TEST: 6 trådløse hodetelefoner

Trådløs lyd ­på alvor

Hodetelefoner for deg som tar lydkvaliteten seriøst, men ikke vil bli helt ruinert av kuppet.

Med allerede flere mobiler uten hodetelefonuttak har markedet for trådløse hodetelefoner virkelig eksplodert. Selv om mange bruker propper, så finnes det de som foretrekker skikkelige hodetelefoner i stedet, selv på farten. Det er mer behagelig i lengden, man får en åpnere og ofte mer balansert lyd. Helt enkelt et bedre valg for den som prioriterer bra lydkvalitet fremfor bekvemmelighet.

Vi har tidligere testet trådløse hodetelefoner rundt tusenlappen. Det gir en helt ok lyd sammenlignet med rene budsjettmodeller. Denne gangen har vi imidlertid skrudd opp forventningene noe, og satt pristaket til det dobbelte. Da får man bedre byggekvalitet, mer behagelige hodetelefoner, flere finesser og fremfor alt bedre lyd. Det anser vi å være en bra middelvei for den som ikke vil koste på seg et par kjempedyre skikkelige hi-fi-hodetelefoner.

Finesser og funksjoner

I denne prisklassen begynner det å dukke opp finesser man ikke finner blant de billigere hodetelefonene. De støtter ofte standarder som gjør at man får bedre lydkvalitet enn standard Bluetooth. Det er mange ganger også finesser som bassforsterking eller equalizer, som sammen med en passende bra mobil-app, gjør at man selv kan trimme lyden. Appene gjør også at man kan oppgradere programvaren i hodetelefonen slik at den får nye funksjoner, som for eksempel støtte for stemmeassistenter.

Men fremfor alt oppdaget vi at det nå nesten er vanskelig å kjøpe hodetelefoner i denne prisklassen uten støyredusering. Det er ikke bare en nødvendighet på flyet, men også meget praktisk om man jobber i et støyende miljø. Eller for all del på toget eller bussen på vei til eller fra jobben. Støyreduseringen er selvfølgelig ikke like bra som i toppmodellene, men det holder faktisk med en ganske moderat demping for at det skal føles betydelig bedre.

Testkriterier

Vi ba produsentene om trådløse hodetelefoner i priskategorien 1.500 til 2.200 kroner. Vi bedømte hvor robust bygde de virket til å være, samt prøvde hvor behagelige de var på hodet selv ved lengre tids lytting.

Håndteringen er også viktig, om man lett finner knappene med fingeren uten å måtte ta av hodetelefonene. De ble koblet til en mobiltelefon som støttet høyeste mulige lydoverføringskvalitet. Vi spilte musikk i varierende sjangre med høyeste tilgjengelige lydkvalitet. Til slutt satte vi en samlekarakter hvor lydkvaliteten veide tyngst.

Trådløs ordliste

aptX – En algoritme for å overføre lyden med lavere bithastighet, men uten å komprimere musikken like mye. Bør gi en bedre lydkvalitet, selv om graden av forbedring er omdiskutert.

aptX HD – Den siste versjonen som skal gi «bedre enn CD-kvalitet» med høyoppløst lyd (48 kHz/24 bit LPCM. Ingen av aptX-variantene brukes av Apple.

AAC – En komprimeringsalgoritme som gir bedre lydkvalitet enn MP3 ved samme datamengde. Finnes til både Android- og Apple-enheter.

Bluetooth – En standard for blant annet å overføre lyden trådløst. Vær klar over at en høyere versjon ikke nødvendigvis innebærer bedre lyd, men bare kan ha med funksjoner å gjøre.

LDAC – Sonys kodek for høyere lydkvalitet. En komprimert lydstrøm som skal kunne overføre 96 kHz/24 bit i opptil 990 kbit/s.

NFC – Near Field Communication – nærfeltskommunikasjon. En metode for å overføre data på korte avstander. Brukes i denne sammenheng for å koble sammen mobilen og hodetelefonen med Bluetooth, uten at man trenger å gjøre noen manuelle innstillinger.

