: Pro-Ject Xtension 9

Renessansen vinylplater har fått, har gitt oss et utvalg av platespillere vi ikke har sett maken til på flere tiår. De finnes i alle prisklasser fra et par tusenlapper, til millionklassen. De færreste legger så veldig mye i en platespiller, og våre tester viser at det er mye godlyd å hente i en spiller mellom 3.000 og 6.000 kr.

Rega og Pro-Ject har vært de fremste eksponentene for kvalitetsspillere i budsjettklassen, og har også spillere i høyere prisklasse for de som stiller enda større krav.

De dyrere spillerne er gjerne laget med de samme grunnleggende prinsippene som de rimelige. Men mye bedre materialkvalitet, mer effektiv demping, større mekanisk presisjon og bedre motorstyring, bidrar til å gi de dyrere spillerne bedre lydkvalitet.

De tåler bedre en dyrere pickup med skarpere slipning, og gir igjen for det monetære utlegget i form av mange års øket spilleglede.

Fjæret masse
Pro-Jects nye spiller i toppklassene er et godt eksempel. Den koster over det dobbelte av den forrige spilleren vi testet fra den kanten, og er priset slik at den utfordrer Rega RP8. En spiller som med sitt todelte lettvektschassis i lette og stive materialer, er bygget på en helt annen filosofi enn Xtension 9 som vi tester her.

Der engelskmennene satser på lav og stiv masse, med vekten sentrert rundt glasstallerkenens ytterkant, har østerrikerne valgt masse og et fjærende innerchassis. Begge ønsker å dempe vibrasjoner og kontrollere resonanser, men har valgt hver sin måte å gjøre det på.

Rega-spilleren har også en separat strømforsyning, men fastmonterte kabler, mens Pro-Ject har valgt avtakbar kabel og innebygget strømforsyning.

Dessuten finnes Xtension 9 i fire utførelser, hvit eller sort høyglans, mahogni eller oliventre.

Oppsett
Som alle dyrere spillere er det mer påkostet utstyr her. Armen er trukket i karbonfiber for lav vekt og høy stivhet, og platetallerkenen er laget i en metallegering som er dempet innvendig med en ring i termoplast, for å gjøre den akustisk død. De har til og med støpt en akrylmatte av resirkulerte vinylplater, til å legge på den 5,4 kg tunge tallerkenen, for bedre demping. Totalvekten er 16 kg.

Til sammenligning veier en Rega RP8, 6,3 kg.

Tallerkenens spindel hviler på en keramisk kule, og er magnetisk opphengt for at friksjon ikke skal forplante seg når den dreier rundt kulen.

Vårt testeksemplar kom med Ortofons nye Quintet MC-pickup – en pakke som koster 23.000 kr, og oppsettet er enkelt for en som er erfaren. Andre bør be butikken om å sette opp spilleren, så langt det er mulig. Det kan være plundrete å sette den opp. Armen bruker den gammeldagse måten å stille inn antiskating på med en tynn nylontråd (antigravitering for å holde nålen rett i rillene), man må tre i et spor på en liten pinne bak på armen.

Siden det er ekstremt viktig med korrekt vinkel på nålearmen, nålevekt og antiskating, hjelper det om man har øvd litt på forhånd, for at man skal få den beste lyden ut av spilleren. Tre justerbare dempeføtter med magnetisk oppheng og en platevekt følger også med spilleren. Følg for all del bruksanvisningen, hvis det er første gang du monterer en platespiller.

Vidunderlig musikalsk lydbilde

Straks alt er satt opp og fungerer optimalt, er det bare å finne frem LP-er. I daglig bruk er spilleren såre enkel å operere, start motoren, før armen ut på LP-en, og senk armheisen.

La det være helt klart, Pro-Ject-spilleren lyder ikke som en RP8. Ikke i det hele tatt. Lydbildet er stort, mektig, varmt og svært fyldig. Særlig i bassen. Der Rega-spilleren suger informasjon ut av rillene med kirurgisk presisjon og et fokus Carl Zeiss ville misunt, nærmest slentrer Pro-Ject-spilleren avgårde. Den har en herlig lettbent og uanstrengt måte å formidle musikken på.

Det er ikke noe galt med det, filosofien er så forskjellig at det ikke bare er konstruksjonen som skiller Rega fra Pro-Ject-spilleren, de spiller ikke likt heller.

Derfor er Jan Gunnar Hoffs LP Living, nydelig gjengitt med mye varme og rik på klangfarger. Tonene glir som honning ut av høyttalerne, og lydbildet er stabilt, stort og med god vekt i bassen. Du føler aldri at det mangler en oktav i bassen her. Kan hende kan den bli strammere med litt fintrimming, eksperimentering med underlag og kanskje justering av de litt for myke føttene. Men det er en smakssak.

For her spilles det musikk, la gå at det er litt mindre fokuspresisjon, men det gjør ingen ting så lenge det lyser så naturlig flott som her. En annen klaverinnspilling forsterket inntrykket av musikalsk varme.

Still Live med Keith Jarrett trio, fikk praktfull dynamisk kontrast og meget distinkt gjengivelse av symbaler og kantslag på trommer. Men den musikalske varme tonen spilleren tilfører musikken, frarøver ikke musikken noe. Snarere tilføyer den en ekstra dimensjon, som man enten elsker eller hater. Men den gjør ikke noe gærent.

Vokaler maskeres ikke, de blir ikke for bløte, ulne eller tilbaketrukket, slett ikke. I stedet gjengis de med full klangbunn og tydelig artikulasjon. Jeg føler ikke at noe mangler i vokalharmoniene til Sweet Honey in The Rocks, Sylvie. Rega-spilleren er bedre fokusert, men ikke riktig like klangfull.

Men den har et tydeligere definert tredimensjonalt lydbilde enn Xtension 9, som i stedet favoriserer skala og vekt. Særlig i bassen. Dynamisk sett er det ikke store forskjellen, Rega-spilleren er kjappere, men det er rikelig med dynamisk kontrast i Xtension 9 også.

Konklusjon
Den påkostede Pro-Ject-spilleren er et meget godt kjøp om man er ute etter alternativ til Rega RP8, som er i samme prisklasse. De har forskjellig lydsignatur, så ens egne lydpreferanser må avgjøre hvilken som passer best. Xtension 9 leverer et større lydbilde med mer varme, bassfylde og klangbunn, men lyder ikke like fokusert og rytmisk som Rega-spilleren. Man må med andre ord velge hva som er viktigst. Uansett får man en herlig livlig og engasjerende spiller i Pro-Ject Xtension 9. Den nye Ortofon Quintet Black, er et godt valg sammen med spilleren, og pakkeprisen er svært konkurransedyktig.