Anmeldelse: Nepobaby, sesong 2

Henriette Steenstrup gjorde stor, og vel fortjent, internasjonal suksess med sin hjertebarn-serie, Pørni; om alenemoren Pernille med det store hjertet. Pørni balanserte sitt kompliserte liv med bunnløs omsorg for alle, der hun balet hverdagen med sitt brennende engasjement for barnevernet, sine to krevende tenåringsdøtre og sin avdøde søster.

Eldstedatteren i familien Middelthon, Hanne, ble forbilledlig gestaltet av debutanten Vivild Falk Berg – som i fjor fikk hovedrollen i den nye dramaserien Nepobaby, signert serieskaperne Steenstrup og Siri Seljeseth.

Definitivt kraftig inspirert av den fabelaktige HBO-serien Succession, der de infame Roy-søsknene kjempet om farens gunst, posisjonering etter hans død og gjorde livsgjerningen til en sport i å sverte sin bror/søster.

I Nepobaby hensettes vi til nåtidens Oslo, der den fullstendig alminnelige fysioterapeuten Emma (Falk Berg) kastes hodestups inn i familiekonflikten til den meget velstående investorfamilien Bullmann.

Pater Familias fra de gamle rederpengene, Doddo (Bjørn Skagestad) har sagt takk for seg, men i det «Høvdingen» forlot denne verdenen følte han behov for å «lette på hjertet». I testamentet kom det frem at han har en ukjent datter utenfor ekteskap: Emma, som nå arver 20 % av familieselskapet – til de fire søsknenes forbauselse og (i varierende grad) forargelse.

 

Christian Bullmann (Nicolai Cleve Broch, Beforeigners) er families svar på Kendall Roy – som i Succession følte han var forutbestemt til å overta lederstillingen i familiebedriften; men som liksom aldri fikk det helt til, og konstant slet med sine indre demoner. Akkurat som Christian, som sliter med lav selvtillit, spiseforstyrrelse og sviktende formkurve på sine «svømmere»

Christian er omgitt av tre søstre, hvorav to av dem gir fullstendig faen i hvem som styrer selskapet (så lenge det jevnlig renner inn utbytte på brukskontoen), den alkoholiserte, kunstelskende sexovergriperen Fie (Kristin Grue) og den naive tennis-bomsen Kaisa (Helle R. Eia), som er sååååååå glad for å få en ny søster – problemet til Christian er dog at hans eldre søster, Maggie (Steenstrup) definitivt har bestemte meninger om hvilke av søsknene som er best skikket til å forvalte familieformuen!

I midten for det skitne, utilslørte familiedramaet havner troskyldige Emma. Hennes største, smått naive, ønske er at alle skal være venner – og at «den nye» familien hennes skal komme i bryllupet. Men i det førstesesongen kulminerte pushet Christian på henne A-aksjen!

I et forsøk på å unngå et orkestrert kupp fra Maggie besitter Emma den mektige A-aksjen i det sesong 2 tar til. Christian bruker sin nyvunne søster som skjold mot søsknenes maktkamp, samtidig som han disponerer firmaets investeringer som han vil – også når de er i ferd med å krysse etiske grenser. Med to godfjotter på hver sin kant blir spørsmålet hvem Christian og Maggie kan få over på sin side.

Skuespillerinnen Steenstrup går med Nepobaby fra den ene ytterkanten, som komplett altruistisk i Pørni til direkte ondskapsfull og utspekulert bitch i Nepobaby – dog får heldigvis karakteren hennes litt mer nyanser i det dramaet i andresesongen utfolder seg. Sesongen er hakket mørkere og går mer i dybden på karakterene, med flere tilbakeblikk fra en utfordrende barndom.

Til tross for store forskjeller mellom de to dramaseriene tar Steenstrup (som med-manusforfatter) også i Nepobaby inn elementer fra psykisk helse – og det på en høyst menneskelig, genuin og troverdig måte. Litt mindre troverdig er karakterenes oppførsel i møte med sykdommen…

Generelt henfaller dessverre duoen Steenstrup og Seljeseth litt for ofte til lettvinte klisjeer og stereotypier. Som at «alle» steinrike er usympatiske narsissister med miserable liv – uten kontakt med sitt eget følelsesregister. Samtidig er paret Emma og Niko genuine mennesker med de «riktige» verdiene. Lyder tidvis litt hult og søkt, men du verden, det fører da også til morsom og lettere absurd underholdning.

Ikke alle episodene i andresesongen sitter like godt, spesielt tværes episoden med festen på Hotel Continental ut i det langtekkelige, og det med en lite tilfredsstillende forløsning. Men Nepobaby er en serie som kommer langt med sitt tette familiedrama drevent frem av fascinerende karakterer og superbe skuespillere.

Spesielt Steenstrup, Falk Berg og Cleve Broch leverer her blant karrierebeste! Steenstrup viser nok en gang hvilket bredt register hun behersker. Vi har sett henne i alt fra lettbent komedie til mellommenneskelig drama og overnaturlig grøss – alltid med den samme naturlige tilstedeværelsen og intens innlevelsen. Som den komplett kyniske, smått psykotiske, Maggie Bullmann får hun spille på alle strenger, og vi vrir oss i godstolen når hun går «ballistisk»!

Cleve Broch på sin side er som skapt for å spille en up tight, rik forretningsmann med mange lik i skapet. Han stortrives åpenbart som den litt stakkarslige Christian som mener at hele verden går imot ham, og han som er den «utvalgte».

Men til syvende og sist er dette Falk Bergs show, og som den unge skuespillerinnen briljerer i rollen som Emma Nystedt. Vi kan godt se hvorfor Steenstrup hadde henne i tankene når manuset til Nepobaby ble ført i pennen, for litt av den samme herlige attityden hun utstrålte som Hanne i Pørni har Falk Berg tatt med seg i rollen som Emma. En litt nonchalant gi-faen holdning til de problemene verden måtte kaste mot henne, samtidig som hun forsøker å holde fast ved sine verdier og følelser. Bare med bekymrede øyne eller lett ansiktsmimikk får hun fram hva karakteren egentlig føler og mener! En stor karriere ligger for hennes unge føtter.

Nepobaby har nok ikke blant bransjens største seriebudsjetter, men får utrolig mye ut av de korte episodene – for øvrig et format som kler den litt intense serien godt, og noe langt flere TV-serier burde ta seg ad notam av. Det solide skuespillet og fornøyelige manuskriptet toppes av en gjennomgående solid produksjon der spesielt det nærgående og flotte foto, konstant i bevegelse, til Jan B. M. Marthinsen løfter serien.

En litt ujevn dramaserie som ikke akkurat skriker originalitet, men som evner å forene et skittent arveoppgjør (der rikdom har korrumpert) med et intenst og mellommenneskelig drama – det hele akkompagnert av vanedannende karakterer, befriende komikk og glimrende skuespill. Ikke dårlig bare det; og i tillegg til å bli lidderlig underholdt er moralen at du bør holde deg milevis unna et arveoppgjør i en familiebedrift. 5 svake stjerner.

Anmeldelse er basert på samtlige seks episoder, som nå kan strømmes på TV2 Play.