 

PS! Du leser nå en åpen artikkel. For å få tilgang til alt innhold fra Lyd & Bilde,
se våre abonnementstilbud her .
Panasonic RP-HTX90N

Artige retrohodetelefoner

Panasonics hodetelefoner er mer hyggelige enn tøffe, og det gjelder både utseende og lyd.

Lyd & Bilde mener

Støyredusering. Lekker retrodesign. Behagelig. Passer godt til akustisk musikk.
Tar opp plass i bagasjen. Mange knapper. Bassen er enten svak eller brølende.
  • Element: 40 mm
  • Tilkobling: BT 4.2, kabel
  • Lydformat: SBC
  • Mikrofon: ja
  • Vekt: 208 gram
  • Batteritid: 24 timer
  • Web: panasonic.no
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 1800 kr

Den foregående modellen HTX80 var et par fine hodetelefoner, men hadde visse feil. De hadde ingen støyredusering, og kunne ikke brukes med ledning. Begge disse tingene er rettet opp i nye HTX90N. Som forgjengeren har de et lekkert retroutseende og kan, foruten hvitt og svart, også fås i blått. Takket være den fleksible bøylen og dens rikelige polstring, samt de meget myke putene, sitter de meget behagelig på hodet. Derimot kan de ikke klappes sammen, noe som gjør at de tar opp mye plass i vesken. Man får heller ikke etui eller futteral til å beskytte dem under transporten.

Da hodetelefonene er omsluttende, isolerer de i seg selv en hel del av omgivende lyd. Legger man til støyreduseringen, er de plutselig et bra valg for reiser. Med muligheten for ledning kan man jo også bruke dem til underholdningen ombord. Støyreduseringen slås på med en knapp på den ene klokken. Dessverre sitter alle seks knapper på rad, og det er vanskelig å finne den riktige knappen med fingeren. Heller ikke Panasonic tilbyr noen app for å tilpasse lyden eller oppdatere programvaren. Det er litt synd, for jo mer avanserte funksjoner en hodetelefon har, desto viktigere er det å kunne styre det fra mobiltelefonen.

Hodetelefonene har en varm og lett lyd som gjør seg ekstra bra for akustisk musikk og liveopptak. Detaljer kommer frem på en fin måte, og de løfter frem stemmer slik at de kommer til sin rett. Derimot er bassen veldig tilbaketrukket. Den går dypt nok, men man får aldri lyst til å trampe takten. Dette var også et problem med forgjengeren, noe som er grunnen til at de nå har en bassforsterkningsknapp. Det gir imidlertid ingen dramatisk effekt. Til forskjell fra når man aktiverer støyreduseringen, som i høyeste grad påvirker bassen. Men dessverre i feil retning, slik at den blir brummende og støyende.

Konklusjon

Panasonics hodetelefoner har man gjerne på seg, både på grunn av den pene designen og for at de er så behagelige. Derimot er de litt vanskelige å ha med seg, da de ikke kan foldes sammen på noen måte. Det er synd, da de har blitt betydelig bedre enn forgjengeren å ha med seg på flyturen. Både fordi de har ledning som kan brukes til underholdningssystemet, og fordi de har aktiv støyredusering. Den fungerer relativt godt, men gjør dessverre at bassen i musikken blir unaturlig støyende. Avslått tar bassen plass i baksetet, noe som gjør hodetelefonene mindre vellykket for elektronisk dansemusikk. Derimot låter de meget bra med akustisk musikk og liveopptak.

<
>
Foto: Panasonic
Sony WH-H900N

Sony gjør alt rett

En lavere pris gjør at den ellers påkostede h.ear One 2 plutselig er et virkelig kupp.

Lyd & Bilde mener

Bra støyredusering. Google Assistant og Siri. Bra batteritid. Balansert lyd.
Touch-kontrollene feiler iblant. Tar plass i bagasjen.
  • Element: 40 mm
  • Tilkobling: BT 4.1 NFC, kabel
  • Lydformat: aptX HD, AAC, LDAC
  • Mikrofon: ja
  • Vekt: 290 gram
  • Batteritid: 28–34 timer
  • Web: sony.no
Vis mer
Vis mindre

Veil.pris 1800 kr

Da Sony introduserte sine h.ear One-serie, var hodetelefonene veldig ungdommelige med skrikende farger og pumpende bass. Siden da har Sony tonet ned dette, blant annet i h.ear On 2 mini wireless. Og disse h.ear On 2, som de også kalles, fortsetter i samme spor. De kan også fås i rødt, grønt, blått og gull, men det er sobre høst-nyanser. Hodetelefonene har en pen, glatt design uten noe som egentlig drar øynene til seg. Bøylen har en skikkelig vattering, og det samme gjelder øreputene. Dermed sitter hodetelefonene behagelig, selv ved lang tid bruk. De kan felles sammen, men ikke gjøres helt flate, og tar dermed opp en del plass.

