TEST: Acer Swift 16 AI (SF16-71T)

Det er litt hangarskip over Acer Swift 16 AI. Styreflaten fyller det meste av håndleddsstøtten og måler 175,5 x 109,7 millimeter. Acer kaller det verdens største haptiske styreflate, og for en gangs skyld er superlativet noe man kan måle med en linjal.

Den egentlige nyheten sitter likevel under tastaturet. Swift 16 AI er den første PC-en vi har hatt på testbenken med Intels nye Core Ultra X9 388H, kjent under kodenavnet Panther Lake, og dermed også den første med Intels nye Arc B390-grafikk. Det er sistnevnte det er verdt å ta av seg hatten for.

En 16-tommer som fortsatt er lett å ta med

Kabinettet er i aluminium, det er 14,9 millimeter tykt, og maskinen veier 1,6 kilo. Acer har fått den MIL-STD 810H-sertifisert, noe som i praksis betyr at den er testet for å tåle litt mer enn en tynn PC normalt blir utsatt for.

Tastaturet er behagelig å jobbe med. Det jobber stillegående og ganske presist, uten å nå den siste graden av eksklusivitet man finner hos de dyreste.

Verdens største touchpad – Og den mest irriterende

Det er sjelden en touchpad direkte vekker følelser. Denne gjør.

Styreflaten er stor og lekker, den er av glass, den støtter penn etter MPP 2.5-standarden, og pennen følger med i esken. Den oversetter også fingerbevegelser til reaksjoner på skjermen uten å kny.

Problemet er den haptiske tilbakemeldingen. Den reagerer for sakte, og man sitter derfor med en følelse av at det må trykkes hardt for å klikke. Det må det egentlig ikke. Et fjærlett dult med fingeren er nok, men det utløser ingen haptisk reaksjon, og så trykker man hardere. Følsomheten kan justeres i Windows, men skikkelig bra blir det ikke.

Verdens største touchpad er altså også den beste anledningen jeg har hatt på lenge til å savne en helt vanlig en av slaget.

Skjermen er stor og god. Bare ikke særlig lyssterk

Skjermen er en 16-tommers OLED med 2 880 x 1 800 piksler, 120 Hz og touch. Og den er skikkelig god. De dype svartnivåene og de mettede fargene er OLED-teknologiens adelsmerke, og på en flate i den størrelsen merker man det for alvor. Det er en skjerm man får lyst til å redigere bilder på.

Det eneste som trekker ned, er lysstyrken. 340 nit er ikke mye i 2026. Innendørs er det ingenting å utsette. I fullt dagslys ved et kafébord er det.

Porter for voksne

Her har Acer gjort noe som fortjener å bli lagt merke til. Det er to USB-A, to Thunderbolt 4, en HDMI 2.1-utgang, en kortleser og en hodetelefonutgang.

Det høres banalt ut, men det er det ikke. Bransjen har brukt et tiår på å fjerne kontaktene og selge dem tilbake til oss som adaptere. Acer Swift 16 AI kan kobles til en ekstern skjerm eller en projektor, en USB-disk, et kamerakort og et par hodetelefoner uten å måtte grave i veska. Det burde ikke være et eget pluss. Men det er det.

Benchmarks

Så til de tørre tallene. I Geekbench 7 lander maskinen på 16.777 multi-core og 2.462 single-core. Til sammenligning nådde Lenovo Yoga Slim 7x Gen 11 med Qualcomms Snapdragon X2 Elite 22.939 og 3.189.

I Cinebench R24 er bildet det samme: 977 mot 1.192. Så Panther Lake er rask – men ikke like rask som Snapdragon X2 Elite.

Grafikken nærmer seg et ordentlig grafikkort

Intels Arc-grafikk var allerede ganske glimrende i forrige generasjon, og sammenlignet med skrekken fra de gamle Intel HD Graphics-dagene var det intet mindre enn en revolusjon. Med den nye B390-kjernen har det blitt enda bedre.

