Anmeldelse: The Testaments, sesong 1

Gjennom seks sesonger har vi fulgt Junes (Elisabeth Moss) kamp for frihet, menneskeverd og kvinners rettigheter i dystopiske The Handmaid’s Tale på HBO Max.

På Disney+ fortsetter nå historien i oppfølgeren The Testaments, som finner sted 15 år etter hendelsene i den opprinnelige serien. Og om du lot deg henføre av kristenfundamentalistenes drømmeverden så vil du finne deg (ubehagelig) godt til rette også i The Testaments.

Muligens ikke serien vi trengte akkurat nå, ei heller er den banebrytende eller skiller seg nevneverdig fra originalen – men et fascinerende plott og solide skuespillere gjør oss fortsatt nysgjerrige på dette skrekksamfunnet.

 

Religiøst forkvaklet

I et patriarkalsk, religiøst forkvaklet og gammeltestamentlig moralsk, totalitært regime, i et alternativt USA i nær fremtid (kalt Republikken Gilead) er det dominante, undertrykkende fascist-menn som styrer; og deres viktigst mål er å opprettholde den «gode» moral, konservere kvinners plass i samfunnet og sørge for at menneskeheten reproduseres.

Etter dramatisk synkende fertilitetsrater tvinges de få gjenværende fruktbare kvinnene til å opptre som regelmessig voldtatte fødemaskiner for den velstående eliten. I The Handmaid’s Tale fulgte vi den dramatiske reisen til June/Offred.

Hun var sta, stolt, standhaftig og stadig på søken etter en utvei for seg og sine medsøstre – samt forsøkte å styrte diktaturet. 15 år senere kan vi fastslå at dét lyktes hun ikke helt med.

Serien er basert på romanen Gileads døtre (2019) til den canadiske, feministisk orienterte, forfatterinnen Margaret Atwood. Der hun tegner et dystopisk skremmebilde av det gigantiske nabolandet i sør, og hvor til Helvete det kan gå med en gal mann bak The Resolute Desk.

Gjennom historien har USA forsøkt å lede verden ved å sette en høy moralsk standard, og lede ved eksempelets makt. Donald J. Trump har tatt dette til det ekstreme, da han poserte med bibelen foran kirken i DC, reverserte abortlovene, truet med å sette inn militæret mot landets egen befolkning mens opptøyene raste i gatene og senere hyllet ICE-agentenes regelrette henrettelser av amerikanske borgere. Like etterpå ble han velsignet av en rekke geistlige, i en bisarr seanse i Det hvite hus. Noen uker senere truet han med å utslette en hel sivilisasjon…

I Atwoods verden er det ingen fremtredende «konge» på toppen, men en lukket klubb av mektige menn som styrer samfunnet med beinhard hånd.

Opprørsgruppen «Mayday» jobber for å styrte skrekkveldet – og nå har de fått en person på innsiden…

De unge indoktrineres

I utgangspunktet ingen dum idé å nærmest reboote serien, satt til det samme univers, men med nye, friske og yngre karakterer. For til tross for mange kvaliteter begynte det å bli vel langdrygt, og sirkulært, å følge Junes lidelser gjennom hele seks sesonger.

The Testaments viderefører historien gjennom øynene til en helt ny generasjon unge kvinner. De privilegerte jentebarna holdes adskilt og får en striks oppdragelse – det hele under overvåkningen til fanatiske Tante Lydia (Ann Dowd).

Vår unge protagonist er den prektige tenåringen Agnes (Chase Infiniti, One Battle After Another). Hun kommer fra et meget velholdt kommandant-hjem, og er fra barnsben av hjernevasket til evig troskap til samfunnsstrukturen. Men hun bærer på en mørk hemmelighet: Uten at hun er klar over det er hun datteren til June…

Verden før Gilead-regimet er for tenåringsjentene bare vage historier fra foregående generasjoner, og de ser det som helt naturlig å vokse opp i et sterkt religiøst, kvinneundertrykkende regime. Et terrorvelde der fysisk avstraffelse og fornedrelse er en del av hverdagen. Skolens eneste formål er å forberede de unge kvinnene på livet som hustru og fødemaskin.

Så kommer det en ny elev til pikeskolen, sågar en konvertitt fra syndens pøl, Canada. Gjennom øynene til den unge «perlepiken» Daisy (Lucy Halliday) får Agnes og de andre jentene et uventet blikk inn i det ukjente.

Lydia gir Agnes ansvaret for å følge opp, og forbedre den unge nyankomne. Etter en litt trøblete start danner det sag raskt et vennskap og sterkt bånd mellom Agnes og Daisy. Sammen setter de seg fore å endre fremtiden.

Mer av det samme – med et nytt blikk

Bruce Miller, serieskaperen bak Handmaid, er også ansvarlig for denne serien, mens Elisabeth Moss figurerer som utøvende produsent – og det vises.

Både dramaturgisk oppbygging, kostymer, fargepalett, klipp og musikkspor forteller oss at dette nærmest er The Handmaid’s Tale, sesong 7. På godt og vondt.

Vi følger de unge kvinnenes dramatiske liv i det sterkt regulerte samfunnet, der deres primæroppgave er å være lydig ovenfor mennene, tilfredsstille dem – og føde deres barn. Men historien får en annen flyt sett igjennom øynene til troskyldige tenåringer enn bitre, middelaldrende kvinner; som tross alt kjenner til et annet, bedre liv.

Det er både skremmende og medrivende å bivåne hvordan gruppementaliteten trår til, der gode mennesker i et fellesskap kan fremstå som monstre. Og ikke minst hvordan unge personer kan formes og manipuleres når det er satt i et system – der de alle fremstår som lydige disipler.

Det hele forsterkes av solide skuespillerprestasjoner, der ikke minst Infiniti får vist hvilke kvaliteter hun bærer på. Vi spår henne en lysende karriere.

Nok en gang leverer MGM en serie med produksjonskvaliteter fra øverste klasse. The Testaments ser virkelig lekker ut, der ingen detaljer er overlatt til tilfeldighetene og foto suger oss inn i karakterenes fornedrende liv. De skarpe fargevalgene er ingen tilfeldighet, men signaliserer alltid noe, mens det popaktige musikksporet får historien til å sveve.

The Testaments er nok ikke en serie som vil appellere til alle, men fans av Handmaid vil her kunne gjenoppdage det outrerte universet. Bare la oss håpe at den ikke går ser bort i samme grad som moderserien. 4 stjerner.

Førstesesongen består av ti episoder, hvorav anmeldelser er basert på de tre første. Premieren var den 8. april.