Som vanlig er Sonys gadgets fullproppet av teknikk. De støtter Hi-Res Audio med ledning, har alle Bluetooth-forbedrende kodeker, samt DSEE HX som skal forbedre komprimert musikk. Dette samt bassforsterkingen og surroundlyden kan styres fra Sonys Headphones-app. Fra appen kan man også stille inn om knappen på hodetelefonene skal slå på støyreduseringen, vindstøyredusering eller slippe inn omgivende lyd. En smart funksjon er at man også kan bevege hånden over høyre klokke for å senke musikken og lytte til omgivelsene. Hodetelefonene har ellers få knapper, men bruker touch-kontroller for å styre avspilling og aktivere stemmeassistenter.

Det artigste med h.ear On 2 er imidlertid lyden. De har nok en noe forsterket bass, så det er ingen hi-fi-hodetelefoner. Men ellers er det bra balanse mellom bass, mellomregister og diskant uten noen åpenbare feil. Det gikk derfor helt utmerket i det ene øyeblikket å lytte på akustisk musikk, og nyte hvordan detaljene kom frem, mens man i neste øyeblikk kunne digge hvor medrykkende elektronisk musikk blir. Selv støyreduseringen er på et annet nivå enn konkurrentene i testen. Den er ikke fullt så bra som våre favoritter WH-1000XM3, men så er de også betydelig billigere.

Konklusjon

Man merker at disse hodetelefonene nylig har fått en redusert pris, for alt med dem er i en litt høyere klasse enn konkurrentene i testen. Byggekvaliteten er utmerket, og de er meget behagelige. De har en utmerket app hvor man kan kontrollere både lydgjengivelsen og alle smarte finesser. Inklusiv hvordan støyreduseringen skal fungere og aktiveres. Den er ikke like effektiv som på toppmodellene, men best i testen. Men fremfor alt så låter h.ear One 2 meget bra, uansett hvilken type musikk man spiller. De har tilstrekkelig med nærvær og detaljer for akustisk musikk, samtidig som bassen er tilstrekkelig engasjerende til at man skal kunne digge moderne musikk.

<
>
Foto: Sony

Favoritten har blitt trådløs

Proffmodellen ATH-M50, som nå heter ATH-M50x, har lenge blitt betraktet som en av de beste lukkede hodetelefonene i det lavere sjiktet av prisskalaen. Derimot mangler de fjernkontroll og mikrofon for telefonsamtale. Dessuten har de kabel. Derfor har Audio-Technica nå sørget for å gi hodetelefonene en etterlengtet oppgradering. Si hei til ATH-M50xBT. Batteriet påstås å holde i 40 timer, og om hodetelefonene går tomme for strøm, følger det med en kabel. Passformen er behagelig, og selv om det finnes mye plast, er det ordentlig industriplast, som gir et stabilt kvalitetsinntrykk.

M50xBT har både mikrofon og fjernkontroll, med kontrollpanel på venstre øreklokke som styrer musikken og svarer på samtaler. Det finnes også et berøringsfølsomt felt i midten, som aktiverer mobilens stemmeassistent og lar deg styre mobilen med stemmen. Akkurat den funksjonen fikk jeg ikke til å fungere spesielt bra. Man må holde fingeren der i to sekunder, men iblant tok det ti sekunder før noe skjedde. Denne finessen er så ustabil at jeg har vanskelig for å se at noen bruker denne til hverdags.

