annonse
annonse
annonse
annonse

Gulvhøyttalere som tar seg ut​​

Du må ikke ha en liten trådløshøyttaler bare fordi du er opptatt av interiør. Disse gulvhøyttalerne er laget for å vises frem, og gir mye større og bedre lyd.

Mange som er opptatt av interiør ønsker et lydsystem som tar liten plass, og aller helst er usynlig. Derfor ender man gjerne med en liten trådløs høyttaler, av typen Sonos eller en av mange utfordrere. Og det er helt greit. Men størst og best lyd får du fremdeles fra et par gode tradisjonelle høyttalere, gjerne gulvstående. Dette fordi de på uanstrengt vis fyller stua med lyd, med en langt mer potent bass – og ikke minst, med to høyttalere godt separert fra hverandre får du et stereoperspektiv på lydbildet som du bare kan drømme om fra trådløse bordhøyttalere. Og, nei, det trenger ikke å gå på bekostning av interiøret. Snarere tvert imot.

For interiørbevisste finnes nemlig et alternativ til å gjemme bort alt. Nemlig at ting skal vises.

– Det er også en trend som går mot store, dyre kaffemaskiner synlig fremme på kjøkkenet, og kjempestore komfyrer på halvannen til to ganger så store som vanlige. Og i denne trenden er det også plutselig plass til store, flotte gulvhøyttalere i stuen. Det er en klar og tydelig trend vi har sett over de siste årene. Men høyttalerne må være flott håndverk og de skal ha en design. Likegyldige bokser er ikke løsningen for disse kundene, sier Jens Holst Larsen, produktsjef i Hi-Fi Klubben.

Det er også stadig mer populært med hvite høyttalere.

– Folk har begynt å like ekte høyttalere igjen, bare de passer inn i innretningen. Vårt salg av hvite høyttalere har derfor gått opp de siste 6-8 årene. Og mange vil gjerne ha sine høyttalere uten frontstoff. De skal ligne det de er, altså høyttalere, men med stil.

Christian Åkre, produktsjef i Spaceworld Soundgarden, bekrefter.

– Vi ser helt klart også en trend mot hvite høyttalere. Dette gjelder spesielt i prisklassen ti tusen kroner og lavere. Går man oppover til tjue tusen for et par, så er ikke folk lenger så opptatt av design, men går utelukkende etter høyttaleren som låter best.

Design teller
I denne testen ønsker vi å presentere stor og god lyd som passer inn i hjemmet. Vi har derfor siktet oss inn på høyttalere til rundt 10.000 som ikke tar altfor stor plass, og de må spille bra uten at man må dra dem en meter ut på gulvet. Maksimalt 50 cm fra bakveggen er fint. Det har også vært et ønske at man kan få høyttalerne i hvitt.

Alle høyttalerne i testen er tilgjengelig i hvitt, bortsett fra Elac Debut F5. Den finnes utelukkende i svart, men vi følte vi måtte ha den med ettersom vi kåret den lille B5 i samme serie til Årets beste kompakthøyttaler. Den er dessuten veldig kompakt og bør gli fint inn i interiøret i ethvert hjem.

De fleste høyttalerne i testen er slanke og kompakte. Yamaha NS-F350 og Canton GLE 496 er på grensen til store, og kan med fordel stå i et større rom for ikke å dominere utsikten.

Musikken vi brukte:
Jess Morgan – Don’t Meet Your Heroes
Dena Piano Duo – Sonate in D-Dur für Zwei Klaviere Kv 448: I
London Grammar – Hey Now
David Bowie – Lazarus
Sondre Bratland – Ville fjellgutt
Stone Temple Piolots – Dead & Bloated
Weeknd & Daft Punk – I Feel It Coming
Moddi – Army Dreamers

Klikk her for hele spillelisten i Tidal

Vi tester:

  • Elac Debut F5   9.400 kr
  • B&W 684 S2   9.996 kr
  • Scansonic M6   9.995 kr
  • System Audio Saxo 50   9.995 kr
  • Dali Opticon 5   11.996 kr
  • Yamaha NS-F350   7.590 kr
  • Canton GLE 496   7.500 kr
  • Monitor Audio Silver   6 9.995 kr

Pris: kr
Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer oppdaterte priser, prisvarsling og produktinformasjon.
Produkter i testen
Det sorte får
Høyttalerne fra Elac kommer kun i svart, og er et ”rocka” alternativ med høy underholdningsfaktor!​

Elac er virkelig i vinden for tiden, særlig etter de fikk den velrennomerte konstruktøren Andrew Jones med på laget. Han har spesialisert seg på høyttalere som gir best mulig lyd for pengene: Man bruker pengene der de teller mest, det vil si høyttaler- og delefilterkomponenter, og sparer heller litt på det kosmetiske.

