Anmeldelse: Carrie

Tidenes mest filmatiserte forfatter, Stephen King, har gått i kompaniskap med Prime Video – denne gangen for å servere de 180 millioner abonnentene en modernisert serieversjon av hans skrekklassiker Carrie (1976).

50 år senere fortelles denne spesielle oppveksthistorien på nytt – tilpasset et yngre publikum. Det vi sitter igjen med etter å ha sett miniserien er en nagende usikkerhet på om en remake av filmen egentlig var «nødvendig», samt en følelse av at «moderniseringen» i litt for stor grad har vannet ut den iboende uhyggen som så eklatant gjennomsyret Brian De Palma-filmen.

Serien er satt til nåtiden, men grunnpremisset er det samme, der den særegne tenåringen ikke passer inn blant A4-klassevenninnene, og mobbes til randen av stupet.

 

I serien befinner vi oss i den amerikanske New England-småbyen Chamberlain der Carrie White (Summer H. Howell, Spirit in the Blood) blir «oppdaget» av politiet etter at hennes sterkt religiøse/anti-stat-far omkommer i en arbeidsulykke. Sammen med sin fanatiske, dommedagspreppende mor (Samantha Sloyan) har 16-årige Carrie aldri, med unntak av sporadiske lufteturer i hagen, fått forlate barndomshjemmet.

Bortsett fra sin mor og far har hun ikke snakket eller interagert med andre mennesker enn naboen (som smått utrolig aldri har bitt seg merke i hva som foregår i White-huset). Uten inntekt tvinges mor nå ut i jobb, mens kommunen beordrer Carrie til innskrivning på Ewen High School.

For en tenåring som aldri har møtt andre likesinnede, kun har hatt hjemmeskole, ikke eier mobiltelefon eller TV og syr sine egne klær er det ganske så forutsigbart hvordan særingen blir mottatt ev medsøstrene. Med den klysete rikmannsdatteren Chris (Alison Thornton) i front begynner et intenst mobberegime fra dag én – men urettferdig behandling, frustrasjon og sinne maner frem uante krefter hos Carrie…

 

Serieskaper Mike Flanagan (Doctor Sleep) har valgt å fortelle Carries dramatiske historie ved å starte med en nyhetsbulletin om den dramatiske skole- og bybrannen. Dermed bærer det rett inn i politiets avhørsrom der den ene eleven etter den andre forteller sin side av historien, og forklarer hva som ledet opp til katastrofen. Et finurlig og effektivt fortellergrep som binder historien sammen i en helhet mellom nå- og fortid.

Samtidig insisterer han på å sette Carries kinetiske krefter i en større kontekst, der en del tid vies tidligere tids kvinner og deres uforklarlige overnaturlige evner. Et ganske så unødvendig og kunstig, oppkonstruert grep.

Vårt største ankepunkt er dog at historien tværes ut over hele åtte timer, der uforholdsmessig mye tid vies nåtidens råtne high school-tilværelse. Selvsagt fantes det hverken mobiltelefoner eller sosiale medier i 1976, men i det disse elementene settes i verk og Carrie mobbes digitalt, blant annet med fiktive Instagram-kontoer, så normaliseres Carries usedvanlige historie.

Dramatikken danderes så med stereotype high school-konflikter og -karakterer. Her finner vi den blaserte, formuende «dronning»-bitchen, den poster boy-aktige kjæresten, dophuet, den prektige piken og den mistilpassede emoen. Mye tid vies disse konfliktene og deres problemer – som at investorpappaen til Chris er på konkursens rand og den bitre familiekonflikten mellom nye stesøstre.

Sue (Siena Agudong) er den eneste av de populære elevene som har en viss sympati for Carrie; men en skyteøvelse blir noe av et vendepunkt for både henne og Carrie, og kimen til voksende frustrasjon. Sue driver historien fremover, men hva i all verden den nyskrevne rollen til Emaline tilfører historien har vi vanskelig for å forstå.

Flanagan har også gitt serien et moderne lydspor – noe vi mistenker, sammen med andre fortellergrep, er gjort bevisst for å appellere til den viktige gruppen «yngre seere». Her lukter det klare føringer fra programtoppene i Prime Video.

Bevares, Carrie er fortsatt i fremste rekke fokusert på Carrie og hennes strabaser med å passe inn i en verden hun ikke kjenner – samt de uante kreftene som utløses i det hun utsettes for urett. Som at det regner steiner, glass, speil og lyspærer sprekker, garderobeskap rister, eller at bilen svever (i lykkerus). Og det skal unge Summer H. Howell ha, hun er et funn i rollen som den komplekse tenåringen.

Carrie kan på rams lire av seg lange sitater fra romanklassikere, hun er lynende intelligent, men lider av at hun har hatt en særs begrenset hjemmeskole der visse temaer har vært fullstendig forbudt (for eksempel seksualundervisning og jenters fase fra pike til kvinne…). Howell får på en subtil og var måte frem det vide følelsesregisteret til den sårbare tenåringen. Den hjerteskjærende og direkte ondskapsfulle behandlingen hun utsettes for griper oss, spesielt når Howell med blikk og hele kroppen viser oss hvordan hun føler seg. Helt på høyde med den formidable skuespillerprestasjonen til Sissy Spacek fra originalfilmen – Howell er dog hakket mindre «rar» og har et mer muntert og naivt ytre.

Også hennes intense mor imponerer. Hun har levd et vanskelig og lukket liv, men hun er fortsatt rede til å ta en kamp eller to for sin datters utdannelse (vranglære!) og fremtid. Sterke i troen er hun, og det får bitre Sloyan frem på grimt vis.

Flanagan har klart å bevare den helt spesielle amerikanske småbyfølelsen som gjennomsyrer de fleste av Kings romaner. Selv om serien er satt til nåtiden, har den en litt gammelmodig, tidløs stil, der lokalsamfunnets mangler og skjulte hemmeligheter dukker opp blant helt vanlige mennesker med helt vanlige problemer. Kings karakterer har ofte mange lag og er verken bare gode eller bare onde, men menneskelige. Den tradisjonelt fascinerende miljøskildringen hans kommer likevel litt til kort i serien, der noe er ofret for å «modernisere» historien.

Den unike historien om ekstraordinære Carrie er fortsatt fengende, om enn ikke like iboende mystisk og intenst uhyggelige som i originalfilmen. Plottet ville nok fungert bedre som en kortere serie, der Flanagan hadde vært mer hard i klypa på klipperommet. Men Kings sedvanlig medrivende persongalleri og en knallsterk hovedrolleinnehaver sikrer miniserien 4 stjerner.

Samtlige av de åtte episodene av slippes, på Prime Video, den 7. oktober.