Anmeldelse: Paradise, sesong 2

Midtvinters i fjor lanserte Disney+ en splitter ny postapokalyptisk serie signert ingen ringere enn serieskaper Dan Fogelman; ja, den selvsamme Fogelman som blant annet står bak storsuksessen This Is Us, samt utøvende produsent for Only Murders in the Building.

Har du ikke sett førstesesongen av Paradise, så bør du ikke lese videre, for avsløring av hovedplottet vil ta bort mye av det sjokkartede mysteriet som utfoldet seg i premieresesongen.

Vi ble hensatt til en verden etter den altutslettende katastrofen, der de få, privilegerte utvalgte maktmenneskene hadde forskanset seg i en underjordisk, kunstig verden inne i en enorm fjellhall i Colorado. Her levde de likegyldige innbyggerne et tilsynelatende bekymringsfritt og lykkelig liv, under styret til den joviale og likandes president Cal Bradford (James Marsden, Westworld) – så blir Bradford myrdet i et attentat, og fasaden begynner å slå sprekker.

Drapsetterforskingen sentreres raskt rundt den lojale Secret Service-agenten Xavier Collins (Sterling K. Brown) som hovedmistenkt. Men hvem er det egentlig som dreper for fote i «paradiset», hva skjuler den enigmatiske lederen Sinatra (Julianne Nicholson) og hvem står bak den ultimate konspirasjonen?

 

Ført bak lyset

Da vi forlot Xavier, hadde han blitt klar over at påstanden om at livet utenfor fjellhallen var ubeboelig, bare var eklatant propaganda – og at slett ikke hele Jordens befolkning hadde gått tapt i katastrofen tre år tidligere. Og, muligens er hans kone, Teri (Enuka Okuma), fortsatt i live.

Han legger så ut på en livsfarlig reise mot Atlanta for å finne henne – og (muligens) avsløre den grimme sannheten…

Serieskaper er fortsatt Dan Fogelman, mens Katie French og Fogelman har ført manuset i pennen. Det Fogelman her serverer er en ganske så annerledes sesong enn forrige runde. Der var hele sesongen konsertert til det intens livet på innsiden av bunkeren, og søken etter sannheten om opprettelsen av bunkertilværelsen og det skjulte livet på utsiden.

Alle hadde noe de skjulte, og en sorg de bar på – fra en fortid som var adskillig lysere.

I andresesongen utvides horisonten, karakterene og Paradise-universet – vi får Xavier på en reise á la The Last of Us; der han (til hest!) både må ta vare på et nyfødt jentebarn og søke etter sin tapte kone. Det hele satt til en lovløs og livsfarlig verden der anarkiet og den sterkestes rett rår.

Serien går dermed ikke i «fellen» som brorparten av serier går i, nemlig å repetere seg selv til det kjedsommelige. I andresesongen går Paradise fra intens thriller til eventyrlig dramaspenning. Men dette er ingen verden á la «New Vegas» som vi ser i Fallout. Her er ingen zombier, monstre eller dødelige drapsmaskiner – kun helt ordinære mennesker, på desperat jakt for å overleve under harde, og rettsløse kår.

Are You Lonesome Tonight?

Vi ser faktisk ikke snurten av Xavier i sesongpremieren, men hensettes tre år tilbake i tid, til det helt ordinære livet til den empatiske legestudinen Annie (Shailene Woodley, Big Little Lies).

Vi får en av de mest spesielle, og beste serieåpningene vi noensinne har sett, i det Annie, som har oppgitt legestudiene og fått seg jobb som turguide på Graceland, søker tilflukt i selveste Kongenes ærverdige residens i det Ragnarok inntreffer.

Her barrikaderer hun seg i Elvis’ TV-rom i kjelleren, sammen med en skadet kollega, innen hun våger seg mer ut i lyset og nærmest camper i rockekongens ikoniske «The Jungle Room». Vi serveres et nært, varmt og menneskelig portrett av livsvilje og kampen for overlevelse. Woodley briljerer i rollen som et bunnløst ensomt menneske, under umenneskelige forhold.

Hennes eremittilværelse, i eksklusive omgivelser, forstyrres i det den røffe gjengen til Link (Thomas Doherty) ankommer «Graceland». De har hørt rykter om overlevelses-bunkeren i Colorado, og er på vei dit for å ta det endelige oppgjøret med «Alex».

Via en dramatisk flystyrt og en gjeng røffe guttunger krysses så veiene til Annie og Xavier – og sammen legger de ut på søken etter hans kone.

Tilbake i «Paradise» råtner samfunnet på rot når folket i bunkeren blir klar over at de er ført bak lyset, og stiller myndighetene til veggs. Nye hemmeligheter avdekkes om byens spesielle opprinnelse, og samtidig er Jane (Nicole B. Bloom) mer outrert hensynsløs enn noensinne – ingen er trygge.

Mellommenneskelig drama

Paradise markerte gjenforening mellom serieskaperen Dan Fogelman og hovedrolleinnhaver Sterling K. Brown, som tidligere samarbeidet på This Is Us. Sammen skaper de seriemagi.

Sesong 2 er ikke gjennomgående like fokusert som premieresesongen, og enkelte av scenene føles noe overtydelige og overflødige. Tonen er da også ganske annerledes der vi ikke lenger undres over hva bunkertilværelsen skjuler, men nå kastes ut i den brutale tilværelsen for overlevelse på utsiden.

Her har et menneskeliv liten verdi, men i all misære og maktkampene glimter det fortsatt til med menneskelighet og empati. Alt er ikke, som i del fleste postapokalyptiske serier /filmer, bekmørkt.

Det er fortsatt konstant noe litt uspesifiserbart som lusker i bakgrunn, som ikke tåler dagens lys, men det er Xaviers personlige drama som står i fokus. Og Brown er fortsatt enestående som den komplekse mannen som er villig til å gjøre alt for å beskytte sine nærmeste.

En agent som åpenbart har hodet på rett plass og stålkontroll på sitt moralske kompass – men heller aldri går av veien for å bruke rå makt om det kreves. Samtidig bærer han verdens sorger og bekymringer på sine skuldre, og har et ekstremt uttrykksfullt ansikt som innbitt avslører hva han egentlig tenker.

 

Alle har en skjult agenda

Fra Sinatra, til sære agent Jane og mystiske Link har de alle en agenda som ikke kommer klart frem. De bære alle også med seg bagasje fra fortiden som former dem og påvirker deres beveggrunner.

Nettopp Fogelmans evne til å hoppe frem og tilbake i tid, og bygge opp karakterene gjør serien mer troverdig og skaper et persongalleri med dybde og levet liv.

Ved hjelp av et fengende, og talende, musikkspor (der klassikere subtilt nytolkes) suger Fogelman oss inn i alle karakterens mørke hemmeligheter. Hvilke beveggrunner de enkelte har aner vi til å begynne med ikke, ei heller om det er noen vår protagonist kan stole helt og fullt på. Bedrag lurer bak hvert hjørne.

Om enn ikke like original, og med samme sjokkverdi, som førstesesongen, så leverer Fogelman & Co nok en gang en bunnsolid serie, som evner å underholde og overraske. Det hele dandert med superbe skuespillere, skarp dialog og et fascinerende og skremmende univers. 5 stjerner.

Andresesongen av Paradise hadde strømmepremiere, på Disney+, 23. februar, med sesongfinalen den 30. mars. Sesongen består av åtte episoder, hvorav anmeldelsen er basert på de syv første.

Og, Fogelman har allerede hintet om at han planlegger en tredje sesong.