Debut F5 har samme diskant og mellomtone som de mindre B5, men har i tillegg to ekstra 5 ¼” basser som gjengir den dypeste bassen fra 100 Hz og ned. Man kan nesten karakterisere F5 som en ”B5 med innebygd subwoofer”. Høyttalerne har en tøff og industriell look, med diskanten gjemt bak et beskyttelsesgitter. Kabinettet virker solid og velbygget, men det er ingen tvil om at Elac har en litt enklere utførelse enn et par konkurrenter i klassen. Den børstede vinylfinishen er kun tilgjengelig i svart.

Lydkvalitet
Da vi testet de mindre B5 noterte vi oss den fyldige, varme og lyttevennlige lydkarakteren. Førsteinntrykket er at F5 gir mer av alt det gode: De potente gulvhøyttalerne har fremfor alt en rungende dyp og kraftig dypbass, som virkelig setter testrommet i bevegelse når vi spiller basstunge låter som Starboy av The Weeknd. Basstromma på David Bowie hamrer også så det virkelig kjennes. Når sant skal sies er det vel litt fetere bass her enn vi er vant til fra dette opptaket…!

Samtidig savner vi noe: F5 har i likhet med B5 en ganske mørk klang, og denne blir bare mer tydeliggjort av den kraftige bassen. Elac har ikke gjort noe tilsvarende for å sprite opp diskantgjengivelsen, og det gjør at lyden kan få en ganske innestengt karakter. Blåserne på Bowie-låta er ikke like blanke i messingen som vi er vant til å høre de, og sonaten til Dena Piano Duo blir litt ullen den også. Rock låter derimot beintøft: Vi kan spille Stone Temple Pilots på høyt volum uten at høyttalerne gir tegn til ubehag.

Konklusjon
Alt i alt er Elac-høyttalerneveldig underholdende å lytte til, selv om de ikke fremstår som de mest presise i denne forsamlingen. Hvis du liker å spille høyt, og har et lytterom med livlig akustikk og mye hard etterklang, kan Elac F5 være midt i blinken.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Tam legende
Bowers & Wilkins kan lage høyttalere, men dette er 
ikke deres beste forsøk.​

Med tiltalende design og et legendarisk navn, er det lett å falle for B&W-høyttalerne. De lyder også pent. I tråd med utseendet, kan man si. Hos B&W har de perfeksjonert blandingen av god design og god lyd. En av ingrediensene har gjerne vært annerledes, og ofte bedre høyttalerelemener.

I 600-serien finner man de karakteristiske gule membranene. Det er faktisk flettet Kevlar, med B&Ws eget flate kantoppheng. De mener det gir en langt dødere membran uten egenlyd. Den er lett og rask, og den er ikke stiv men myk – prinsippet er at hver forvrengning får en motforvrengning som kansellerer, slik at de tilsammen nulles ut. I 684 S2 er det to av de gule elementene. Som fungerer som bass og mellomtone, med B&Ws alumimiumsdiskant montert over.

Det virker som en lovende oppskrift, men som vi fant ut her, med blandet resultat.

Lydkvalitet
De slanke høyttalerne er langt fra store, men leverer både definert og potent bass. Det er i grunnen styrken til B&W-høyttaleren. Den utmerker seg med et stort lydbilde hvor London Grammar lyder tilsvarende bredt og dypt, men det spruter ikke akkurat av dem. Audun synes vokalen lyder innestengt, og Geir føler at det ligner å kjøre bil med håndbrekket på. Vokalen til Jess Morgan lyder rund og fin, men innestengt sammenlignet med andre høyttalere.

