Anmeldelse: When in Rome

Like fullt må det være lov å forlange mer  av en romantisk komedie enn det When in Rome kan  by på, så mye, mye mer!

Kristin Bell er den stereotype karrierekvinnen som  har blitt skuffet av menn så mange ganger at hun ikke  klarer å binde seg. Da hennes impulsive søster, etter kun  to ukers bekjentskap, proklamerer at hun skal gifte seg  med en italiener i Roma stiller hun selvsagt opp. Etter  nok en mislykket aften stiger hun frustrert opp i Romas  kjærlighetsfontene og, i vrede, plukker opp noen mynter, for å skåne folk for skuffelsen. Det hun ikke vet, ignorante kvinne!, er at personene som har kastet myntene nå blir manisk forelsket i henne – og forviklingene  er i gang!

Plottet er så dårlig at vi gremmes, de fleste overspiller til det pinlige og den dramaturgiske fremdriften hopper frem uten hverken mål eller mening. Hvordan de  har klart å lure med seg Danny deVito og Anjelica Huston på dette makkverket er over vår fatteevne, for her  finnes det ingen formildende omstendigheter. Det hele  er kun platt og pinlig, ikke det spor romantisk eller morsomt. Det mest romantiske vi kan tenke oss er at filmen  skal ta slutt, slik av vi kan skape oss vår egen ”romantikk”. Et gledelig gjensyn med Don Johnson redder en  stjerne!

Lydsporet (DTS-HD) er bra, mens den blasse billedkvaliteten knapt nok får godkjent. I bonus bys vi på  en  alternativ  åpnings- og  sluttscene,  bloopers,  utelatte scener og musikkvideoer. Intet vi ikke kunne klart  oss godt uten.