TEST: Austrian Audio The Composer – en av de beste

AKG hører til blant de store mikrofon- og hodetelefonprodusentene, grunnlagt og med sterkt forfeste i Østrike frem til omkring årtusenskiftet. Man kan si at de i hvert fald tilhørte den samme tysktalende klyngen sammen med navn som de store Sennheiser, Beyerdynamic og Neumann i det store nabolandet. AKG blev grunnlagt allerede i 1947 i Wien, og et teknisk gjennombrudd kom i 1953, da man lanserte den første kardioidmikrofonen: D12. Etter at selskapet ble børsnotert, ble det oppkjøpt av det amerikanske Harman-konsernet i 1994, som fortsatt eier AKG, men som igjen eies av Samsung … På AKG-produkter kan man med andre ord lese «A Harman Company». Når Harman International nevnes, følger det alltid med tilføyelsen «A Samsung Company».

Men så, i 2016, meddelte Harman at alle AKG-aktiviteter i Østrike skulle flyttes til California i 2017, og samme år besluttet en rekke tidligere AKG-medarbeidere å starte Austrian Audio i stedet for at følge med til USA. I de første årene etter Samsungs oppkjøp av Harman overtok Samsung AKG-navnet til sin egen virksomhet, det vil si til forbrukermarkedet. I dag er merket «tilbake hos Harman», men består på nåværende tidspunkt utelukkende av produkter rettet mot det profesjonelle markedet. Om enn den semiklassiske åpne hodetelefonen K 701 også følger med her (som jo i minst like høy grad er en hjemme- som en studiohodetelefon).

 

Back to basic

Hos Austrian Audio har det virkelig vært «back to basic» – tilbake til det grunnleggende, og det har i praksis betydd mikrofoner av høy kvalitet og en hel rekke hodetelefoner til den profesjonelle (innspilnings)verdenen, hvor både utvikling og produksjon foregår i Wien, Østrike. Det er vanskelig ikke å dra paralleller til den skotske høyttalerprodusenten Fyne, som har gjennomgått en tilsvarende utvikling i forhold til det klassiske høyttalermerket Tannoy.

The Composer var virksomhetens første forbrukerhodetelefon, men man kan også konstatere at den hittil klart er den mest ambisiøse med en pris nærmere 30 000 kroner. Samtidig med hodetelefonene lanserte man også hodetelefonforsterkeren Fullscore, som vi imidlertid ikke har tatt med i denne testen.

Man gjenkjenner tydelig arven fra AKG i The Composer, både i den relativt luftige designen og den komfortable todelte hodebøylen. Grunnleggende minner den på mange måter om den tidligere nevnte K 701 fra AKG, men The Composer har større, ovale øreklokker samt smarte, avtakbare og utskiftbare puter. Den mest anvendte testoppsetningen har bestått av skiftevis DAC/hodetelefonforsterker fra Aune og DAC/hodetelefonforsterker fra Sennheiser.

Dette er et par veldig fine og velkonstruerte hodetelefoner, men noen savner kanskje den luksuriøse fornemmelsen som mer eksklusive materialer og mer avanserte former kanskje gir, men nei: Austrian Audio svikter ikke sin profesjonelle bakgrunn, og selv om prisen er i det dyre sjiktet, er lyden og ikke minst komforten ved lange lytte-sesjoner det aller viktigste – en holdning jeg bare kan bifalle, og som flere (luksus)hodetelefonprodusenter burde følge.

Avgjørende verktøy

For at presse grensene maksimalt vendte man tilbake til forvrengningsmåling som et avgjørende verktøy for høy yteevne. Og ikke bare ved den standardiserte målefrekvensen på 1 kilohertz, hvor The Composer angis å ha en veldig lav THD på 0,1 prosent, men også ved for eksempel 60 hertz, hvor blant annet stortrommen og en vesentlig del av elbassen ligger i moderne innspilt musikk, og hvor man hevder at The Composer klarer seg markant bedre – også enn betydelig dyrere konkurrenter.

For å oppnå dette har man benyttet virksomhetens Hi-X-teknologi (High eXcursion) med en 49 millimeter stor membran, som ifølge produsenten er overflatebehandlet med «diamantlignende kullfiber», for å heve brytningsfrekvensen og oppnå en så stempelaktig bevegelse som mulig uten å øke vekten. Magnetkraften kommer fra et presisjonsfrest ringmagnetsystem med N52-magneter for maksimal styrke. Ringformen gir ikke bare bedre ventilasjon, men også det kraftigste magnetfeltet i sin klasse, ifølge Austrian Audio.

 

Lytteinntrykk

Til min hjelp har jeg hatt en ny DAC/hodetelefonforsterker og tilhørende master clock fra Aune (test kommer), men også Sennheisers seneste hodetelefonforsterker HDV 820. Som primært sammenligningsgrunnlag har jeg igjen hatt den allestedsnærværende hodetelefon fra samme firma: HD 800S. The Composer har en betydelig høyere følsomhet sammenlignet med 800S, men tonalt og karaktermessig ligger de faktisk virkelig tett på hverandre. Betydelig nærmere enn jeg vil si at Sennheiser og AKG var i de «gode gamle dager» …

Sennheiser er kanskje fortsatt litt strammere. Rent tonalt vil jeg si at mellomsregistret – og dermed for eksempel Paul Simons stemme – fremheves litt mer med Sennheiser. En større fornemmelse av nærvær som mange uttrykker det. Spørsmålet er om lydbildet ikke også er større med Sennheiser, til en viss grad sikkert på grunn av de (enda) større øreklokkene.

