TEST: NAD M33 V2

Masters-serien har alltid vært NADs svar på den tyngste utstyrsklassen. Og mens de mer budsjettvennlige forsterkerne byttes ut oftere, er det som regel lengre mellom generasjonene i high-end-segmentet. Men fem-seks år er en livstid i den digitale verden, så det var uunngåelig at det på et eller annet tidspunkt var behov for en oppdatering.

Da jeg (som den første i verden) testet den første M33 i 2020, var det med knapt skjult begeistring. Det var et av de første eksemplene på at klasse D ikke trengte å høres ut som en klinisk steril operasjonssal, men faktisk kunne levere musikk med sjel, kropp og rock’n’roll. Men fortsatt med en jernhård og presis kontroll over høyttalerne.

Nå står jeg her med M33 V2, og følelsen er et totalt déjà vu. Det solide kabinettet i børstet aluminium er 100 prosent resirkulert. Den sju tommer store berøringsskjermen dominerer fortsatt fronten, og den solide volumkontrollen er fortsatt den eneste fysiske knotten du får leke med. Skjermen kan fortsatt vise to beat-svingende VU-metere – en detalj som jeg i sin tid kalte «bare for moro skyld», men som jeg må innrømme fortsatt utløser en barnlig glede når musikken spiller og lyttepilsneren poppes (kan byttes ut med espresso eller årgangsvin, avhengig av smak og tid på døgnet).

Men mens designerne har hatt permisjon, har ingeniørene jobbet overtid under aluminiumsskallet.

Dansk dynamitt i andre generasjon

Hjertet i M33 var introduksjonen av Eigentakt-modulene fra danske Purifi, der lydpioneren Peter Lyngdorf er en av kreftene bak. I V2-utgaven har vi gått videre til generasjon to av denne teknologien. Det er verdt å merke seg at NAD ikke bare kjøper modulene ferdig montert på paller, men fortsetter å produsere dem selv på lisens. Dette gir dem friheten til å finjustere dem og integrere dem med millimeterpresisjon med sine egne spesialdesignede inngangstrinn.

Ser vi på spesifikasjonsarket, er effekten fortsatt de velkjente 200 watt per kanal i 8 ohm, som i praksis nesten dobles til 380 watt hvis impedansen synker til 4 ohm. At vi ikke ser en økning i effekt på papiret, skyldes først og fremst at strømforsyningen stort sett er uendret. Og som vi alle vet, er det naturlovene som tilsier at det er strømforsyningen som til syvende og sist setter grensen for hvor mye fest du kan ha i stuen din.

Men watt – som lesere av Hi-Fi Skolen vil vite – er bare en del av sannheten. De nye Purifi-modulene lover enda bedre timing og et støygulv som er presset enda lenger ned. Alt handler om presisjon. De nye modulene leverer det de lover. Men når det er sagt, er det en videreutvikling av en allerede vellykket oppskrift. Så det er forbedringer, men små forbedringer.

Tidsforvrengning

På den digitale siden har NAD M33 V2 erstattet den aldrende ESS Sabre ES9028PRO med den nye ES9039PRO. Interessant nok er den paret med nye teknologier fra MQA Labs kalt FOQUS og QRONO.

Og la oss oppklare en vanlig misforståelse: Selv om algoritmene kommer fra MQA Labs, er de ikke begrenset til å spille av de stadig mer sjeldne MQA-filene. FOQUS og QRONO er filterforbedringer som bare finnes i maskinvaren, og som legger seg over selve Sabre-brikken og omfatter alt digitalt innhold som passerer gjennom forsterkeren – enten du strømmer en vanlig 16-bits FLAC-fil fra den lokale nettverksdisken, lytter til Spotify eller henter et ukomprimert signal fra TV-en din via eARC.

Teknisk sett er algoritmene spesielt utviklet for å minimere tidsforvrengningen i de digitale standardfiltrene – såkalt time smearing. Hvis de digitale kretsene trekker signalet den minste smule ut i tidsdomenet, mister du definisjon og luft i toppen.

Fremtidssikret på ordentlig

På tilkoblingssiden har den gamle HDMI ARC-inngangen blitt erstattet med en fullblods eARC-kontakt. Dette betyr at du nå kan trekke ukomprimert, høyoppløst lyd rett ut av TV-en og la M33 V2 fungere som et nådeløst presist senter i en 2.0- eller 2.2-stuekino. Med mindre du går for full surround, noe vi kommer tilbake til.