Popmusikk gjengis med bra fylde i bassen, og lyden er velbalansert. M50 har aldri hørt ut som åpne hodetelefoner, de har et litt snevrere stereoperspektiv og er ikke like luftige i toppen. Det gjelder også her. Derimot husker jeg at M50 har en uvanlig fengslende og rytmisk bass, som spesielt elektronisk popmusikk og hiphop tjener på, men også rock. Pluss at de klarer akustisk musikk fint da den generelle balansen i lydbildet er så bra. Jeg synes ikke at det er tilfelle her. Lyden er helt enkelt litt platt og uengasjerende når jeg spiller fra min iPhone X. Diskanten er dessuten litt hvass, noe som gjør at sangstemmer artikuleres tydelig, men ikke låter naturlige, og det blir litt trettende å lytte på i lengden. Det låter ikke dårlig, men det er en åpenbar skuffelse sammenlignet med hvordan jeg husker versjonen med kabel.

Konklusjon

Den moderne klassikeren Audio-Technica ATH-M50x er ikke lenger moderne. Det fikser Audio-Technica med ATH-M50xBT, som er trådløs. Den trådløse lyden er ok, med fin fyldighet i bassen, men litt hvass i toppen og mangler dynamikk. Det forbedres enormt med kabel; da våkner hodetelefonen til liv og låter som vi husker den. Og er fortsatt en av prisklassens beste lukkede hodetelefoner blant de med kabel. Om du egentlig vil ha en ATH-M50x, kan du vurdere å betale litt ekstra for å få den trådløs. Men vil du først og fremst lytte trådløst, så er det intet som er enestående med ATH-M50xBT.

<
>
Foto: Audio-Technica
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Stor lyd i lite format

Da jeg tidligere testet Kygo-hodetelefonene A9/600, ble jeg overrasket over lydkvaliteten. A6/500 er en mindre modell, en såkalt on-ear-modell. Både diameteren og tykkelsen er betydelig mindre, og vekten er under halvparten. Mindre plass betyr mindre plass til batteri, noe som gjør at batteritiden har minsket til 18 timer med kontinuerlig musikk. Passformen er veldig bra, og til tross for at klokkene ligger utenpå øret, finnes det ingen ting som klemmer. Jeg synes faktisk at de er mer behagelige å ha på enn A9. Den lave vekten går imidlertid litt ut over kvalitetsfølelsen. Det finnes enda et minus, nemlig at A6 ikke er sammenleggbare.

Akkurat som med den større modellen, kan man bruke en innebygd EQ-funksjon i mobil-appen Kygo Sound. Den bruker man ved å bevege fingeren i et todimensjonalt plan, som har fire sider, som heter Bergen, Nye York, Ibiza og Los Angeles. Men for min del er det ikke et helt logisk mønster at lyden endres fra mye mellomregister til mye bass. Akkurat som med A9/600 ble det til at jeg dro fingeren svakt mot et sted mellom Bergen og New York. Det temmer mellomregisteret en smule, som ellers kan være litt vel energisk, samtidig som man får litt mer fokus i toppen og en mykere bass.

Rent lydmessig er det faktisk ikke mye som skiller A6 fra den større A9. Klangbalansen er veldig lik, noe som innebærer et energisk mellomregister som får frem snerten i virveltrommen og lysere pauker på en imponerende måte. Det passer bra for elektroniske rytmer, og bassen henger med. Akustisk musikk, klassisk og jazz fungerer som det skal med A6/500, selv om det finnes hodetelefoner som har bedre oppløsning og mer troverdighet. Men spillegleden kan man ikke klage på, og jeg våger påstanden at man får 95 prosent av A9s lydkvalitet, tross et meget mer bærbart format.

