Anmeldelse: The Agency, sesong 2

I februar i fjor lanserte SkyShowtime den britiske versjonen av den subtile franske spion-klassikeren Le bureau des légendes (2015-’20).

Med et intenst manus, spennende plott, kjølige analytikere og Michael Fassbender (The Killer), Jeffrey Wright og Richard Gere i hovedrollene ble The Agency en skikkelig thriller-godbit. Nå er den duket for den etterlengtede andresesongen.

Grunnkonseptet i The Agency er det samme som Le bureau, der vi i den britiske versjonen blir med bak kulissene til CIA i den nitidige planleggingen, etterretningsinnsamlingen, interne stridigheter og bruk av informanter og undercoveragenter ute i felt.

Vi ble hensatt til den ikoniske amerikanske ambassaden i britenes hovedstad, der sindige Bosko (Richard Gere) styrer etterretningsshowet. Hans nestkommanderende, Henry (Jeffrey Wright, Westworld) har ansvaret for undercoveragentene, deriblant den meget egenrådige «Martian» (Michael Fassbender, The Killer).

Etter endt undercoveroppdrag i Sudan returnerte Martian til London, og der blomstret gnister fra en gammel flamme på nytt – den fyrrige, og dypt enigmatiske, Samia (Jodie Turner-Smith).

 

I førstesesongen måtte Martian turnere traumene ved å vende hjem fra felten med vanskelige kollegaer, en irriterende CIA-psykolog, russisk undercoveragent i livsfare og en stadig mer nærgående sudansk etterretningstjeneste. På hjemmefronten slet elitespionen med relasjonene til en stadig mer tverr og oppgitt tenåringsdatter.

I det vi forlot ham var Martian hardt skadet etter en ulykke, og Samia bastet og bundet – på vei tilbake til Sudan. En desperat Martian tilbyr så sine tjenester til britenes etterretningstjeneste, MI6, for å berede grunnen for hennes redningsoperasjon…

Brødrene Jez og John-Henry Butterworth returnerer som serieskapere og manusforfattere, og har nok en gang snekret sammen et delikat, intelligent og, ikke minst, dagsaktuelt plott. Definitivt ikke fri for de mest åpenbare spionklisjeene og dandert med en del stereotype karakterer, men superbe skuespillere, en dialog med intelligens og snert samt et intenst spionplottt løfter serien.

Forrige sesong kulminerte med at CIA fikk sin russiskættede agent, «Coyote», ut fra Russland, men hans erstatter tas raskt av dage – har CIA virkelig en muldvarp i sine innerste kretser? Bosko lover å endevende enhver stein i organisasjonen for å røyke vedkommende ut. Imens innleder Naomi et forhold til en av sine nærmeste kollegaer, og havner i en pikant interessekonflikt.

Hjemme i Sudan er Sami fortsatt politisk fange, kastet på glattcelle i et av landets verste fengsler – mens hun jevnlig tortureres på jakt etter informasjon om hennes forbindelse til vestlige etterretningstjenester. En fortvilet, forbannet og desperat Martian er villig til å kaste alle prinsipper, og lojalitet, over bord for å få henne frigitt; selv om det innebærer forræderi.

Etter mange år i felten har Martian blitt ekstremt kynisk, er desillusjonert og innfunnet seg med at han aldri vil bli «normal» igjen. Nå velger han å operere helt på egenhånd – med ett mål for øyet.

Samtidig som Martian opptrer som dobbeltagent, er nå nykommeren Gremlin (Saura Lightfoot-Leon) utstasjonert på sitt første utenlandsoppdrag – i Iran. Her jakter hun på info om det kjernefysiske programmet deres, og som undercoveragent lever hun i konstant livsfare i det hun infiltrerer landets økonomiske og politiske elite.

Nok en gang sitrer The Agency av herlig spionspenning på den stordiplomatiske verdensarenaen. Fascistens Trumps famøse krigs-«eventyr» i Iran setter en ekstra aktualitetsspiss på den allerede autentiske thrillerserien. Om den ikke akkurat oser av originalitet har den en bukett av interessante og fascinerende karakterer som gjør at serien spiller over sitt nivå.

Det er komplekse mennesker som både agerer og opererer i gråsoner – fremst av dem alle er den kompliserte Martian, fremragende gestaltet av en alltids tilstedeværende Fassbender. Hans furete og værbitte ansikt gir karakteren troverdighet og pondus. Det hele skutt i en lekker grågusten fargepalett, akkompagnert av et suggerende musikkspor.

Noen få episoder av serien er litt lite for å dele ut en endelig dom, men det vi har sett oser av kvalitet, spenning og komplekst mellommenneskelig drama – vi gleder oss til å følge The Agency videre. 4 sterke stjerner.

Andresesongen får strømmepremiere den 22. juni på SkyShowtime, da slippes de tre første (av 10) episodene. Anmeldelsen er basert på de to første episodene.