TEST: Microsoft Surface Pro 9

Microsoft Surface var en av de første hybrid-maskinene – altså datamaskiner som kan brukes både som nettbrett og bærbar PC. Og den er fortsatt en av de mest markante av sorten.

Microsoft Surface Pro 9 følger oppskriften fra de foregående generasjonene: en litt tykk aluminiums-nettbrett på 13 tommer i diameter. På baksiden finner man en sammenleggbar støttefot i maskinens fulle bredde.

Som på Surface Laptop 5, som vi testet nylig, har Microsoft valgt et helt unikt skjermformat. Skjermen på Surface Pro 9 er i 3:2-format og med en oppløsning på 2880 x 1920 piksler. Microsoft kaller skjermteknologien for PixelSense. Forskjellen fra en typisk touchskjerm er at den ikke bare reagerer på berøring med fingrene, men også for eksempel med en pensel. Skjermen har en maksimal oppdateringsfrekvens på opptil 120 Hz.

Mens de fleste hybrid-PC-er har et fastmontert tastatur som kan dreies 360 grader, er tastaturet ikke bare avtakbart på Microsoft Surface Pro 9; det er ekstrautstyr som må kjøpes separat. Vi har testet maskinen med tastatur, men det er ikke medregnet i prisen over. Tastaturet koster 1929 kroner.

Tastaturet er, som på tidligere versjoner, få millimeter tykt og lett fjærende. Det er egentlig smart, da fleksibiliteten i selve tastaturet, som er hevet litt over underlaget, gir en illusjon av tastevandring når man skriver på det. Det føles imidlertid også temmelig gummiaktig. Tastaturet har en innebygget magnetisk holder for pennen.

Perfekt penn

Pennen fortjener all ros den kan få. Jeg har aldri prøvd en digital penn som føles så naturlig å bruke. De fleste skjermpenner har en bitteliten forsinkelse på en brøkdel av et sekund, som ødelegger følelsen av å faktisk tegne på skjermen. Surface-pennen reagerer lynraskt, og har akkurat rette friksjonen mot skjermglasset. Jeg vil nok aldri skrive håndskrift på datamaskinen – det ville kreve et nytt nivå av kunstig intelligens å gjette hva jeg skriver – men som kreativt verktøy i bilderedigering og tegning er pennen uendelig mye bedre enn en mus.

Kun to porter

Det er til gjengjeld ingen ros å få for utvalget av porter, som utover magnetiske konnektorer til opplading og tastatur er begrenset til bare to USB-C-porter, herav én med Thunderbolt 4. Jeg forstår selvsagt at plassen i det ni millimeter tykke kabinettet er begrenset, men en hodetelefonutgang kunne det vel vært plass til? Mangelen på portåpninger kan løses med en dokk som Corsair TBT200. Men det øker den samlede prisen en del.

Microsoft Surface Pro 9 er – i motsetning til iPad Pro – en fullverdig datamaskin i et nettbrett-kabinett. At det er mulig å få plass til alt i kabinettet, er egentlig imponerende. Men det er imidlertid ikke den kraftigste maskinvaren som brukes. En Intel Core i5-prosessor, 8 GB RAM og 256 GB SSD. I rettferdighetens navn skal det nevnes at den testede modellen er den billigste i serien, og man kan faktisk få mer minne, lagringsplass og større prosessor. Grafikkortet er i alle tilfeller Intel Iris Xe Graphics, som er innebygget i prosessoren og deler minne med Windows.

Benchmark

Prosessoren er en Intel Core i5-1235U med en arbeidshastighet på 2,5 GHz. Den har 10 kjerner og 12 tråder, og jeg må innrømme at den gjorde mine fordommer om i5-prosessorer til skamme. Faktisk er Surface Pro 9 på de fleste punkter minst like rask som den større og langt dyrere Surface Laptop 5 – med i7-prosessor!

GeekBench-prosessortesten ender med et resultat på henholdsvis 8424 i multi-core og 1551 i single-core. I Cinebench R23-testen oppnås en score på 1597 i single-core og 6855 i multi-core. Og kontorprogramsimuleringen PCMark 10 ender på resultatet 4980. Det er helt akseptable resultater – og definitivt rikelig til daglige kontoroppgaver.

At de grafiske testene er mindre imponerende, overrasker nok ingen. Intel Iris Xe er fint til å akselerere elementene i Windows-brukerflaten. Men ikke mer enn det. Igjen må vi si at resultatene ikke er verre enn hos den nesten dobbelt så dyre Surface Laptop. Eller for den saks skyld de fleste ultrabook-ene med Intel Iris Xe-grafikk. Så man får i realiteten en ytelse som matcher de kjekkeste superbærbare. Bare i en enda lettere og billigere maskin.

Batterilevetiden er avgjørende for en ultrabærbar, som jo er beregnet til å være et verktøy i en mobil arbeidsdag. Microsofts Surface Pro 9 gjør det litt bedre enn de fleste ultrabook-ene. Vår intensive batteritest kjørte i nesten fire timer før maskinen slo seg av. Det tilsvarer en hel arbeidsdag under normale forhold. Skulle uhellet være ute, kan nettbrettet nødlades via USB-C. Du trenger altså ikke ha den vanlige laderen med på turen.

Konkurrenter

Apple sitter så tungt på det resterende markedet av nettbrett at ”iPad” for mange er blitt synonymt med ”nettbrett” – uansett hvem som har fremstilt det. Apples direkte konkurrent til Surface Pro 9 er iPad Pro 12, som i utgaver med tilsvarende lagerplass og skjerm er ca. 10 prosent dyrere end Surface Pro 9, men også noe raskere. Samsung Galaxy Tab S8 Ultra er et annet sterkt alternativ. Begge konkurrentene har likevel den begrensningen at de ”bare” er nettbrett med mobil-styresystem, mens Surface Pro 9 er en fullblods-PC. Et mer direkte alternativ er Asus ROG Flow Z13, som er langt hurtigere, men også dyrere – og med elendig kort batteritid.

Konklusjon

Microsoft Surface Pro 9 er en bærbar som prøver å oppføre seg som et nettbrett – og som kommer ganske godt fra det. Den kan kjøre alle PC-programmene du er vant til i sine fullversjoner, og den er faktisk overraskende rask. Takket være nettbrett-formatet er den lettere og mer kompakt enn andre bærbare du kan forestille deg. Tastaturet er bra nok til e-post og korte dokumenter, men det er til syvende og sist den svakeste siden ved maskinen. Har du en grafisk nerve, er pennen direkte fremragende.