Anmeldelse: Kodenavn: Annika, sesong 1

Nordiske serier har lenge høstet anerkjennelse i det store utlandet, der mange har havnet under merkelappen «Nordic Noir».

Serier som Broen, Forbrytelsen, Wisting, islandske Katla og Q-filmene til Jussi Adler-Olsen har åpnet et helt nytt marked for nordisk krim.

Ikke da så merkelig at strømmegigantene har kastet seg over trenden, med Netflix’ Kastanjemannen som et av de mer vellykkede prosjektene.

 

Lang tradisjon

Kvinnelige krim-/actionheltinner er så visst intet nytt på lerretet, med ikoniske karakterer som i Anne Parillaud i Luc Bessons La femme Nikita, Bridget Fonda i Point of No Return, Angelina Jolie i Salt, Kristen Bell i Veronica Mars, Rachel McAdams i True Detective, eller den heftigste av dem alle, Jodie Foster i Nattsvermeren.

Nå har vi virkelig fått vår erkenordiske krimheltinne.

Det er serieskaper Mia Ylönen, som med regissør AJ Annila (Peacemaker), har rekruttert hovedrolledebutanten Sannah Nedergård (Den svavelgula himlen) til noe så originalt som en finsk-svensk krimcocktail. Og det fungerer (etter hvert) overraskende godt.

Finsk-svensk krim noir

Kodenavn: Annika tar oss med til vakre Helsingfors der Emma Haka (Nedergård) er politietterforsker med kunstsvindel som spesialitet.

Livet til den erfarne etterforskeren kullkastes i det Stockholmspolitet ber om assistanse i forbindelse med en suspekt kunstauksjon. En auksjon der de mistenker at kunsthandleren Rasmus Ståhlgren (Ardalan Esmaili, Snabba Cash) bedriver omfattende hvitvasking, under dekke av sitt kriminelle nettverk med internasjonale forgreninger.

Emmas intrikate oppdrag blir å manifestere en klar forbindelse mellom Ståhlgrens kunstvirksomhet og pengestrømmen til det internasjonale krimsyndikatet Carpentier.

Men Emma er uerfaren som feltagent, og Stockholsmpolitiet holder kortene tett til brystet – og i skyggene lusker, øyensynlig, den diffuse bakmannen Blanko.

Oppgaven blir ikke enklere ved at hun slites mellom sine to «personligheter», og går mer i mer inn i karakteren Annika; med en utsvevende livsstil og beinharde kriminelle omgangskrets. På toppen av det hele dukker til stadighet traumer fra barndommen til overflaten.

Famlende start

Det starter irriterende vaklende, med flere karikerte, svenske polititopper og en Annika som så åpenbart er undercover; med en høyst mistenkelig «toalettmappe» som hun peker (filmende) i alle retninger, og ørepropper som skriker ut: «Hei, karer! Jeg kommuniserer med en politivan utenfor.»

Men, så vokser serien, og ikke minst, karakterene, på oss. Ikke minst takket være en fremragende Nedergård.

Øynene og ansiktsuttrykket til Annika er fortryllende, men samtidig undrende og utrolig uttrykksfullt. Nedergård kommunisere et imponerende register av følelser og opplevelser kun gjennom smerte, glede og overraskelse i ansiktsuttrykk. At 29-åringen ikke tidligere har gestaltet en hovedrolle er smått ufattelig.

Det er så visst noen løse, og for enkle, handlingstråder som hverken henger helt på greip, eller følges tilfredsstillende opp. Det lesses også på med litt for mange repeterende tilbakeblikk. Og, som tidligere nevnt, er noen av karakterene i overkant karikerte og irriterende sjablongmessige.

Engasjerende persongalleri

Krimelementene, og spenningsnivået, legger seg særs tett opp til sine amerikanske motparter, men det er på det mangefasetterte persongalleriet, og karakterenes dybde at Kodenavn: Annika skiller seg ut fra mengden. Ikke hos alle karakterene, men dog.

Seriens mest interessante trekk er den personlige utviklingen til hovedpersonen, og hennes strevsomme sjonglering av privatlivet til Emma og den beinharde, kyniske Annika. Forholdet til hennes likandes kjæreste, brogete familie og tidligere kollegaer er medrivende og resonnerer, der de krydrer de litt mer generiske actionscenene.

Episoden som foregår hjemme hos hennes (smått demente) far, er sesongens sterkeste, der den sitrer av spenning, ekte liv, og eksponerer med all tydelighet den eklatante kollisjonen mellom hennes to divergerende verdener.

Eva Melander gjør en solid rolle som den politikvinnen som har vært ute en vinternatt før, mens Helena Bergström (Änglagård) skinner som lettere outrert Champagne-diva i all sin pryd og prakt. Forøvrig vil vi trekke frem Pekka Strang, som makter å tilføre en tilsynelatende «enkel» karakter tvetydig dybde og mystikk.

Franske Clarisse Lhoni-Botte får en vanskelig jobb som femme fatale Béatrice Joly. En kvinnelig badass, som veksler mellom å være Annikas nemesis og bestevenninne, men karakteren er for dårlig utviklet, og til og begynne med kunstig oppkonstruert.

Lovende fremtid for nordisk krim

På det tekniske plan imponerer Annika, med klare tegn på et stort budsjett, og særs profesjonelt crew bak kamera. Serien byr på aldeles nydelig foto (Sari Aaltonen), lyssetting og klipp. Også den nordiske, røffe naturen brukes for alt det den er verdt. Også den sømløse vekslingen mellom svensk og finsk fungerer fin-fint, og er en eksotisk styrke.

Slutten blir noe av et antiklimaks, men også her evner manusforfatterne å komme med en overraskende vri.

Med sin første nordiske serie treffer nykommeren SkyShowtime godt, noe som lover godt for lokale produksjoner i en tid der strømmegigantene kutter hardt i innholdsbudsjettene. Og vi tar mer enn gjerne én runde til med den fyrrige, finske flammen Annika. 4 solide stjerner.

Kodenavn: Annika får strømmepremiere den 30. september. Anmeldelsen er basert på samtlige episoder.