Konklusjon

Kygo har faktisk blitt et navn som vi nå våger å regne med på alvor. Vi likte storebror A9, og synes ikke dårligere om A6. I hvert fall ikke mye. A9 føles mer stabil, og kan styres ved å svepe med fingeren på høyre øreklokke. A6 har knapper og er ikke sammenfellbar. Men den er veldig bærbar, og komforten er meget bra. Lydkvaliteten er i prinsippet den samme. Bestemte rytmer og bra tonalitet, som bare mangler en anelse oppløsning i overtonene. En del kan man kompensere for med EQ-funksjonen i appen. Også her er Bluetooth-tilkoblingen meget stabil, og rekkevidden er strålende. Totalt sett en meget bra hodetelefon.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Rock 'n roll igjen

Marshall Headphones har produsert en rekke rockete hodetelefoner og trådløse høyttalere gjennom årene. I 2016 testet vi deres første trådløse hodetelefoner, Major II Bluetooth. Nå er de tilbake med nye elementer og en omarbeidet konstruksjon. Til å ha en oppdatert design, må vi si at den er meget forsiktig. Det er vanskelig å skille dem fra forgjengeren uten å holde dem ved siden av hverandre. De har fått mer robuste hengsler og tykkere kabler. Det generelle inntrykket er at de virker å være velbygde. Til tross for at de sitter på ørene, gjør de myke putene at de likevel er behagelige å ha på seg.

Alle de tingene vi likte med Major II, er heldigvis i behold. De er fortsatt like smidige å folde sammen, og tar opp minst plass i bagasjen av alle de testede hodetelefonene. Man kontrollerer dem med en liten joystick i stedet for touch-kontroller eller en mengde knapper. Det er smidigere og fungerer meget bra. Vi liker også finessen med å kunne dele musikken med en kompis. Lytter man trådløst, kan han eller hun helt enkelt koble seg til med ledning på den ene klokken. Derimot har Marshall ikke lyttet til vårt ønske om en app, for selv å kunne trimme lyden etter den personlige smaken. Litt merkelig da de har akkurat dette for sine høyttalere.

Om Marshall har nykonstruerte elementer, så må de være modellert eksakt etter de gamle. Vi hører nemlig akkurat den samme karakteristikken i lyden som vi huser fra de foregående. De har en fyldig og imponerende lyd med riktig dyp bassgjengivelse. Akkurat som man vil ha det når man drar på Metallica eller AC/DC. Det blir imidlertid litt trettende for ørene i lengden. Spiller man mer finstemt musikk, oppfatter man også diskanten som vel grell, noe som bidrar til lyttetrettheten. Det er med andre ord ingen hodetelefon man sitter hjemme i godstolen med hele kvelden.

Konklusjon

Lytter man fortrinnsvis på rockeklassikere, er det selvfølgelig forlokkende å ha et par hodetelefoner med det likeledes klassiske Marshall-merket. Og det gjør man helt rett i, for Major III er virkelig fintrimmet for rock’ n roll. De er praktiske også, da de foldes sammen og tar minimalt med plass i vesken. Batteritiden er lang, og de sitter behagelig på hodet. Kompisen kan koble til sine hodetelefoner med kabel til dine, og lytte på samme musikk som du gjør trådløst. Men om man har en mer variert musikksmak, bør man velge noe annet. Den imponerende lyden blir litt hvass og trettende i lengden. Og har du allerede et par Major II, er forskjellen for liten til å oppgradere.

Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.

Diskré og vellydende

Vi har testet mange hodetelefoner fra JBL de siste årene, for eksempel de utmerkede Everest Elite 700. Dette er imidlertid første gangen vi prøver et par med støyredusering. E65BTNC er blant de mer stilfulle hodetelefonene i testen, og kan også fås i tre ulike farger. Byggekvaliteten føles bra, med metall der det trengs og en tekstilkledd bøyle. De kan både foldes sammen og gjøres flate for transport. Men man får ikke med noen oppbevaring for transport. Heller ingen adaptere.

Batteriet holder 15 timer i trådløs modus med støyredusering, 24 timer trådløst uten støyredusering og 30 timer med ledning og støyredusering. De lades som vanlig med en mikroUSB-kabel. Ledningen har ingen fjernkontroll, og alle knapper og mikrofonen sitter på den ene klokken. Knappene er ikke spesielt store, og det kan være litt vanskelig å finne dem med fingeren når man raskt trenger å pause musikken eller svare på innkommende samtaler.

Klokkene er ikke spesielt store, noe som kan være et problem om man har store ører. De er derimot godt vatterte med memory foam som føles bra mot hodet. Vi setter også pris på en liten detalj som at left og right er tydelig merket inne i klokkene, slik at man slipper å gjette seg frem. Mindre bra er det at bøylen er dårlig vattert, men den føles ikke spesielt hard mot hodet. Derimot er det et visst trykk fra klokkene, som kan føles strevsomt på en lang reise.

