Anmeldelse: Rinnan

Tidenes mest kjente landssviker i norsk krigshistorie er utvilsomt Vidkun Quisling. Den tidligere offiseren og forsvarsministeren samarbeidet med de tyske okkupantene og var ministerpresident i den nazistiske regjeringen fra februar 1942 til krigens slutt i mai 1945.

Etter krigen ble han dømt for landssvik og henrettet på Akershus festning. Navnet hans ble så synonymt med forræderi at «quisling» i dag i engelske ordbøker står som betegnelse på en kollaboratør.

En annen beryktet landssviker er trønderen Henry Rinnan og hans «Rinnanbanden». I dag har miniserien Rinnan premiere på Prime Video. Serien dramatiserer den virkelige historien om Gestapo-agenten som bedro sitt land og sine landsmenn for posisjon, penger og makt – og (skal vi tro historien) just for the fun of it!

Norske krigsdramaer som Max Manus, Den 12. mann, Kampen om tungtvannet og Kampen om Narvik har som regel fortalt historien fra motstandsfolkenes side. Rinnan snur perspektivet og setter overløperen i sentrum, og gjør det på en visuelt medrivende og engasjerende måte.

Kenneth Karlstad (Kids in Crime) har regi, mens Øyvind Holtmon (Oslo Zoo) har skrevet manus. Karlstad har uttalt at han ville «utforske hva som driver mennesker til å begå grusomme handlinger». Dykket ned i Rinnans forvirrede og emosjonelt avstumpede sinn gir oss deler av det fryktinngytende svaret.

Fra arbeidsledig til Gestapo-agent

Henry Rinnan (Axel Bøyum, Heimebane, Blücher) var en helt ordinær mann fra arbeiderklassen, med kone og to barn, som med laber suksess forsøkte å livnære seg som selger og sjåfør. Da krigen brøt ut, stod han arbeidsløs med sultne munner å mette. Via bekjente ble han introdusert for Hitlers menn i Trøndelag. Med penger, mat, smiger og løfter om en lysende fremtid lot han seg verve som Gestapos mest betrodde spion i Midt-Norge.

Han stiger raskt i gradene og krever stadig mer kontroll over egen organisasjon og arbeidsmetodikk – og nazistene gir ham nærmest ubegrenset tillit etter vellykkede operasjoner mot motstandsfolk i Trondheim, Ålesund og Molde. Avsløringene fører til tortur, død og deportasjon til konsentrasjonsleirer.

Rinnan er sjarmerende, narsissistisk og manipulerende. Med mantraet om at «tyskerne er bedre enn de kommunistiske russerne» rekrutterer han en stor gjeng unge, naive landssvikere, som han styrer med jernhånd. Jo mer makt han får, desto mer bestialske blir forhørene. På gården til «Sonderabteilung Lola» blir fanger torturert, noen i månedsvis. Rinnan selv går stadig mer av hengslene og ser ut til å nyte hvert sekund.

Karlstad har filmet i gammelmodig stil med blasse, blafrende retrofarger og raske klipp. Han veksler mellom formater, farge og svart-hvitt. Det tar tid å venne seg til fortellerstilen, men den fungerer godt, og suger oss på nærmest dokumentarisk vis inn i den forferdelige historien.

Fyll og fest blant forræderne

Seriens sterkeste del er skildringen av Rinnan og hans nærmeste medarbeidere, sett fra deres ståsted. Her er det latter, sang, fyll og fest, akkompagnert av lystige musikksnutter. Gjengen er selvsikker og hellig overbevist om at tysk styre er å foretrekke framfor kommunistene, og de har ståltro på at Drittes Reich vil gå seirende ut. Det er nesten uhørt hvor hyggelig forræderne har det; og kan nok provosere enkelte seere.

Men jo mer Rinnan fylles av hybris, desto mer tvil siger inn blant undersåttene. Han svarer med et fryktregime.

Bøyum imponerer!

Axel Bøyum har ikke overbevist helt i tidligere roller, men som psykopaten Rinnan fyrer han av på alle sylindre. Han leverer et kraftfullt portrett av en ung mann som plages av indre demoner, og som ubønnhørlig drives mot rollen som Norges mest beryktede forræder. Selv trønderdialekten og Rinnans nasale stemme behersker han.

Manusforfatter, regissør og Bøyum balanserer dog på en knivsegg mellom genuin karakterstudie og eklatant overspill. De finner derimot balansen, der jævelen heller aldri demoniseres, og resultatet er en ubehagelig blanding av historisk krigsdrama og personlig portrett.

Desto mer påtagelig blir overgangen til de mer trauste motstandsfolkene. Særlig Odd Sørli (Odin Waage, Team Havnaa) sliter med å finne sin plass i den outrerte fortellingen. Han er motstandsmann i eksil, med kjæresten i Rinnans klør. Figuren blir diffus, vaklende og rett og slett kjedelig.

Unge Andrea Berntzen (Utøya 22. juli) får langt mer å spille på som Odds kjæreste Solveig, og hun blir våre øyne inn i Rinnans utspekulerte ondskap.

Skremmende dagsaktuell

Vi lander på fem svake stjerner til en uvanlig serie om et bekmørkt kapittel i norsk krigshistorie; en historie som med dagens forkvaklede politiske klima dessverre igjen har blitt skremmende aktuell.

Miniserien har fire episoder og er spilt inn på location i Trøndelag. Anmeldelsen er basert på samtlige episoder.

Rinnan har eksklusiv nordisk premiere på Prime Video i dag, 30. oktober.