TEST: Audia Flight FLS10

Det er først de siste årene man har sett og hørt om det italienske hifi-merket Audia Flight, men selskapet som kort og godt heter Audia, har eksistert helt siden 1996 og fyller med andre ord 20 år i 2026.

Men det begynte allerede i 1994 da herrene Massimiliano Marzi og Andrea Nardini bestemte seg for å utvikle den best mulige kretsløsningen for en hifi-forsterker, med så minimal innvirkning på signalet som bare mulig. Det har vi hørt før, og det mest kjente uttrykket for filosofien er «a straight wire with a gain». Lett å si, ikke riktig like lett å oppnå, som vi alle vet. Man kan lage en forsterker med få utgangstransistorer eller rør og lav eller ingen negativ tilbakekobling som låter fantastisk bra med riktige høyttalere, men nesten alltid har problemer med komplekse og lave laster.

Eller tvert imot: en forsterker med en hel masse utgangstransistorer og svært høy tilbakekobling som kan drive akkurat hva som helst, men kanskje ikke låter så fløyelsmykt og vidåpent som man kunne ha ønsket. Og alt imellom, selvsagt, der ingeniørene gjør sitt aller beste for å optimalisere ytelsen på best mulig måte, ut fra den veien man har valgt å gå, og så klart: med de ønsker og prioriteringer man har satt opp.

I løpet av de to årene som gikk før man startet selskapet, ble man enige om at det handler om tilbakekoblingen. Heller ikke helt revolusjonerende, der blant annet også Soulnote-forsterkere jobber med minimal negativ tilbakekobling (Non-NFB), men det er mange som jobber seg rundt problematikken som fullverdig, global tilbakekobling kan ha, og løsningene er snart like mange som selskapene: ingen negativ tilbakekobling, kun lokalt selektert tilbakekobling, feed forward…

Strømtilbakekobling

Audia Flights løsning ble å jobbe med strømtilbakekobling, ikke spenning. Løsningen medførte ifølge grunnleggerne raskere respons og bedre kontroll på de ulike lastene (impedansene) forsterkeren må kunne håndtere, og dermed markant redusert innvirkning på signalet som skal forsterkes. Det første produktet ble logisk nok et effekttrinn, døpt Flight 100.

Dagens sortiment består av fire serier: Strumento på toppen, Classic- og Three S-seriene samt sist, men ikke den senest lanserte og høyaktuelle FLS-serien. I de tidligere seriene finner man RIAA-trinn og D/A-omformere, men hittil i FLS-serien handler det nesten utelukkende om forsterkere: forforsterkere, effekttrinn og som her, integrerte forsterkere. En SACD-spiller finnes riktignok også i serien, men en DAC eller RIAA-forsterker er det nok høyst usikkert om vi får se. Hvorfor? Jo, på grunn av FLS-seriens modulære oppbygging, som tillater superenkel installasjon av to ekstra innstikkskort: RIAA (MM/MC), DAC og/eller et ekstra par RCA-innganger. Vår testede forsterker hadde DAC-kortet installert, men i nær fremtid vil også et streaming-DAC-kort være tilgjengelig, noe som gjør forsterkeren eller forforsterkeren til en komplett, spillende enhet. Ja, så lenge man ikke vil spille fysiske plater, vel å merke.

Audia Flight FLS10

FLS10 er seriens største, integrerte forsterker og er en av de mest kompakt tunge forsterkerne jeg noensinne har opplevd, altså mest tyngde per kubikkcentimeter! Den føles utrolig solid! Og byr på en herlig blanding av italiensk design, men også en tilsynelatende håndfast kobling til den profesjonelle verden, som jeg ofte synes jeg finner hos italienske lyd- og hifi-produkter, ikke minst på elektronikksiden.

Det merkes ikke minst i den noe kronglete håndteringen, som krever at man velger funksjon og deretter blar seg videre med den store volum- og multifunksjonsbryteren. For eksempel å bla blant inngangene i stedet for direkteknapper eller en dedikert bryter (innganger kan derimot deaktiveres i menyen slik at det blir færre å bla blant).

Samme sak med innstillingene, der man kan navngi de ulike inngangene, men også tilpasse inngangsfølsomheten og velge filter for både PCM og DSD, men også dither-justering, om man som oss har DAC-kortet installert. Valg bekreftes ikke ved knappetrykk, men ved å vente til det valgte moduset er aktivert. Som sagt, litt tidkrevende, på den annen side er dette ikke noe man driver med hver dag. Hele seks forskjellige digitale filtre finnes, dessuten individuelt valgbart for hver digitalinngang. Også dither-korrigeringen kan aktiveres individuelt for alle de ulike digitalinngangene.

Og det er samme sak på den gedigne aluminiumsfjernkontrollen: ingen direktevalg. Men de små knappene under displayet er overraskende distinkte, og her kan man slå av og på høyttalerutgangene (praktisk ikke minst ved hodetelefonlytting), skifte absolutt fase, mute, velge menyen samt sette forsterkeren i stand-by-modus.

