Anmeldelse: The Mother

Det er ikke mer enn tre måneder siden sist vi fikk en Jennifer Lopez-premiere.

Den gang da i form av den generiske, intetsigende, komedien Shotgun Wedding (Prime Video).

Nå forsøker Netflix å etablere romantisk-komedie-dronningen til en hardbarket actionheltinne. Og jo da, J.Lo kan sparke i fra seg – men det hjelper så lite med et så syltynt og søkt manus som Misha Green har skrevet til The Mother.

 

Kort fortalt sentrerer det oppkonstruerte plottet rundt Afghanistan-veteranen «The Mother» (Jennifer Lopez); en skarpskytter i særklasse. Under militærtjenesten havner hun borti den korrupte generalen Adrian (Joseph Fiennes, The Handmaid’s Tale) samt den mexicanske våpensmugleren Hector (Gael G. Bernal).

For å si det forsiktig så surner forholdet trioen imellom, og Mother kommer under FBIs beskyttelse. Selvsagt går det til Helvete og Mother må skyte seg ut, og trekker seg så tilbake til eremittilværelse i Alaskas villmark. Eneste problemet er at hennes tidligere elskere fortsatt jakter på henne, og vet om hennes bortadopterte datter, Zoe (Lucy Paez).

I det Mother forlater sivilisasjonen inngår hun en avtale med en av de overlevende FBI-agenten, Cruise (Omari Hardwick), han som hav henne vann (!), om at han skal tipse henne om datteren havner i skuddlinjen. 12 år senere skjer det uunngåelige…

Sine 54 år til tross er Lopez fortsatt usannsynlig veltrent og fit, og overbeviser som hardcore actionheltinne. Bevares, hun er ikke på høyde med Anne Parillaud (Nikita), Sigourney Weaver (Aliens), Milla Jovovich (Det femte element og Joan of Arc) eller yppige Scarlett Johansson i heftige Lucy. Alle sterke kvinneroller som opererer på menns territorium.

Men de mange nærkampscenene i The Mother er lekkert koreografert og Lopez imponerer her så vel som i fremvisningen av sine elegante skarpskytterkunstner.

Da er det langt verre stilt med den (tidvis) håpløse dialogen og det innbitte badass ansiktsuttrykket. Vi forstår at Mother skal være en hardhudet ensom ulv, som har stengt ute sine følelser og slått av empatien. Men ofte tenderer Lopez’ fremstillingen av den kvinnelige enmannshæren som ufrivillig parodisk.

Det hjelper da ikke på at Fiennes ser ut som om han direkte kjeder seg på jobb, og resten av karakterene er endimensjonale stereotypier. Dette «toppes» så av et usedvanlig forutsigbart plott.

Og hva faen er egentlig meningen med at Mother ved enhver anledning hun skal kjøre en tohjuling absolutt skal huske å ta på seg hjelmen?! Vi mener: «Hey, datter, vi flykter som f… fra maskingeværskytende våpensmuglere, men husk nå for all del å ta på deg hjelmen!»

De logiske bristene og manusets snarveier blir etter hvert plagsomt mange, og vi ser lenge før finalen hvor dette vil ende.

Filmens mange svakheter til tross, den har en god del kvaliteter sentrert rundt heftige actionscener og en viss spenning til utviklingen av mor-datter-forholdet. Og, som sagt, Lopez imponerer på actionfronten.

Crescendoet vi serveres i Alaskas vinterkledde skoger er veldreid og actionmettet; men gjort mye bedre tidligere, blant annet av Jeremy Renner i The Bourne Legacy.

Kort oppsummert er The Mother en (nesten) ok action-tidtrøyte en sløv onsdagskveld, bare ikke forvent deg å bli intellektuelt stimulert, direkte overrasket over handlingsforløpet eller sittende måpende over den «skarpe» dialogen. 3 syltynne stjerner til Lopez & Co.

The Mother har global Netflix-premiere i dag.