Anmeldelse: Bare til jul

Julen er høytiden for klissete, småsjarmerende og (forsøksvis) romantiske kosefilmer for hele familien. Svært ofte ender resultatet opp som klisjéfylte historier med stereotype karakterer.

I så måte er Netflix’ Bare til jul (dessverre) intet unntak.

Vi blir introdusert for billedvakre, unge mennesker som ikke finner retningen i livet, i en fortelling der det utbroderes at det tradisjonelle livet på landsbygda er det rette, mens storbyen er kald, kynisk og sjarmløs. Der jobber man døgnet rundt til man blir syk og/eller stuper. Allerede etter fem til ti minutter kan vi forutse nøyaktig hvordan historien ender.

Freddie (Happy Jankell) jobber i et av den forjettede storbyens voksende influencerbyråer, med en manisk psykopat av en sjef. Søsteren Mathilda (Félice Jankell, Snabba Cash) har aldri forlatt den sjarmerende, avsidesliggende svenske småbyen, og dater fortsatt en uinspirerende dott fra ungdomsskolen. Samtidig lengter hun etter et mer urbant og meningsfullt liv, og etter en romantisk ferie i pittoreske Firenze.

 

Manuset er basert på lydboksuksessen Jul i Sankt Anna av Eleonor Sager, der de to søstrene «bytter» liv før julehøytiden. Freddie får et illebefinnende og blir sykmeldt. Dermed kommer hun hjem til småbyen for første gang på flere år, i samme stund som foreldrene planlegger å overlate butikken til Mathilda og kjæresten hennes.

I de nygamle omgivelsene konfronteres søstrene med sine livsvalg. Freddie finner tonen med ungdomskjæresten igjen, mens Mathilda stiller spørsmål ved livet som kjæresten og foreldrene har planlagt for henne.

Mathilda dagdrømmer om et liv borte fra landsbygda, midt i et pulserende bymiljø. Hun søker et vikariat som blomsterdekoratør på stormagasinet NK i Stockholm, får jobben – og pakker snippesken. Tilbake står en forsmådd kjæreste, to forvirrede foreldre og en undrende lillesøster. For det er vel bare midlertidig at søstrene har «byttet» liv?

Selvsagt treffer hun allerede første kvelden i Stockholm den sjarmerende drømmeprinsen Oliver (Christian F. Sundgren, Barracuda Queens), som er musiker, alenefar og har et feriehus i (ja, du gjettet riktig …) Firenze.

Dyktige skuespillere til tross: Historien svinger aldri. Til det er den altfor forutsigbar, lite subtil og oppkonstruert. Klisjeene kommer som perler på en snor, mens folkene bak filmen pøser på med overdådig julesjarm. Det virker som om rekvisitøren i hver eneste scene har latt seg inspirere av hoardere.

Fullstendig sjarmløs er Bare til jul likevel ikke, og det nyforelskede kjæresteparet er både sympatisk og vakre, men akk så klisjéfylt. Strever du med å komme i den rette julestemningen, kan nok de vintervakre bildene fra snødekte Sverige hjelpe på. Vi strekker oss til 3 middelmådige stjerner. Nei, se heller de langt bedre Netflix-produksjonene Hjem til jul eller Julestorm.

Filmen har Netflix-premiere den 12. november.