De fleste av oss tenker på musikkpropper som noe med silikontupp som tetter øregangen for å gi fyldig bass mens de holder støyen ute. Men det finnes et alternativ, og økningen i salg er eksplosiv, skal vi tro folk jeg har snakket med på innsiden av bransjen. Vi snakker her om åpne øretelefoner. De ligner ørepropper fra utsiden, men siden ingenting stikker ut og tetter øregangen, får jeg meg ikke til å bruke det ordet.

I stedet ligger høyttaleren utenpå øret eller foran øregangen, og lyden sendes inn til trommehinnen via øregangens egen akustikk. Ingenting tetter, så du hører fortsatt alt rundt deg. Nesten som om du ikke skulle hatt noe på øret i det hele tatt.

Her tester jeg seks ulike modeller, fra rundt 900 til 3000 kroner. Tre av dem er klipsbasert og legger seg utenpå øreflippen omtrent som en øredobb. De tre andre har en ørebøyle som ligger bak øret, med selve høyttaleren direkte foran øregangen.

Klips eller bøyle?

De to formfaktorene har ulike styrker. Klipsene er knapt synlig når du har dem på. Kommer noen bort og prater til deg, ser det ikke ut som du står og ønsker dem bort ved å blokkerer dem ute. Ulempen er at lyden blir mer prisgitt formen på øregangen din, og at bassen kan variere – også mellom høyre og venstre øre – etter hvordan klipsen sitter.

Modellene med ørebøyle sitter stødigere, og siden høyttaleren ligger på samme sted foran øregangen hos alle, blir lyden mer lik fra person til person. Da er det også enklere å beskrive lydkvaliteten på en måte som faktisk gjelder for de fleste. Til gjengjeld er de litt mer synlige.

Begge typene er på sitt beste når du vil være til stede i omgivelsene mens du hører på musikk, podkast eller radio. På tur i skogen, i samtaler hjemme eller på hybridkontoret. Eller som jeg erfarte da jeg gikk tur med nabohunden i to timer: Jeg ville ikke blokkere ut menneskets bestevenn (kontakt er viktig!), men jeg kunne godt ønske litt bakgrunnsmusikk. Her ville et par åpne øretelefoner vært perfekt.

Lite bass, null støydemping

Åpne øretelefoner kommer du til kort på ett område, som regel to. Det første du mister er støydemping. Med noen få hederlige unntak, som vi skal se i denne testen, men selv der er det uansett begrenset hva man får gjort. På bussen, treningssenteret eller i et åpent kontorlandskap er det derfor fristende å skru opp volumet for å overdøve omgivelsene, noe som ikke er sunt for hørselen.

Det andre man som regel mister er bassen. Det er veldig vanskelig å gjengi dyp bass fra et knøttlite element, uten en forseglet øregang. Det er ikke så vanskelig med store hodetelefoner, fordi membranen kan være så stor som nødvendig. Men i ørepropper er det en stor utfordring, og det tilhører sjeldenhetene at jeg har hørt åpne ørepropper jeg ikke følte manglet bass.

Derfor er åpne øretelefoner først og fremst et supplement til vanlige propper med silikontupp. De passer perfekt når du går tur, sitter på hjemmekontoret eller skal være sosial. Altså i situasjoner hvor du ønsker omverdenen velkommen, mens du har lyd på øret.

Hvor gode er åpne øretelefoner?

Åpne øretelefoner er et ungt segment, og det er god grunn til å tro at lydkvaliteten vil utvikle seg i et ganske raskt tempo. Det ser man også på gjennomsnittskarakteren på utvalget i denne testen. Kompromissene er åpenbare, og det er fortsatt rom å vokse i. Men det er seks relevante modeller, som alle har noe å bidra med. Og den beste av dem er virkelig god.