Anmeldelse: Togo

Med gårsdagens lansering av Disney+ i Norge er strømmekrigen i gang for fullt.

Nå har både anmeldere, og forbrukerne, fått et helt nytt film- og serieunivers å boltre seg i; her kan du tegne deg for et norsk abonnement på Disney+. I første rekke vil L&B fokusere på de såkalte Disney+ Originals, det vil si nye serier og filmer produsert eksklusivt for Disney+ siden USA-lanseringen i november ’19.

Vi har allerede anmeldt den «største» av dem, Star Wars: The Mandalorian, sesong 1, men nå er det den sanne historien om en heltemodig hund som har fanget vår interesse.

 

Vi har flere ganger vært i «The Big Apple», og da gått forbi bronsestatuen av huskyhunden Balto i Central Park. Som barn leste vi med store øyne North of the Yukon (av den legendariske Disney-tegneren Carl Barks), om hundekappløpet for å sikre vaksine til den avsidesliggende byen Nome, Alaska. Med Togo vil Disney få den virkelige historien frem i lyset.

Den forblåste småbyen Nome treffes vinteren 1925 av en omfattende difteri-pandemi, som først og fremst rammer barna. Tidenes vinterstorm gjør flyleveranse umulig og myndighetene kommer frem til at transport av vaksine med hundesleder er den beste løsningen. Men tiden er knapp, og vinteren beinhard.

Den norske (!) hundeoppdretteren Leonhard Seppala (Willem Dafoe) har dratt meg seg sin belgiske kone (Julianne Nicholson) på jakt etter et bedre liv i Alaskas villmark. Gull fant de ikke, men hundeoppdrett av huskyer ble et levebrød. I det en villstyring av en valp, Togo, kommer forsøker Leonhard å kvitte seg med ham, mens hans «mykere» kone vil beholde underdogen, og ser uforløst potensial.

Kort oppsummert er Togo en klassisk Disney-film, på godt og vondt. Det er en dramatisk historie, om heltemot, umulige prøvelser og hvordan dyr og mennesker kan overvinne forventningene vi har til dem.

Samtidig er filmen unødvendig pompøs, svulstig og overdrevet sentimental, akkompagnert av lite subtil strykermusikk. Filmens sterkeste scener får vi under det høydramatiske serumløpet, gjennom stupbratte fjellsider, forblåste vidder og isflak i oppbrudd over opprørt hav.

Ericson Core (regi) har valgt å stykke opp historien, med stadige tilbakeblikk fra Togos oppvekst og familieliv, noe som i for stor grad bryter dramaturgien i det intense dramaet som utspiller seg i nåtiden. I tillegg kan vi ikke forstå valget med å legge på et uskarpt filter i kantene av bildet, som kun medfører at filmen tidvis ser «billig», rett-på-video, ut. Spesialeffektene faller også ofte igjennom og fremstår kunstige.

Willem Dafoe gjør, som alltid, en solid jobb ut av en lite spektakulær karakter, og samspillet mellom ham og Nicholson er varmt og troverdig. Den ville naturen er slående vakker og danner den perfekte rammen for dramaet som utspiller seg, men vi hadde ønsket oss en litt mer nyansert og mindre glattpolert historie.

4 svake stjerner til en film som garantert vil falle i smak hos hele familien – eksakt slik Disney har tatt sikte på.