når dørklokka ringer.

Gode lydkodeker

PI7 har fått skikkelige lydkodeker, for å sørge for best mulig lyd. I tillegg til AAC-kodeken som iPhone bruker, har øreproppene fått aptX Adaptive. Denne har variabel datastrøm, ut ifra hva innholdet krever. Slik kan den få en kvalitet tett opp mot aptX HD når det kreves, eller den kan velge å nærme seg aptX LL (low latency) når man spiller eller ser film. Kodeken støtter 24-bit / 48 kHz lyd, men i likhet med vanlig aptX komprimeres dataene med lydtap.

Som gjør at man i praksis får noe tilnærmet CD-kvalitet og ikke den helt høyoppløse sorten. Kodeken kan til en viss grad sammenlignes med Sony LDAC, som også har til hensikt å gi en lydopplevelse i nærheten av lossless.

Supersmart ladeetui

B&W PI7 kan lade trådløst, om du har en ladeplate av typen Qi. I tillegg har etuiet en supersmart funksjon som jeg ikke har sett før. Nemlig at man kan plugge inn en analog lydkabel til ladeetuiet, som så forvandler signalet til digitalt og sender det trådløst til øreproppene. Det betyr at du kan bruke dine egne trådløse ørepropper når du skal se film eller høre på radio gjennom infotainment-systemet om bord på fly. For eksempel. En genistrek!

Middelmådig batteritid

Bowers & Wilkins har med PI7 fokusert på best mulig lyd. Det betyr blant annet en dyp og stabil bass, og nok dynamikk og overskudd til å spille musikken høyt uten å miste kontrollen. For å drive dobbelt antall høyttalerelementer kreves også mer forsterkerkraft, som igjen suger mer batteri.

Alt dette gjør at B&W PI7 ikke kan skryte på seg alskens batteritid. 4 timer er hva du får ut av proppene, med støykansellering aktivert. Derimot har etuiet batterikapasitet til fire ekstra ladinger, som gir 20 timer når man legger alt sammen.

Brukervennlighet

I appen kan du aktivere støykansellering, og dessuten sette den i automodus som skal gi «riktig» demping avhengig av hvor mye støy den måler utenfra. Personlig foretrekker jeg å ha den på maksimalt når jeg bruker den, eller slå den av.

I ambiensmodus er det en del sus og brus, men sånn er det med alle ørepropper jeg har prøvd med denne funksjonen. Deaktiver derfor denne når du skal gjøre seriøs musikklytting.

Første gang du bruker appen får du også se hvor du skal trykke og hvor mange ganger, for å påkalle mobilens stemmeassistent (trykk og hold høyre ørepropp), aktivere eller deaktivere støykansellering (trykk og hold venstre ørepropp), eller besvare eller avvise innkommende samtaler (tæpp en av øreproppene en gang for å besvare, to ganger for å avvise). Du kan også styre musikken her.

I appen kan du også velge om øreproppene skal gå i dvale når du tar dem ut av ørene, for å spare batteri.

Ingen EQ

Det som derimot mangler i appen er toneinnstilling eller EQ. Bowers & Wilkins mener åpenbart at den lyden de har skrudd seg til er den du skal ha. Jeg ville likevel foretrukket å kunne stille litt lyd selv, dersom man ønsker det. Så her er det åpent for forbedring.

Bowers & Wilkins PI7 har fantastisk lyd!

Når det er sagt, er lyden fra disse øreproppene så god, at det er fristende å si at B&W PI7 er i en helt egen liga.

Selv fra iPhone, som «bare» støtter AAC-kodeken, er lyden så dynamisk som jeg kan huske å ha hørt fra et par trådløse ørepropper.

Ta for eksempel Ina Wroldsens Matters. Stemmen er klar og velartikulert, samtidig er basstonene dypere enn med andre ørepropper jeg sammenligner med. Inkludert Sennheiser Momentum True Wireless 2, mine hittil favoritter. Sennheiser’ne har mer energi i overtoneområdet, men det er fordi det tilføres litt kunstig energi der oppe. Som funker bra, men PI7 har en mer uanstrengt overtonegjengivelse, som har bedre sammenheng med resten av lydbildet. Mye bedre. Heller ikke Bang & Olufsen E8 er i nærheten av å låte så uanstrengt og storslått.

aptX HD

Det blir bare enda bedre med Android-enheter med aptX og aptX HD. Da får lyden en enda større ro over seg. Klassisk musikk har en naturlig autoritet, hvor detaljene fra strykerne kommer frem uten at de må tvinges frem, og det er en storhet over kontrabassene som få andre ørepropper kan. Kanskje ingen.

Selv ved fullt lydtrykk holder øreproppene kontrollen, og bassen holder seg dyp og stabil. Ikke rart ørepoppene trekker mer batter i enn en del andre. Huttemegtu, for en bass! Noen vil kanskje synes den er i overkant, og det er da også en liten «partypukkel» et sted der nede. Det blåser jeg i, for dette låter heftig! Personlig kunne jeg godt ønsket at maksimalt lydtrykk var tre desibel høyere, men pytt pytt.

Med PI7 foretrekker jeg å høre musikk med støykansellering på, og det gjelder slettes ikke alle andre. Lydkvaliteten bevares nært sagt helt, samtidig fjernes basstunge gnisselyder når proppene beveger seg i øregangen, eller når man går med tunge skritt bortover bakken.

Hvem kan slå B&W?

Som nevnt har verken Sennheiser eller Bang & Olufsen ørepropper av det helt trådløse slaget (TWS) som kan hamle opp med PI7. Derimot gjenstår det å få Devialet Gemini til test, de har vi forventninger til. Det skal også bli spennende å høre hvordan HiFiMAN TWS800 gjør seg mot B&W. Men inntil videre er det altså B&W PI7 som er «the one to beat».

Konklusjon

Bowers & Wilkins PI7 er et par fantastiske, trådløse ørepropper. De har skikkelig bassfundament, og gjengir musikken med en dynamikk jeg ikke kan huske å ha hørt av noen helt trådløse ørepropper. Lyden er varm og nyansert, instrumenter og stemmer kommer frem som den naturligste ting i verden, og det er full kontroll helt til maksimalt lydtrykk. Dette er det nærmeste jeg har hørt små, trådløse ørepropper komme store øreklokker.

Et par fiffige løsninger setter prikken over i-en. For eksempel kan man bruke gjennomhøring og støykansellering samtidig. Men det mest geniale er muligheten for å koble analog kabel inn i ladeetuiet, så man for eksempel kan bruke øreproppene med infotainment-systemet på fly.

Det eneste som mangler er EQ-funksjon i appen, for eksempel hvis man vil pusse ned basspukkelen noe. Og batteritiden kunne godt vært enda bedre. Men ikke hvis det skal gå på bekostning av forsterkerkraft og kontroll!