Dynamikken kan best beskrives som tam, særlig i mellomtonen, og der opplever vi at klangen antar en mer ullen og tilbaketrukket form enn vi liker. Men de klarer seg fint på David Bowies Lazarus, hvor vokalen er både fyldig og stor, og lydbildet henger godt sammen. I diskanten er det heller ikke mye liv, noe som gjør at B&W-høyttalerne blir fargeløse og rett og slett kjedelige i lengden. Kanskje på tide med en oppfriskning av 600-serien?

Konklusjon
Det kan hende B&W 684 S2 er laget for å være så lyttevennlig som mulig, for så mange som mulig, men resultatet er en drepende kjedelig høyttaler som ikke makter å engasjere testpanelet. Det hjelper ikke å eksperimentere med plasseringen i rommet, eller bytte forsterker, så vårt råd er å høre før man kjøper. De spiller så pent at de rent ut lyder alt for snilt.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Et lekkert 
utgangspunkt​
Det som i utgangspunktet er en lekker høyttaler lider av tam lyd.​

Danske Scansonic kan utvilsomt lage gode høyttalere. Ikke minst deler de mye av samme arvestoff som de rådyre høyttalerne under merkenavnet Raidho. M-6 er sådan en spennende skapning, ikke minst fordi den er liten og snerten, perfekt for folk som ikke ønsker høyttalere som tar hele synsfeltet i stua. M-6 er en 2 1/2-veis konstruksjon, det betyr at det øverste basselementet spiller bass og mellomtone, mens det nederste kun tar bassregisteret for å avlaste i det energikrevende frekvensområdet under 300 Hz.

Høyttalerne er meget lekre og forseggjort. Vi fikk vårt eksemplar i hvit høyglans, med en jevn og fin overflate. Det eneste skåret i gleden er plastpluggene til grillen, som penetrerer frontplaten i hver sin svarte gummifôring. Dette bryter med et ellers lekkert utseende, og man burde nok vurdert magnetfester i stedet.

Lydkvalitet
De fleste av Scansonic sine høyttalere er laget for å fungere godt ute på gulvet, og trives ikke spesielt godt tett mot bakvegg. Det er hyggelig å konstatere at M-6 i så måte fungerer fint også mot veggen. Bassen er fyldigere enn man skulle tro fra så små elementer, og lyden er varm og behagelig. Tar man sangstemmer og instrumenter hver for seg, låter de troverdig nok – det er ingen store feil å høre.

Likevel merker vi oss at det ikke engasjerer tilstrekkelig. Mellomtoneområdet er tynnere og slankere enn med Canton, Monitor Audio og System Audio, David Bowies stemme står ikke like klart og dynamisk ut fra musikken. Bassregisteret, som er fyldigere enn størrelsen tilsier, er ikke potent nok til å engasjere skikkelig. Ikke på disse rytmene.

Lyden er helt grei hele veien, men høyttalerne utmerker seg ikke på noe punkt. Jess Morgan har en vakker stemme, som dessverre ikke helt skinner som vi ønsker med M-6.

Konklusjon
De små og lekre Scansonic M-6 har en god grunndesign, som gir oss et lydbilde uten noen klare skavanker. Men, som Lasse sier, det er ingenting spesielt med dem. Til å begynne med er de lett å like, men vi sitter etterhvert igjen med et grått og fargeløst skuldertrekk. Først og fremst grunnet tam dynamikk.

Foto: Geir Gråbein Nordby
Foto: Geir Gråbein Nordby

Vellykket kompromiss​

Med gnistrende dynamikk og levende lyd, passer System Audio til de fleste.​

Ahh, System Audios høyttaler skuffer ikke. Tidligere har vi testet både flaggskipet og mindre modeller i Saxo-serien – og likt det vi har hørt. Danske System Audio kan både lyd og design, for det er få gulvhøyttalere som tar så lite plass i stuen, og samtidig lyder så dynamisk, tøft og levende.

De oppgraderte Saxo 50 er ikke store. Med bare 13 cm i bredden er fotavtrykket minimalt, og velger man de hvite, går de nesten i ett med hvite vegger.

Superslanke og lettplasserte altså, likevel har System Audio stappet inn flere høyttalerelementer enn noen andre i testen. De to nederste er basser med en refleksport bak. Mens de tre øverste til sammen utgjør mellomtone – og en ny diskant. De fem elementene tar opp mestparten av plassen på fronten, og siden høyttalerne er så smale, har de et glimrende stereoperspektiv.