M33 V2 er utstyrt med utvidelsesporter for NADs nye MDC2-plattform. Mens de gamle modulene i den første versjonen av M33 bare var blindpassasjerer som bare kunne sende signaler inn i forsterkeren, tillater MDC2 nå toveiskommunikasjon mellom utvidelsesmodulen og den primære hjernen i forsterkeren. Dette betyr at fremtidige moduler vil kunne integreres mye dypere i forsterkerens kontrollsystem og trekke direkte på romkorreksjon. Det er et stort sprang fremover for produktets generelle levetid.

Når det er sagt, er NAD M33 V2 allerede en fullt utstyrt forsterker som de færreste vil ha grunn til å legge til nye funksjoner. Antallet relevante MDC- eller MDC2-kort er svært begrenset. BluOS er allerede innebygd, men hvis du vil bruke M33 V2 som sentrum i en high-end hjemmekino, finnes det et kort som tilbyr flere HDMI-porter og et annet som legger til analoge RCA-utganger for surroundlydkanaler.

Analog kjærlighet

Men det er ikke bare gaver til det digitale publikummet. NAD har lyttet til vinylentusiastene denne gangen. Mens forgjengeren definitivt hadde et anstendig phono-trinn, har RIAA-seksjonen for både MM- og MC-pickuper fått en grundig overhaling.

Dette kommer i form av et RIAA-trinn som skal ha enda høyere nøyaktighet i selve RIAA-post-emphasis. Men viktigst av alt er at støygulvet er senket. Selv om det ikke ser slik ut ved første øyekast. Den nye modellen har et signal/støy-forhold for MC-pickuper på 73 dB, mens den gamle var oppgitt til 76 dB. Har NAD skutt seg selv i foten?

Nei, ikke i det hele tatt. De har rett og slett endret målereferansen. Mens de i 2020 målte i forhold til en utgangseffekt på 2 volt, måler de nå i forhold til 500 mV. Hvis du konverterer tallene til samme referanse, har støygulvet på den nye MC-inngangen faktisk blitt banket nesten 10 dB lenger ned i kjelleren! Det er en ganske imponerende forbedring når det gjelder ømtålige pickup-signaler.

Hodetelefonutgangen har også blitt oppgradert, og lover lavere forvrengning og bedre kontroll over hardkjørende, tyngre high-end-hodetelefoner. Du trenger med andre ord ikke lenger å investere i en separat hodetelefonforsterker. Og det er bra, for M33 V2 er ikke akkurat billig.

En overlegen og underholdende lytteopplevelse

For å teste ut hvordan det fungerer, satte jeg et sett DALI Rubikore 2 foran NAD-enheten. Selv om de prismessig ligger et hakk eller to under M33 V2, kjennetegnes de av en ekstremt nyansert mellomtone og en evne til å male et veldig fint og åpent akustisk landskap. Et punkt der den originale M33 også hadde en styrke.

Når jeg spiller musikk på V2, er det en velkommen tilbakevending til nettopp de egenskapene som imponerte meg i den opprinnelige testen. Klasse D-forsterkere har ofte et – mer eller mindre fortjent – rykte på seg for å høres kliniske og uengasjerte ut. Men M33 er fortsatt det store unntaket: Den er rett og slett morsom å lytte til!

Det første du legger merke til er det enorme og ekstremt veldefinerte rommet forsterkeren skaper. Mange forsterkere som etterstreber et analytisk lydbilde, har en tendens til å zoome inn og kose med instrumentene helt foran på scenen.

M33 gjør det motsatte; den trekker hele orkesteret inn i rommet. Den klarer å skape luft rundt utøverne, uansett om de sitter på første eller bakerste rad. Dette er utrolig tydelig på et spor som Afenginns Luna Televisio, der merkelige latinske kor og perkusjon er plassert i et gigantisk rom. Og med V2-utgavens oppgraderte digitalseksjon er det vinduet inn i opptaksrommet nettopp blitt pusset litt mer transparent.

En styrke ved M33 er gjengivelsen av det nedre mellomtoneområdet. Den gir sangere en fysisk kropp og personlighet som gjør lyden utrolig engasjerende og nærværende. For det er nettopp engasjement det skal handle om. Om lysten til å bare lytte til musikk i stedet for å sammenligne blinkskudd av Big Bad John og Banditen Galopp mellom ulike forsterkere. Selv om jeg selvfølgelig gjorde det også…

Og ikke på noe tidspunkt er det mangel på kraft eller dynamikk. Forsterkeren holder høyttalerne i et nådeløst jerngrep, og tvinger dem til å bli med på leken. Det er en formidabel «bunn» i bassen som gir et massivt trykk til rock og rytmisk musikk. Det blir aldri aggressivt høyt eller upresist – NAD M33 V2 liker bare å feste i gata.