Austrian Audio? Ja, jeg vil si at lyden er litt varmere og mer hyggelig, litt mer tilgivende og ikke like direkte og voldsomt detaljert som Sennheiser. The Composer er til sammenligning, nesten på alle måter, både fysisk og lydmessig, litt mer hyggelig og avslappet; HD 800S er derimot litt mer barsk og krevende! På godt og vondt skal det tilføyes, i begge tilfeller.

The Composer er helt klart blant de mest behagelige jeg har hatt på hodet i min hodetelefonvegg, og ikke minst når vi snakker om høytlydende hjemme hodetelefoner. HD 800-hodetelefonene er også veldig behagelige, men likevel større og en hel del tyngre. The Composer er … nettopp det, mykere og hyggelig med de behagelige, myke og lett utskiftbare lærputene fylt med minneskum.

Mer fylde

The Composer har helt klart mer fylde, pondus og basstrykk på Loose Yourself to Dance (Daft Punk), men også flere tydelig gjengitte detaljer og frem for alt en mer hyggelig og generelt behagelig gjengivelse av musikken. Det blir litt mer og litt hyggeligere med The Composer, selv om man ikke kan si noe imot HD 800Ss strammere, litt raskere og nærmest utfordrende gjengivelse av musikken. Ja, den tyske modellen føles også litt mer dynamisk og generelt mer våken; den østeriske litt mer avslappet og oversiktlig.

Man får nok også litt mere widescreen med Sennheiser, som føles litt mer rommelig, ikke bare fysisk, men også lydmessig.

Graceland med Paul Simon igjen, denne gangen starter vi med The Composer: The Composer er helt klart fyldigere og mer hyggelig, også her. HD 800S er litt strammere og raskere og føles generelt nok som litt mer nøytralt frekvensmessig i gjengivelsen.

Og i motsetning til hva jeg tidligere mente: flere og tydeligere gjengitte detaljer med The Composer, som dermed er enda mer avslørende enn HD 800S, som vi ellers har betraktet som en sannhetssiger ut over det vanlige som ikke legger noe mellom seg selv og opptaket, men som sagt er The Composer nok enda mer ærlig, men har den grunnleggende varme klangen å falle tilbake på, hvor HD 800 – ikke engang S-modellen – ikke byr på noe ekstra, hverken varme eller fylde i bunnen.

Det er også en god egenskap ved The Composer, oppdager jeg når jeg sitter og ufrivillig nyter den medrivende musikken!

Klassisk blues

My Home is in the Delta med Muddy Waters fra det klassiske album «Folk Singer» gjengis fyldig, trygt og storslått med The Composer. Men ja, HD 800S har faktisk litt mer støtte og kraft i det mannlige stemmeregisteret når Sennheiser-hodetelefonen overtar avspillingen. Og ja, stemmen er også lit mer fremadrettet eller fremhevet og … nærværende, som man pleier å si. HD 800S har også en litt tydeligere stereoeffekt, oppdeling og gjengivelse av den sparsomme instrumenteringen. Og detaljer. The Composer er mer tilgivende med dette materialet vil jeg si.

Babylon Sisters med Steely Dan på ubarmhjertig høy lydstyrke: Trommene, ikke minst paukene, og sangen sitter som smurt helt uten dynamiske begrensninger med Sennheiser. Nesten uvirkelig direkte og slagkraftig, men også på grensen til for mye ved denne lydstyrken.

Hvis jeg tidligere syntes at Sennheiser hadde mer widescreen, viser Steely Dan at Austrian Audio faktisk har mer rom og størrelse, til tross for de litt mindre, om enn fortsatt ganske store, øreklokker, men frem for alt er The Composer slett ikke så ubarmhjertig dynamisk som Sennheiser, og det er faktisk mulig å lytte virkelig høyt uten at det gjør vondt i ørene. Eller også er det så enkelt at man har klart å redusere forvrengningen så mye som man sier … den fraværende hardheten i lyden kunne tyde på det.

Lidt Talking Heads og Life During Wartime på programmet, og resultatet blir ganske likt, med en strammere og på mange måter mer slagkraftig (livlig) presentasjon fra Sennheiser; en mer omhyggelig, fyldig og generelt mer gavmild gjengivelse med Austrian Audio. Og også her gjengir Sennheiser musikken i det hardeste sjiktet vil jeg si.

Til sist sammenligner jeg balansert kontra ubalansert tilkobling av The Composer via Aune S9C, hvor den ubalanserte tilkoblingen naturligvis gir et lavere lydnivå, men muligvis også en litt mer uklar og utvannet lyd – ja, litt varmere kunne man også si, men nok mer uklar og ikke like konturskarp som den balanserte gjengivelsen. Ja, litt kjedeligere ubalansert vil jeg si.

At man får alle tre kabler og en adapter til alle tenkelige tilkoblingsmuligheter samt en flott oppbevaringseske med i prisen, er et par velkomne bonuser.

Konklusjon

Austrian Audios nye The Composer koster mer enn 10 000 kroner mer enn Sennheisers gamle trofaste modell HD 800S. Kort sagt kan jeg si at den ikke er så mye bedre enn det, men for alle oss som pleier å synes at HD 800S er litt for stram og mangler litt støtte helt i bunnen, er The Composer helt klart et spennende alternativ i denne tross alt gjennomgående ganske høye prisklassen. Som bekjent finnes det også betydelig dyrere hodetelefoner på markedet, ikke minst planarmagnetiske modeller. Når det kommer til komfort, har jeg derimot vanskelig for å se noen som kan utfordre The Composer, som nok er en av de absolutt mest behagelige (hjemme)hodetelefonene jeg noensinne har prøvd, med perfekt passform både omkring hodet og ørene.