Lydkvalitet
Det er rene ping pong-effekten å lytte til musikk med Saxo 50, for lydbildet er både bredt og dypt. Dette er ikke bare en meget godt balansert høyttaler, men den har forbausende bra bass, størrelsen tatt i betraktning.

Den går ikke veldig dypt i bassen, men bassen som her er, er både rytmisk og potent. Du kjenner stortrommen hamre i magen på David Bowies Lazarus. Men som Geir påpeker, lyder den litt farget. Kan hende at noen vil oppfatte den nye diskanten som snill, eller dempet. For selv om den er klokkeklar, er den er ikke like luftig eller distinkt som på Dali Opticon 5. Men mellomtonen er fyldig og klangrik, med godt fokus på vokaler og instrumenter.

Den leverer sjenerøse mengder med dynamikk, og låter mye større enn den er. Veldig positivt altså, men vi ønsker oss mer raffinement og større tonal kontrast. Da villle System Audio kjempet helt i toppen. Klavermusikk med Dena Piano Duo, lyder litt flatt og faktisk litt farget, men den klarer likevel engasjere, med lette dansende anslag, som Geir sier. Audun berømmer – med rette – detaljrikdommen fra høyttalerne.

Konklusjon
System Audio-høyttaleren er et godt kompromiss mellom størrelse og ytelse. Ikke minst takket være sin lekenhet og dynamikk. Det klart beste valget av de minste høyttalerne i testen.

Klokkeklar danske
Dali lykkes godt med å smelte sammen to veldig ulike teknikker, men det er malurt i begeret.​

De hvite Dali-høyttalerne tar seg godt ut i stuen. Høyttaleren er liten og lekker. Kvaliteten gir et tillitvekkende inntrykk, og Dali har kostet på seg det lille ekstra i Opticon 5. Det er en av grunnene til at de koster litt mer. Når man napper av grillen foran, dukker det opp både en diskant, og en bånddiskant. Noe som kan synes som smør på flesk, men det fungerer faktisk kjempegodt.

Dali kaller det hybriddiskant, fordi de kombinerer en stoffmembran med en bånddiskkant. Sammen med et enslig basselement gir det et veldig åpent og oppløst lydbilde, som er rikt på detaljer. Det gir vokaler et sylskarpt, men ikke for hardt fokus. Det runde diskantelementet spiller opp til 14 kHz, som er nesten like høyt som normale diskantelementer, men den flate båndiskanten gjengir de allere høyeste tonene. Overtoner over 14 kHz, altså.

Lydkvalitet
Resultatet er at London Grammars Hey Now, låter nydelig, og det er ikke bare på vokalen. Som Geir sier, er gitarplukkingen meget krisp. Instrumentene i mellomtonen er sylskarpt fokusert og glassklart gjengitt. De har fremragende oppløsning og er luftigere i diskanten enn de fleste høyttalere vi har testet, til tilsvarende pris.

Bassen er ikke dårlig den heller. Den er voluminøs og på David Bowies Lazarus, lyder stortrommen fyldig og mektig. Men alt er ikke fryd og gammen. For eksempel, kunne skarptrommen faktisk vært enda skarpere gjengitt. For det smeller ikke like bra fra mellombassen i Dali-høyttalerne. De lyder langt fra slankt, men høyttalerne mangler litt energi i øvre bassområde.

Det merkes ikke bare på de minste trommene – og skarptrommen, men også på vokaler. Særlig mannlig vokal, som mister litt av fylden, varmen og fundamentet. Pianosporet med Dena Piano Duo, lyder rett og slett slankt. Det er praktfullt fokusert, det er ikke det, men testpanelet savner både klangen og fundamentet i mellombassen.

Konklusjon
Dali-høyttalerne lyder friskt og langt fra kjedelig, særlig fordi de er så åpne og gjennomsiktige, men de mangler litt realisme i mellomtone og bass. Det spørs om ikke Opticon 6 med to basselementer er et bedre valg.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Snille kjemper
Yamaha-høyttalerne er store og mektige, men lyden står i
kke helt til forventningene.​

Du skal lete lenge etter en mer erfaren produsent enn Yamaha når det kommer til lyd. Den japanske produsenten har en finger med i spillet gjennom hele musikkjeden, fra instrumenter og studioutstyr, til hjemmeelektronikk og høyttalere. På sistnevnte front har Yamaha blant annet utmerket seg med den kritikerroste Soavo-serien, og ikke minst glimrende trådløse høyttalere.