Makt over bassen

For de mange av oss som kjemper en ulige kamp mot den naturlige og ofte ganske upassende akustikken i stua, er romkorreksjon via Dirac Live fortsatt forsterkerens største ess i ermet.

I likhet med forgjengeren leveres M33 V2 «bare» med en begrenset versjon av Dirac-lisensen, som kun korrigerer frekvenser opp til 500 Hz. Det er lov å mukke over at du etter å ha brukt 47 000 kroner på disken fortsatt må ta kortet opp av lommen for å låse opp romkorreksjon i hele frekvensområdet.

Men la oss være ærlige: 90 prosent av alle akustiske avvik og rumlende romresonanser befinner seg under 500 Hz i en vanlig stue. Det er her den medfølgende versjonen gjør en fenomenal jobb. Jeg har imidlertid opplevd situasjoner der den begrensede versjonen av Dirac rettet opp bassområdet perfekt, men hadde problemer med å justere nivået i forhold til en ujevn frekvensrespons i resten av området. Dette ble imidlertid løst med fullversjonen.

Der M33 V2 virkelig skiller seg fra sin forgjenger, er i den avanserte håndteringen av de dypeste oktavene. Forsterkeren er utstyrt med to helt uavhengige subwooferutganger og er nå «klar» for Dirac Live Bass Control (som – du gjettet det – ogsåkrever kjøp av en separat lisens).

For de som ønsker å supplere stereoperspektivet med en eller to subwoofere for å tilføre fysisk trøkk, er Bass Control et argument til fordel for en forsterker som M33 V2. Det er ikke tilrådelig å prøve å integrere to separate subwoofere med et sett fronthøyttalere i en vanlig stue uten datamaskinhjelp.

Med Dirac Live Bass Control analyserer programvaren i stedet samspillet mellom alle høyttalerne i tidsdomenet. Den beregner ganske enkelt det akustiske kaoset i rommet ditt og justerer nøyaktig når hver enhet skal levere sin bassfrekvens for å utjevne rommets stående bølger.

Konkurrenter

Når du bruker nærmere 50 000 dollar på en integrert strømmeforsterker, befinner du deg i et område der konkurrentene er få, men høyst relevante.

Den mest åpenbare rivalen er den danske erkefienden, Lyngdorf TDAI-3400. Den koster i skrivende stund omtrent det samme, og byr også på fabelaktig digital forsterkerteknologi. Dens absolutte trumfkort er det overlegne RoomPerfect-systemet. Til gjengjeld må du (inntil neste modellgenerasjon, som trolig vil ha et brukergrensesnitt som TDAI-2210) klare deg uten NADs vakre fargeskjerm, akkurat som Lyngdorf har en mer nøktern og kirurgisk lyd.

norske Hegel H400 det opplagte alternativet. Det er en massiv klasse AB-konstruksjon som leverer rå kraft og en fast hånd på dypbasselementene. Men uten innebygd romkorreksjon.

TEASER: Er 200 watt virkelig ikke nok?

Hvis du sitter med et par ekstremt tunge høyttalere, eller hvis du bare har et umettelig behov for kontroll og synes at 2 x 200 watt høres litt for stille ut en søndag ettermiddag, så vent litt. Vi har også lånt effektforsterkeren NAD M23 V2.

I en kommende artikkel skal vi se på hva som skjer når vi kobler de to maskinene sammen og slipper løs hele 700 watt per kanal i 8 ohm. Det blir en test som garantert vil bli lagt merke til på lang avstand!

Konklusjon

NAD M33 V2 er ikke bare en overfladisk polering, men en reell teknisk videreutvikling av et allerede utmerket produkt. Og det er litt for enhver smak: Forbedret phono-trinn for de analoge, bedre DAC for de digitale og eARC for TV-underholdning. Dessverre har prisen gått betraktelig opp, og du kan definitivt finne forsterkere som leverer like mange eller flere watt for mindre penger. Men med tanke på den generelle prisutviklingen og de forbedringene som er gjort, er den like interessant som forgjengeren. Hvis du allerede har en førstegenerasjons M33 og lytter digitalt via strømming, kan du fortsette å ha glede av den. For de lydmessige forskjellene er ikke så store.