I 3DMark Time Spy treffer maskinen 6.399 poeng. Fire Strike tas med 12.606, mens Wild Life og Night Raid lander på henholdsvis 42.235 og 41.411. I den tunge Speed Way-testen, som virkelig drar tennene ut med moderne DirectX 12 og ray tracing, må den likevel nøye seg med 820 poeng – noe som tilsvarer en hakkete fornøyelse på 8,2 bilder i sekundet.

For å sette tallene i perspektiv er det en anelse under det en PC med Nvidia RTX-4050-grafikk leverer i de samme testene.

Dette er ikke en rendyrket gaming-PC, og åtte bilder i sekundet i Speed Way får du ingen til å juble over. Men et fornuftig 3D-spill klarer maskinen uten å svette, og avstanden opp til et dedikert budsjettkort har krympet fra en bunnløs avgrunn til et overkommelig trappetrinn. Det er en nyhet i seg selv.

AI: kreftene er fordelt annerledes

I Geekbench AI treffer maskinen 44.522 på neuralprosessoren. Lenovoens Snapdragon nådde 89.124, altså det dobbelte.

Men her har Intel og Acer et ess i ermet: grafikkprosessoren. Intel-maskinens GPU-score på 41.827 er nesten på høyde med dens egen NPU, der Snapdragon lar neuralprosessoren stå alene med oppgaven.

Når det er sagt, er kunstig intelligens på hovedkortet fortsatt en løsning på et problem som de færreste ennå har formulert. Kravene til en Copilot+ PC er oppfylt. Men hva man skal bruke kreftene til, er fortsatt et åpent spørsmål.

32 gigabyte og en rask terabyte

På minnesiden er det ingenting å utsette. Testmaskinen har 32 gigabyte LPDDR5X, som er riktig mengde i denne klassen, og 1 terabyte lagring. Og med 2,1 gigabyte i sekundet er SSD-en i den raske enden.

RAM-en er fastloddet på hovedkortet og kan ikke utvides senere. Det er regelen snarere enn unntaket i tynne maskiner, men det er verdt å vite når man velger konfigurasjon i butikken.

Acer Swift 16 AI fås i utgaver med både 16 gigabyte og 32 gigabyte RAM. Minne er dyrt i dag. Men for lite minne er en kortvarig besparelse du etterpå kan irritere deg over i årevis.

Batteriet er regningen

I vår intense batteritest, der maskinen holdes til ilden med en vedvarende kontorsimulering og fullt lys på skjermen, ga Acer Swift 16 AI opp etter 4 timer og 26 minutter.

Det er ikke katastrofalt, og det er på linje med andre Intel Core Ultra-maskiner. Men det er ikke på nivå med de mest nøysomme.

Til sammenligning holdt Lenovo Yoga Slim 7x Gen 11 sju og en halv time i samme rutine med et batteri av samme størrelse, men en skjerm på 14 tommer og en ARM-prosessor som er bygget nettopp for denne disiplinen.

I praksis betyr det at laderen må med i veska. Den tar til gjengjeld ikke mye plass, og maskinen lades via USB-C.

Konklusjon

Acer Swift 16 AI gjør noe ingen tynn Intel-maskin før den har kunnet: Den regner 3D-grafikk raskt nok til at man kan ta den på alvor. Arc B390 er et reelt sprang, ikke en oppdatering, og med en stor og virkelig god OLED-skjerm, 32 gigabyte minne, en rask terabyte lagring og et portutvalg som ikke krever adaptere, er det bygget en maskin som er behagelig å jobbe på.

Kompromissene er lette å få øye på. Skjermen er ikke særlig lyssterk, batteriet holder fire og en halv time under press, og den store haptiske styreflaten er en løsning på et problem jeg ikke visste jeg hadde, utført på en måte jeg ikke klarte å venne meg til. Den beste måten å leve med den haptiske feedbacken på, er faktisk å slå den av.

Prisen er lagt i øvre sjikt, og maskinen er ikke et røverkjøp. Men den har stor skjerm, ordentlige porter og en grafikkjerne som kan mer enn å vise regneark.