Yamaha NS-F350 er en stor treveis høyttaler med bass, mellomtone og diskant. Med en høyde på 116 cm er den også den høyeste og mest dominerende blant testdeltakerne. Testeksemplaret vårt kom i hvitt, med en blank frontplate og en litt mattere vinyl på det øvrige kabinettet.

Lydkvalitet
Størrelsen har normalt mye å si for lyden, derfor er det ikke overraskende at Yamaha-høyttalerne tegner opp et stort lydbilde med varm og fyldig klang. De får David Bowies stemme til å låte ekte, detaljert og nærværende. Diskanten er mer distinkt enn hos Elac, uten at det låter aggressivt på noen måte. Alle instrumentene får god plass, og blåserne spiller friskt. Det låter langt mer underholdende enn Scansonic.

Bassen derimot, er ganske upresis. Selv om trommeslagene serveres med en heftig smekk, makter ikke høyttalerne å stoppe og starte igjen like raskt som de burde, og man faller litt ut av rytmen. Bassen er dessuten ganske entone-aktig og ruller av et godt stykke før de dypeste oktavene. Synthbassen på Starboy av The Weeknd blir derfor ujevn.

Mellomtonen er varm og behagelig å lytte til, men ikke den mest detaljerte. Klaverspillet til Dena Piano Duo skal normalt ha flere lag med ulike klangstrukturer, men her låter det uoversiktlig og grøtete. Yamaha har ikke timingen og presisjonen som kreves av slike kresne innspillinger. – Det kunne like gjerne vært et elpiano, sier Geir.

Konklusjon
Yamaha-høyttalerne greier altså å spille høyt med trøkk, men er ikke raffinert nok til alle typer musikk Skal du ha en høyttaler som får alt til å låte varmt og fyldig så fungerer det, men de er langt fra de mest spennende i denne forsamlingen.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Lav pris, fantastisk lyd
Cantons høyttalere er billigst i denne gruppen, 
men er likevel en hårsbredd fra å være aller best.​

Canton GLE 496 er testens nest største høyttaler, men er likevel lekker å se på, der de aluminiumfargede elementene står i kontrast til den hvite frontplaten. Canton har dessuten gjort en liten genisrek med plugghullene til grillen. Disse sitter på den svarte rammen rundt mellomtone- og basselementene, slik at man knapt ser dem når grillen er av.

Dette er en ekte treveis konstruksjon, hvor mellomtoneelementet er plassert over diskantelementet. Det betyr at selv om høyttalerne er ganske høye, kommer diskantelementet likevel i ørehøyde når man sitter. Viktig for et godt stereoperspektiv.

Nederst sitter to heftige 7-tommers basselementer som sørger for moroa i bunnen av frekvensregisteret.

Lydkvalitet
At GLE 496 er billigst av de alle, tenker man slettes ikke over når man hører dem. For der man har spart på overflatebehandlingen av kabinettet, har man brukt topp kvalitet på de viktige innvendig komponentene.

Bare hør på London Grammars Hey Now. Canton har en vesentlig stødigere bass enn Yamaha, og et større og langt mer dynamisk lydbilde enn Scansonic. Stemmen til Hannah Reid er tydelig selv når man spiller lavt, og lyden fra Canton har faktisk større fysikk enn Monitor Audio Silver 6.

Det er masse trøkk og dynamikk på David Bowies Lazarus, som skarptromma kanskje kunne hatt litt mer bunn, men alt i alt er det strålende lydkvalitet her.

Gitaren til folkartist Jess Morgan klinger mye finere enn med Yamaha og B&W, og stemmen kommer veldig fint ut. Det er en helt annen dynamikk. Bassgitaren er også mer stabil, selv om den ikke går fullt så dypt som med Monitor Audio.

Konklusjon
Canton GLE 496 er en stor høyttaler, men likevel flott å se på. Den litt billige finishen ser man ikke på avstand, og lydkvaliteten er alt annet enn billig!