Så lenge man ikke venter seg nøytral lyd, låter de riktig bra. Mellomregisteret er varmt og bassen litt forsterket, noe som de fleste imidlertid ønsker. Man får en bra nærværsfølelse, og musikken låter medrykkende. Støyreduseringen er så effektiv som man kan vente seg i prisklassen, og tar bort det meste av forstyrrende lavfrekvent lyd. Støyreduseringen har imidlertid en viss innvirkning på lydkvaliteten. Man får en noe hvass diskant, men det er akseptabelt.

Konklusjon

JBL er ikke kjent for støyreduserende hodetelefoner, så å lykkes så bra med et par riktig prisgunstige hodetelefoner, er imponerende. E65BTNC hverken ser eller føles billige, og byggekvaliteten er bra. De kan også foldes ordentlig sammen, men det føles litt merkelig at man ikke får med noe tilbehør. Skal man bruke dem på en langflygning, kan de også bli litt ubekvemme i lengden. Men lydkvaliteten er bra, og støyreduseringen er blant de bedre i testen.

<
>
Foto: JBL
Vi setter stor pris på at du leser Lyd & Bilde
Logg inn for å lese videre eller få tilgang til testen her.
forfatter

Jonas Ekelund

(f. 1969): Frilansjournalist. Jonas har jobbet for Lyd & Bilde siden 2007 med det meste som kan kalles bærbart. Det vill si mobiler, trådløse høyttalere og hodetelefoner. Iblant kommer testingen inn på kollegaenes områder innenfor multiromslyd, hjemmekino og foto. Han startet sin bane som teknikkjournalist på IDG og skrev blant annet for PC för Alla, Internetworld og det som senere ble M3.
Kommenter

Legg igjen en kommentar

    Les også

    Marantz nyeste CD-spiller er også en nettverkspiller, og en nettradio, og en DAC, og en forforsterker, og en….
    Det var en gang at Apples MacBook Air var det helt naturlige valget hvis man skulle ha en rimelig og ultraslank bærbar maskin. Er det fortsatt tilfellet?
    Marantz Model 30 er en praktfull forsterker for både øyne og ører, og kvaliteten går utenpå det meste.
    En nettverksspesialist og et high-end-lydselskap har sammen laget en smart-høyttaler i hi-fi-kvalitet.

    Aktuelle tilbud

    Prisguiden.no er en kommersiell partner av lydogbilde.no. De leverer prisvarsling, produktinformasjon og oppdaterte priser.
    Lyden fra den enorme V8-eren klarer ikke å overdøve anlegget, som er et selvsagt valg på en BMW.
    Annen utgave av den minste Citation-smarthøyttaleren.
    For prisen av et par støykansellerende hodetelefoner gir Philips Fidelio X3 uendelig mye bedre lyd.
    Xperia 5 II er ikke bare like bra som Xperia 1 II, den er i flere tilfeller bedre!
    Sony A85 er en jevnt over glimrende OLED-TV med flott bilde og usynlig, men tydelig lyd!
    Denons jubileums-spiller kan ta seg kjærlig av CD-ene dine i mange år fremover. Men strømmingen får en kald skulder.
    Vi spurte, leserne svarte. Med nesten 4500 stemmer er iPhone 11 kåret som vinner av kamerablindtesten.
    Sonus faber Lumina III er det opplagte valg av høyttalere til mindre rom
    Samsung HW-Q950T er den nyeste toppmodellen, og den skuffer ikke. Denne lydplanken er det krutt i!
    Med sin saftige kontrast og fargestrålende Ambilight-lys, gir Philips OLED805 en virkelig heftig bildeopplevelse.
    OnePlus 8T er et kompromiss. Derfor må man holde tungen rett i munnen hvis man vurderer et kjøp. For de fleste er OnePlus 8T blant de beste mobiltelefonene på markedet, mens forbrukere med spesielle behov bør se etter noe annet.
    Endelig et Wi-Fi 6 meshnettverk som folk flest har råd til. Er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og gjøre klar for superhastigheter?