TEST: Lenovo Yoga Slim 7x Gen 11

Lenovo Yoga Slim 7x-serien er en gammel kjenning. Vi testet niende generasjon for to år siden, og slektskapet er umiskjennelig: Da testeksemplaret kom, måtte jeg snu det et par ganger for å forsikre meg om at man ikke ved en feil hadde sendt meg den gamle modellen i retur.

Men under det marineblå lokket skjuler det seg noe nytt. Lenovo Yoga Slim 7x Gen 11 er den første PC-en vi har hatt på testbenken med Qualcomms nye Snapdragon X2 Elite-prosessor. Og forhåndssnakket har vært omfattende. Ryktene lovet en prosessor som ikke lenger bare skulle måle seg med Intel på KI, men slå den i gulvet på helt vanlig regnekraft.

Kjent karosseri, ukjent kraft

Lenovo har stort sett latt karosseriet være. Kabinettet er fortsatt utført i marineblå aluminium i fargen ‘Cosmic Blue’, og maskinen er blant de slankeste og letteste 14-tommers PC-ene du kan finne. Inntrykket er business på den litt rappe måten.

Ved nærmere ettersyn har maskinen likevel krympet en anelse. Den tar litt mindre plass i grunnflaten enn forgjengeren og er med 1,17 kg godt hundre gram lettere, om enn en hårsbredd tykkere (13,9 mm). Du må nok ha maskinene ved siden av hverandre på bordet for å oppdage forskjellen.

Selv om maskinen bærer Yoga-navnet, kan skjermen fortsatt ikke dreies hele veien rundt til nettbrettbruk. Noe de færreste vil savne. Den testede utgaven er uten touch. Vil du kunne peke direkte på skjermen, lar det seg gjøre. Men det koster ekstra.

Skjermen har endelig fått fart på

Skjermen er en 14-tommers OLED med en oppløsning på 2 880 x 1 800 piksler. Lenovo, og en del av bransjen med dem, fristes til å runde det opp til «3K», men 2,8 K dekker bedre. Mens oppløsningen er den samme, er panelet en anelse mindre enn forgjengerens 14,5 tommer.

Den nye modellen har litt høyere skjermhastighet. Der niende generasjon nøyde seg med 90 Hz, kjører panelet nå med 120 Hz.

OLED-panelet leverer det dype sortnivået og de mettede fargene som er teknologiens adelsmerke. Lysstyrken er oppgitt til 500 nit ved vanlig bruk. Det er rikelig, så lenge regnearkgymnastikk er en innendørs idrett.

Få porter – men gode

Portutvalget er skrapet, men flott. I selve kabinettet sitter det tre USB-C-porter, og ingenting annet. Ikke engang en hodetelefonutgang har det blitt. Til gjengjeld er de alle av den nye USB4-standarden med opptil 40 gigabit i sekundet, de støtter DisplayPort, og maskinen kan lades gjennom dem alle.

Med forgjengeren fulgte det med en liten multiadapter i esken, så man kunne koble til HDMI, USB-A og eldre utstyr. Denne gangen er den spart bort. Trenger du en vanlig HDMI-kontakt eller en USB-A-minnepinne, må du selv investere i en adapter.

Snapdragon slår tilbake – og hardere

Hjertet i Lenovo Yoga Slim 7x Gen 11 er Qualcomms Snapdragon X2 Elite. Der forgjengerens X Elite hadde 12 kjerner, er den nye utstyrt med 18.

Det virkelig interessante sitter likevel ved siden av: den innebygde neuralprosessoren for beregning av kunstig intelligens. Den yter nå opptil 80 TOPS. Altså 80 billioner KI-operasjoner i sekundet. Det er dobbelt så mange som i forgjengeren, som lå på 45, og langt mer enn noen av Intel-prosessorene vi har hatt på bordet i denne klassen, kan prestere.

Som all ARM-basert maskinvare kjører maskinen vanlige Windows-programmer i en oversettelsesmodus, der Snapdragon-brikken etterligner en gammeldags x86-prosessor. Med 80 TOPS på konto er det ingen tvil om at maskinen oppfyller Microsofts krav til en Copilot+ PC.

ARM, to år etter

Da vi testet niende generasjon, var det fortsatt litt av et sjansespill å gå ARM-veien. Enkelte av testprogrammene våre nektet blankt å starte, og selv et etablert program som Adobe Audition satte seg på bakbeina.

Men to år er lang tid i teknologiens verden. Den gang, da vi testet de første Snapdragon-maskinene, var en PC uten Intel- eller AMD-arkitektur et sjeldent syn. I dag er det langt mer vanlig, og flere og flere programmer kommer i ARM-utgaver, parallelt med X64-utgaven.

