TEST: Beyerdynamic DT 900 Pro X

Vi vet alle hvor viktig det er med pålitelige hodetelefoner når du jobber med musikk på farten, spesielt når alt du har med deg er en Macbook med hodetelefonutgang. Du vil ikke at din ferdigstilte miks skal by på negative overraskelser, når du kommer tilbake til studioet for å lytte.

Til unnsetning kommer Beyerdynamic DT 900 Pro X. Disse hodetelefonene er laget spesielt for profesjonelle musikere og hi-fi-entusiaster, som ønsker en enkel og pålitelig løsning for musikkproduksjon og miksing på farten. De er nemlig lettdrevne.

Da vi testet de dyrere DT 1990 Pro, var konklusjonen at de var svært oppløst og meget avslørende. Akkurat som et par proffklokker skal. Vi registrerte at følsomhet og impedans var «midt på treet», men da snakker vi en prisklasse hvor man vanligvis har en god hodetelefonforsterker ved siden av. Skal du bruke dem sammen med en laptop eller mobiltelefon, vil du fort innse at du ikke får nok «trøkk».

Lettdrevne, åpne hodetelefoner

De åpne DT 900 Pro X er en annen historie. Med en hyggelig 48 Ohms elektrisk impedans og 100 dB følsomhet, trenger de ikke mye strøm for å spille høyt nok.

At de er åpne gjør at de kan brukes i lengre strekk om gangen uten at ørene blir klamme, på bekostning av lydlekkasje. Det betyr at de er optimale for miksing i etterkant av et opptak, men ikke like egnet for musikere i en innspillingssituasjon.

Da vil nemlig lyden smitte over gjennom mikrofonene, noe som blir problematisk om man for eksempel skal spille inn et enkelt instrument på nytt. Den forrige tagningen vil da kunne høres i bakgrunnen på de andre sporene. Derfor bør musikere som spiller inn sammen ha lukkede hodetelefoner, mens lydteknikeren har åpne.

Nye materialer

DT 900 Pro X er oppdatert med nye materialer siden de eldre DT 990 Pro, blant annet med et mer robust «ønskekvist»-feste til øreklokkene.

Men den største nyheten er de nye 45 mm store driverne – altså høyttalerelementene – som har fått navnet STELLAR.45. Disse bruker kraftige neodymmagneter og har fått en ny, lettere talespole som skal forbedre gjengivelsen av det høyeste frekvensregisteret og dessuten respondere kjappere på rytmer og transienter.

Kabelen kan skiftes ut, og det følger med to stykker: en på 1,8 meter og en på 3 meter. Begge med 3,5 mm plugg i enden, og 6,3 mm overgang følger med i esken. Kabelen er festet til hodetelefonene med en enkelt 3-pins mini-XLR, og du kan kjøpe tredjeparts kabler om du vil. For eksempel hvis du ønsker kveilet i stedet for rett kabel (hvorfor fulgte ikke en slik med?).

Hodetelefonene produseres på Beyerdynamic-fabrikken i Heilbronn, Tyskland. Nesten alle deler er utskiftbare, for maksimal levetid.

Lyden av Beyerdynamic DT 900 Pro X

Hodetelefonene sitter fast på hodet, men uten å klemme eller være ubehagelige. Velurputene puster, som i kombinasjon med åpne klokker gjør at man ikke blir klam i ørene – selv etter lengre tid.

Lydmessig er hodetelefonene veldig ærlige, samtidig som bassregisteret har plenty med energi. Det er ingen farginger her eller «partypukkel» i bassregisteret, men siden hodetelefonene er så kjappe og uanstrengte, kommer rytmene i musikken frem i godt monn. Og bassen går dypt, med god fysikk.

Disse kan med letthet drives fra min MacBook Pro, med absolutt høy nok lyd. Du vil selvsagt få enda mer ut av en forsterker, men det er strengt tatt ingen nødvendighet her.

Vokaler

Vokaler står meget klart frem, og lydbildet er stort og bredt. Sammenlignet med Sennheiser HD 660 S2 er mellomtoneområdet litt slankere her, en barytonstemme eller en saksofon kommer litt tilbake i miksen. Sennheiser HD 560S, og dermed også den identiske pro-modellen HD 400 PRO, har også en større og varmere mellomtone enn DT 900 Pro X.

Det er en demping ved 4 kHz-området her, og selv om det ikke er like hørbart som det ser ut på grafen (den går over et snevert frekvensområde), blir ikke sangstemmene fullt så fremtredende og «levende» som jeg ønsker.

Til gjengjeld føler jeg Beyer-ene har bedre fraspark i bassen.

Diskant

DT 900 Pro X bærer tidvis preg av sibilanter – litt skarpe toner i diskantregisteret, som gjør at s-er og cymbaler kan låte litt vel hissig, avhengig av opptaket. Noe som også kan friste en lydtekniker til å dempe dette området på opptaket. Men man blir fort kjent med hodetelefonene sine, så det bør ikke være noe stort problem i praksis.

DT 900 Pro X er likevel mer balansert enn storebror DT 1990 Pro. Man får ikke helt samme oppløsning, men jeg liker likevel lyden totalt sett bedre med den rimeligere 900 Pro X. Øvre mellomtone kommer bedre frem, og sibilantene rundt 8-9 kHz er faktisk noe mer utpreget hos DT 1990 Pro. Dermed er de rimeligere DT 900 Pro X mer vellykket, etter min mening.

Konklusjon

Beyerdynamic DT 900 Pro X er hodetelefoner for deg som trenger et verktøy å skru lyd til, eller som liker å høre musikken mest mulig ærlig gjengitt. Og som ikke ønsker å bruke penger på en hodetelefonforsterker i tillegg. De er nemlig lettdrevne, og instrumenter skilles fra hverandre som bare det!

På mange måter er hodetelefonene faktisk bedre enn sine egne storebrødre, DT 1990 Pro. Ikke minst i mellomtonen og diskanten. En litt energisk diskant har de likevel, jeg ville vurdert å bruke EQ til å dempe 3-5 dB rundt 8 kHz. Men, du verden, her får du mye for pengene!