TEST: eufyMake E1 (Deluxe)

Bandet mitt la penger på bordet for hundre T-skjorter i slengen. Motiv, størrelser og farger måtte velges lenge før noen visste hva folk faktisk ville ha. Medium og XL gikk unna på noen få konserter. Resten ble liggende. Esken med restene sto i boden i årevis.

Ikke at eufyMake E1 er beregnet på å printe på T-skjorter. Slettes ikke. Det er likevel den esken jeg tenker på når den nye printeren står og surrer på benken. For selv om E1 ikke gjør merch billigere per enhet, gjør den det billigere å trå feil.

Maskinen er på størrelse med en romslig kontorskriver, veier tjue kilo og kan printe på en flate litt større enn A3. Men det er ikke ark du mater den med. Det er en gjenstand. Glass, metall, tre, akryl, keramikk, stein, lær. E1 sprøyter ut flytende blekk i fire farger pluss hvitt og klarlakk, og herder det med UV-lys i samme bevegelse. Blekket er tørt i det sekundet det treffer. Derfor fester det seg til nesten hva som helst, bare det er noenlunde flatt.

E1 kommer i ulike utstyrsvarianter, hvor jeg har fått Deluxe-versjonen til test. Denne er 40 prosent dyrere enn basispakken med kun printeren.

Relieff du kan kjenne

Herdingen skjer så raskt at maskinen kan legge lag oppå lag mens den jobber, og bygge opp til fem millimeter relieff du kan kjenne med fingeren. Et logoomriss som står ut fra metallet. Bokstaver du kjenner med fingertuppen. Kratrene på en måne skrevet ut på en keramikkmagnet. En detalj som får folk til å ville ta og kjenne på tingen, og en du kan ta ekstra betalt for. Ja, for jeg regner med du har tenkt å selge det du lager, ellers blir dette en kostbar affære.

Det hvite blekket er både motoren og hodepinen

Alt det morsomme hviler på hvitt. Hvitt er bunnen som gjør at fargelaget blir sterkt på mørke og gjennomsiktige emner, og hvitt er materialet relieffet bygges av. Pigmentet er titandioksid, som er tungt og synker til bunns når maskinen står stille. Derfor må du gjennom et vedlikeholdsprogram om maskinen står stille for lenge. Ellers kommer utskriftene ut grå og blasse. Produsentens egen feilsøkingsguide har en egen bolk bare for hvitt.

Før hver print sjekker maskinen om du har brukt mindre enn tre milliliter hvitt de siste 36 timene. Har du det, kjører den en egen hvitrens som kan koste opptil tre milliliter til. Den kan du skru av for den enkelte jobben, men det er en sjanse du tar på egen kappe.

Deilige 3D-teksturer gir pengene vinger

Relieff koster blekk, og forskjellen er nesten absurd. Et stort, flatt metallskilt bruker nesten ingenting. Det samme skiltet med logo og tekst hevet tre millimeter over hele flaten bruker over hundre ganger så mye, fordi maskinen i praksis støper en struktur av blekk. Det er ingen feil ved printeren. Det er fysikkens lover, og tallet står i estimatet før du trykker start.

Trikset er å heve selektivt. En opphøyd kant rundt en form, et mønster i bakgrunnen, en tekstlinje som fanger lyset når du vrir på den. Øyet leser hele flaten som tredimensjonal selv om bare brøkdeler er hevet. Å skrive ut et bilde eller tegning hvor bare utvalgte linjer er hevet, koster en brøkdel. Litt gjør mye.

Rotasjonsenheten stiller seg selv i vater

Krus, glass og flasker printes med et rotasjonstilbehør som bytter plass med platen. Her legges glasset, termokoppen eller pokalen mellom rullene, en hendel skyves forover for å låse. Så løfter og vinkler maskinen emnet selv til flaten ligger vannrett under hodet. Sylindrisk og lett konisk går fint, opptil ti centimeter i diameter og 25 centimeter langt.

Etter skanningen fikk jeg velge mellom avsmalende og rette kanter, men jeg hadde et glass med stett. Dette ble i stedet vist som et helt glass, så jeg måtte måle litt og håpe på det beste da jeg valgte plassering for printet. Det kom ut litt under bjellens midtpunkt.

Kameraet kunne vært mer nøyaktig

Når du skal printe på en gjenstand, legger du denne bare på platen, som er selvklebende for at ingenting skal skli under jobben. Posisjoneringen skjer med et innebygd kamera som tar stillbilder av platen og gjenstanden, og så legger du designet oppå bildet i appen. Objektivet på kameraet er vidvinklet, og fordi kameraet tar bilder fra flere posisjoner, oppstår det skjøter i bildet. Alt som ikke ligger midt på platen, kan derfor havne litt ved siden av der du plasserte det.

For et enkeltstykke midt på platen går det fint. Skal du kjøre mange like, kan du med fordel lage en mal som holder emnet i samme posisjon hver gang, i stedet for å rette inn på nytt for hver print. Merk at dette normalt ikke er noe stort problem, men om du opplever at printeren bommer litt på objektet, er dette grunnen.

Skal du printe helt ut mot kanten av et objekt, ville jeg beskyttet underlaget med maskeringstape rundt objektet.