Denne gangen gjennomførte testmaskinen nesten hele testbatteriet vårt uten protester, noe som i seg selv er en slags modenhetsattest. Windows på ARM er ikke lenger en øvelse for entusiaster og hobbyister, men en plattform de fleste kan bruke uten å tenke over det. Og listen over programmer som virkelig krangler med ARM, blir kortere for hvert kvartal.

Benchmarks

Nok snakk. Til de tørre tallene.

På ren prosessorkraft er det ikke lenger noen tvil. I Geekbench 6 lander maskinen på 19.796 multi-core og 3.625 single-core. Den Intel-baserte og langt dyrere Asus ExpertBook Ultra nådde 16.244 og 2.813 i samme test. Den billigere MSI Prestige 14 AI+ bare 11.420. Snapdragon X2 Elite er altså både raskere per kjerne og samlet enn Intel-maskinene vi ellers har rost. Ryktene holdt.

Der Snapdragon virkelig skiller seg ut, er på kunstig intelligens. Neuralprosessorens 80 TOPS er nesten dobbelt så mange som forgjengerens 45. Og kreftene blir brukt: For sammenlignbarhetens skyld har vi målt begge generasjoner med samme nye utgave av Geekbench AI, og her treffer den nye maskinen en QNN-score på 89.124 mot forgjengerens 52.682. At det har kommet betydelig mer kraft til rådighet, er hevet over enhver tvil.

Når det gjelder grafikken, ser det ved første øyekast veldig bra ut. Den integrerte Adreno-GPU-en er grovt sagt dobbelt så rask som i forgjengeren (3DMark Solar Bay har vokst fra 10.335 til 22.127), og i de Vulkan-baserte testene kan maskinen fint henge med.

Men ber man om det tunge skyts, faller masken. I 3DMark Speed Way, som bruker moderne DirectX 12 med ray tracing, kravler maskinen av gårde med 1,9 bilder i sekundet. Det er ikke et spill. Det er et lysbildeshow. Snapdragon er fortsatt ikke veien til seriøs gaming.

På lagringssiden må man nøye seg med 512 gigabyte, en halvering sammenlignet med forgjengerens terabyte, og med rundt 1 gigabyte i sekundet er SSD-en heller ikke blant de raskeste. Til daglig bruk merker man det likevel ikke.

Batteri: En lengre nytelse

Og så det ingen trodde en ARM-maskin kunne overraske med: lengre batteritid.

I vår intense batteritest, der maskinen holdes til ilden med en vedvarende kontorsimulering og fullt lys på skjermen, ga Lenovo Yoga Slim 7x Gen 11 først opp etter 7 timer og 36 minutter. Det må man bare la synke inn et øyeblikk. Forgjengeren nådde 5 timer og 38 minutter i samme test. Den langt dyrere Asus ExpertBook Ultra kapitulerte allerede etter 4 timer og 42 minutter.

Man må huske at testen vår er et worst-case-scenario som er langt tøffere enn en vanlig arbeidsdag. Sju og en halv time med kniven på strupen betyr i praksis at maskinen holder til selv de lengste dagene på farten.

Du kan altså trygt la den medfølgende 65 watt USB-C-laderen bli hjemme.

Konklusjon

Lenovo Yoga Slim 7x Gen 11 er den overbevisende andre runden for Snapdragon. Da vi testet forgjengeren, lød dommen at man fikk samme kontorytelse som en Intel-maskin pluss en klar ledelse på KI, til stort sett samme pris. Et valg uten kostnader, kalte vi det.

Denne gangen er det en åpenbar gevinst å hente. Den nye X2 Elite-prosessoren er ikke lenger bare jevnbyrdig med Intel. Den er raskere. Samtidig har batteritiden vokst markant, og skjermen kjører endelig 120 Hz. Du får den elegante, fjærlette maskinen du kjenner, med en langt sterkere motor under panseret.

Kompromissene er til å overse: en grafikkbrikke som fortsatt styrer unna seriøs gaming, og det lille mindretallet av Windows-programmer som ARM-plattformen fortsatt kan krangle med.

Og prisen har steget. Testmaskinen koster noen tusen mer enn forgjengeren. Og de 512 gigabyte lagring er ærlig talt for lite. Men i et 2026, der KI-datasentrenes hamstring har sendt prisene på både RAM og flashlagring til himmels, er begge deler til å forstå. Til gjengjeld koster den Intel-baserte Asus ExpertBook Ultra nær dobbelt så mye, og på ren regnekraft og batteritid er det Lenovo-en som stikker av med seieren.