Canton-høyttalerne har et stort lydbilde, klanglagene kommer godt frem, og alt låter klokkeklart. Vi måtte faktisk kjøre en omkamp mellom disse og Monitor Audio Silver 6, da vi på et tidspunkt mente Canton var best av alle. Monitor Audio var likevel et lite hakk bedre, men ingen slår Canton GLE 496 når man tar prisen med i regnestykket.

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

Med øre for detaljer
Monitor Audio feier konkurrentene av banen med en av klassens aller beste høyttalere.​

Engelske Monitor Audio har en merittliste full av vellykkede og prisgunstige høyttalere. Silver 6 preges av fin utforming og påkostede løsninger: Selve kabinettet leveres i ekte trefinér, noe som er et ganske sjeldent syn i denne prisklassen. Elementene er belagt med keramikk, og stoffgrillen festes ved hjelp av skjulte magneter. Høyglanslakkering i svart eller hvitt er også tilgjengelig mot et pristillegg.

Lydkvalitet
Lyden fra Silver 6 er av den typen som får hårene til å reise seg, og pulsen til å slå raskere. Vi hadde ikke kommet mange sekunder ut i Bowie’s Lazarus, før testpanelet begynte å nikke anerkjennende til hverandre. Silver 6 maler frem et vesentlig større og mer presist lydbilde enn konkurrentene. Stemmen til Bowie står tydelig frem, blåserne har masse energi, og basstromma hamrer stramt og kontant uten etterheng.

Pianospillet til Dena Piano Duo har vist seg å være ekstra krevende for mange høyttalere, men Monitor Audio kommer fra det med æren i behold. Silver 6 har en veldig nøytral, homogen og ”hi-fi korrekt” klangbalanse med lite egenlyd, som lar oss høre mer av det som ligger i opptaket.

London Grammars Hey Now låter også overbevisende. Selv på lavt lyttenivå greier Silver 6 å få frem detaljene i kvinnevokalen, og når vi skrur opp blir det bare bedre. Her er det ingen forvrengning eller ujevnheter å spore, heller ikke når vi spiller svært høyt.

Silver 6 har ikke fullt så mye slagkraft som Elac og Yamaha i dypbassen, men den er vesentlig strammere og bedre definert. Vi sammenlignet også med de særs vellykkede Canton-høyttalerne, og på tross av at disse er et ”skonummer” større rent fysisk, har Monitor Audio vesentlig mer tyngde i de dypeste frekvensene. Geir er tydelig imponert. – Disse kunne jeg faktisk fint levd med hjemme i stua, sier han.

Konklusjon
Silver 6 er en passe stor gulvhøyttaler som bør gå ”rett hjem” hos de som ønsker seg et plasseringsvennlig stereoanlegg av høy kvalitet. Byggekvaliteten er meget lekker, og lydkvaliteten om mulig enda mer imponerende. Monitor Audio Silver 6 er rett og slett en uforskammet bra høyttaler til prisen!

(Foto: Produsenten)
(Foto: Produsenten)

    Les også

    Audio Physic Virgo III

    Audio Physic Virgo III

    Dette er høyttaleren for alle som vil ha mer trøkk, uten å gi avkall på nyanser og alle klangfargene.

    Legg til som favoritt
    Forbedret undervannsbombe

    Forbedret undervannsbombe

    Logitech-eide UE har forbedret sin vanntette minihøyttaler og lover mer bass og mer robusthet Legg til som favoritt
    Naim Mu-so 2

    Naim Mu-so 2

    Glem de andre. Naim Mu-so 2 setter standarden for lydkvalitet.

    Legg til som favoritt
    Nydelig klang fra Sverige

    Nydelig klang fra Sverige

    Vi lyttet litt til Marten Oscar og ble forført.Legg til som favoritt
    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One

    Harman Kardon Citation One er et bassmonster. På en dårlig måte.

    Legg til som favoritt
    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Audiovector slipper ny høyttalerserie

    Den nye R-serien slektes på high-end-utgavene.Legg til som favoritt
    Dynaudio priser Confidence

    Dynaudio priser Confidence

    Ett år etter lanseringen, er Confidence-høyttalerne priset.Legg til som favoritt
    Focal feirer 40

    Focal feirer 40

    Bursdagsfest med nye høyttalere - og bilstereo!Legg til som favoritt
    annonse
    Lukk meny