Forbered deg på venting

Utskriftene tar sin tid, men mindre enn de gjorde. En oppdatering i september ga maskinen toveis print, der hodet legger blekk begge veier i stedet for bare den ene, og flate jobber går 40 til 75 prosent raskere. Det forutsetter at du kjører fra PC eller Mac, og at du har tatt kalibreringen som skrur funksjonen på. Rotasjonsprint og fleksibelt hvitt går fortsatt gamlemåten. Og relieff er en tålmodighetsprøve uansett.

Førstegangsoppsettet tok en time hos meg. Selve initialiseringen bruker omtrent en halvtime og 15 milliliter blekk per kanal, der det meste går med til å skylle ut lagringsvæsken fra skrivehodet. Har du ikke printet på tolv timer, primer maskinen seg selv i to og et halvt minutt før første jobb. Plutselig starter altså en operasjon som tar en halvtime, og da er det greit å ha noe annet å drive med imens.

Står maskinen på, steller den seg selv. En mikrospyling hvert tiende minutt, og en dyprens på tre kvarter når det har gått 72 timer uten. Har den stått ubrukt et døgn, går den i fuktemodus i stedet. Alt dette bruker rensevæske, ikke blekk, men blekket kommer inn i regnskapet igjen når maskinen fyller på før neste print. Du bestemmer selv når dyprensen skal kjøre, og det bør gjøres når du tåler at det støyer litt.

Pussekluten slipper du ikke unna. eufyMake ber deg tørke UV-lampe, området rundt skrivehodet, basen og rensestasjonen med lofrie kluter og rensevæske én gang i måneden, med hansker og vernebriller. Hver tredje måned skal du i tillegg smøre stengene som skrivehodet og basen glir langs, med rustbeskyttende olje. Så langt har ikke jeg kommet.

Forbruksvarene er den egentlige prislappen

Printhodet er ført opp som forbruksvare, ikke som reservedel. Det er den dyreste enkeltdelen du kan komme til å måtte kjøpe, og det selges bare av produsenten. eufyMake gir tre måneders garanti på det. Heldigvis har vi reklamasjonsrett etter forbrukerlovgivningen, som ikke kan innskrenkes.

Teksturprint sliter hodet fortere enn flatt print, siden det er nettopp den jobben som bruker mest blekk. I tillegg kommer rensepatroner, luftfilter, skrape og matter til platene, som alle ryker med jevne mellomrom.

Blekket er brikkelåst, så tredjepartspatroner finnes ikke. Patronene har utløpsdato regnet fra produksjonsdato, ikke fra dagen du får dem. Tidligere låste maskinen seg ved utløp. Etter en oppdatering i september får du i stedet en advarsel du kan godta, og fjorten dagers frist til å bytte før garantien på printhodet står i fare. Utgått blekk duger bare til vanlig print, ikke til vedlikehold og kalibrering. Prisen på blekk falt i sommer med rundt 30 prosent i sommer.

Fra merchlager til små opplag

Tilbake til mitt eget band så har jeg fått noen ideer om typer merch vi kan lage. Konjakkglass til en jubileumsutgivelse. Sigaresker i tre med logo i relieff. Nummererte metallplaketter. Plekteresker og nøkkelringer. Alt laget i opplag av et dusin eller mindre, fordi det er alt man trenger.

Forbeholdene må du lese to ganger. UV-blekk er ikke godkjent for kontakt med mat, så trykket må ligge under drikkekanten på et glass, og en skjærefjøl forvandles til ren pynt. Trykket tåler ikke oppvaskmaskin, så her er det håndvask som gjelder. På lakkerte og oljede flater må du teste holdbarheten selv før du selger noe.

Kredittkortet er en dyr arbeidskapital

Har du ikke pengene i dag, men allerede vet at du kan selge det du lager, kan kreditt være en måte å komme i gang på. Da fungerer printeren som arbeidskapital. Du kjøper produksjonsverktøyet først, og lar småserier, personalisering og oppdrag betale ned investeringen etter hvert.

Men det er en svært dyr form for arbeidskapital, og den gir bare mening med en konkret plan, realistisk margin og en økonomi som tåler at salget blir tregere enn håpet. En printer blir ikke lønnsom av å kunne lage ting. Den må lage ting noen faktisk vil kjøpe.

Konklusjon

eufyMake E1 gjør noe ingen annen maskin gjør. I hvert fall til denne prisen. Bordmodeller av denne typen har til nå kostet fem ganger så mye. Rolands VersaUV-serie er referansen, og den er bygget for trykkerier, ikke for kjøkkenbenken. Den lager også print langt raskere, og i en helt annen skala. Men E1 er unik i sitt marked.

E1 legger fullfarget, herdet trykk med følbart relieff rett på glass, metall, tre og akryl, i ett eksemplar om du vil. Motiver man kan kjenne på, gjør gjerne folk ekstra interessert. Men dette er ikke uten videre en husholdningsskriver. Det hvite blekket krangler, kameraet bommer på ting plassert utenfor midten, vedlikeholdet går sin gang og spiser rensevæske og blekk, og forbruksvarene er låst til én leverandør.

Rotasjonsenheten er delen jeg ventet meg minst av, og den som imponerer mest. Har du et konkret sted å selge det du lager, tjener maskinen seg inn. Kjøper du den fordi videoene ser magiske ut, har du kjøpt en dyr hobby.