De sorte pro-hodetelefonene bruker samme element som Amiron Home, Beyerdynamics hjemmeutgave i grått, men de låter ikke likt av den grunn. Beyerdynamic DT 1990 Pro er tunet for studiobruk og musikere som trenger et mer analytisk lydbilde for å høre mest mulig av miksen.

De tekniske dataene er identiske på pro- og home-modellen, men her får man med en spiral- og en vanlig kabel, begge med en mini XLR-kontakt som plugges i den venstre øreklokken. I likhet med home-versjonen, er pro-modellen aller best når den er koblet til en forsterker, eller en separat hodetelefonforsterker.

Beyerdynamic DT 1990 Pro i praksis

Impedans og følsomhet er midt på treet, og med en god hodetelefonforsterker, kan de spille mer enn høyt nok. De kan ikke legges sammen, men så er de heller ikke ment for bærbar bruk. Selv med Audioquest Cobalt koblet til en iPhone, fikk jeg ikke skikkelig trøkk i lyden, hvertfall ikke på samme måte som i Audeze LCD-1, som er langt lettere å drive. Det ble noe ganske annet hvis jeg koblet hodetelefonene til utgangen på en Hegel H190, eller hodetelefonforsterkeren Shiit Magni 3+.

Bærekomforten er upåklagelig. De store, myke stoffkledde putene presser ikke mye på hodet, og hodetelefonene føles lettere enn man skulle tro. De lekker masse lyd så klart, og i likhet med de aller fleste åpne hodetelefoner, egner de seg ikke i rom med andre til stede.
De har minimalt med tilpasninger foruten justering av lengden på høydebøylen, som i likhet med de åpne øreklokkene er laget i solid lettmetall.

Tillitvekkende konstruksjon som forventet av et par hodetelefoner, som primært er laget for proffe brukere. DT 1990 Pro leveres med et ekstra sett med øreputer. De kan erstatte de som allerede sitter på øreklokkene, og gir et enda mer analytisk lydbilde med litt strammere bass.

Jeg foretrakk de originale øreputene, for er det én ting disse hodetelefonene ikke trenger, så er det et enda mer analytisk lydbilde. Det er i grunnen rart at DT 1990 Pro bruker det samme dynamiske Tesla-elementet som Amrion Home, for her er lyden åpenbart tilpasset studiobruk. Det gir pro-modellen en klart mer analytisk karakter, med tørrere og strammere bass, en mellomtone så skarp at man kan skjære seg, og enda mer innsikt og detaljer enn i Amiron Home. Til å begynne med er det besnærende, men etter en stund blir man svett i ørene av den tidvis spisse diskanten. Som fremhever øvre del av mellomtonen og diskanten såpass at feks. kvinnelig vokal kan lyde spisst.

Det er ikke mye å utsette på fokus, transientrespons og detaljnivået her, men hodetelefonenes analytiske karakter passer ikke alles smak, og til lengre tids lytting i godstolen, anbefaler vi heller Amiron Home.

Konklusjon

Beyerdynamics pro-modell DT 1990 Pro er et meget godt valg for musikere og andre som vil ha med seg alle detaljene på de forskjellige sporene i opptaket. Den analytiske karakteren med et markant løft i diskanten, er ikke like lyttevennlig over tid. Da skal man heller velge enn annen Beyerdynamic med det dynamiske Tesla-elementet. Men hvis man liker hodetelefoner med utpregede analytiske evner, er DT 1990 Pro meget godt egnet, og vurdert som hodetelefon til studiobruk, er det fem snarere enn fire stjerner her.

Også i denne testen:

9 hodetelefoner i premiumklassen