I bunn og grunn bruker FLS10 samme effekttrinn som det separate stereoeffekttrinnet FLS4. Konstruksjonen er gjennomgående balansert og dual mono-oppbygd, inkludert volumkontrollen. Den store ringkjernen er på 2.000 watt og kondensatorbanken på hele 288.000 mikrofarad, som mater 16 utgangstransistorer per kanal for å oppnå 2×200 watt i 8 ohms last, men også ha ressurser i lavere impedanser.

Romantisk brutalkraft

Den kompakte vekten og elegansen gjenspeiles i en sjelden, ja svært vanskelig å finne kombinasjon av brutal kraft og et stødig jerngrep om musikken som spilles, men samtidig et visst, lite romantisk skjær og en luftig og ganske storslagen presentasjon av musikken som spilles. Det siste er ganske vanlig når vi snakker italiensk hifi, det første ikke riktig like mye. Det føles litt som om man både kan spise og beholde kaken med FLS10 koblet til anlegget. Javisst, forrige nummers Soulnote A-2 spilte musikken enda større og luftigere, eller som jeg da sa: helt vidåpent.

Riktig like vidåpent blir det ikke med FLS10, men nære på, og i stedet får man også kontroll av et sjelden skue og slagkraft så det holder og blir over. Jeg hadde begge disse forsterkerne tilgjengelig i en del av tiden da jeg testet Marten Parker Trio Diamond Edition, og begge utgjorde fullgode alternativer, men synergien sammen med ovennevnte, svært høykvalitets høyttalere ble helt klart best med Audia Flights mer bestemte grep om musikken.

Ved en direkte sammenligning med Bladelius Thor V er forskjellene ikke milsvide, og meningene vil nok også kunne sprike en del, men: i mine ører spiller Audia Flight FLS10 likevel et par nivåer høyere. Den er i prinsippet like strikt og holder musikken i om ikke et jern- så i alle fall et riktig ordentlig grep. Men til Bladelius’ stramt holdte karakter, adderer FLS10 også litt ekstra varme og omfang i bassen, som helt klart hever trivselsfaktoren.

Ja, det blir litt mer av alt, helt enkelt, med en fyldigere grunn å stå på, men i prinsippet like fast i kjøttet og rask i vendingene som den svenske konkurrenten. Begge spilte digitalt inn via elektrisk S/PDIF (fra Denon DNP-2000NE). Da skal vi også huske på at FLS10 er rundt 50% dyrere, selv uten DAC-kort, sammenlignet med konkurrentene fra Japan og Sverige. Ekstra pluss i margen for at Audia Flight, i likhet med de to andre, virkelig også er produsert i sine respektive hjemland.

DAC-ytelse

Det valgbare DAC-kortet er svært bra, noe en rask a/b-sammenligning med den for prisklassen også svært potente Eversolo DAC-8 med ettertrykk viser. Ok, det er ikke riktig natt og dag, og rent tonalt ligger de helt klart ikke lysår fra hverandre, men den innebygde FLS10-DAC-en har likevel betydelig mer kraft, spenst og en musikalsk frustende, pådrivende gjengivelse som ikke finnes hos den eksterne enheten. Ja, rent kvalitativt er det en ganske stor forskjell, og man kan nok trygt si at Audia Flight-DAC-en vil seile forbi det meste rundt, men også et godt stykke nord for den magiske 10.000-kronersgrensen. Ikke så rart, selvsagt, når den viser seg å koste over 20.000 svenske kroner!

Nei, den innebygde D/A-omformeren er riktig bra og ligger helt i tråd med den analoge lyden. I valgene mellom de seks forskjellige filtrene synes jeg nummer 1, 4 og 6 spiller mest åpent og dynamisk. I valget mellom å ha dither-justeringen på eller av er det litt vanskeligere, men jeg velger til slutt likevel å la den være avslått, noe som i mine ører likevel låter mer naturlig. En liten anmerkning, sånn på slutten: prisene som oppgis, gjelder kun den rene forsterkeren, uten tilvalgte innstikkskort, som nå også omfatter et komplett DAC- og nettverksspillerkort. Den testede versjonen hadde et rent DAC-kort montert, som koster 25.000 svenske kroner (cirka 2200 euro).

Konklusjon

Det er vanskelig å ikke bli imponert over denne tungt velbygde forsterkeren, som fikser både luftig finspill og kraftfull kontroll med glans, i en sjelden vellykket kombinasjon vi sjelden har opplevd tidligere. Javisst, pengene drar av gårde, men FLS10 utgjør også et sjeldent sterkt kort i den så omfattende prisklassen rundt 100.000 kroner. Ingen ulemper? Det skulle i så fall være den litt omstendelige håndteringen, men det skal helt klart ikke overdrives. Ja, den dreide volumkontrollen er veldig fin, men har kanskje ikke den herlige følelsen man forventer i denne prisklassen. Randanmerkninger, med andre ord, ellers er det to sterke tommel opp!