: Tamara Drew

Her kan de finne ro og inspirasjon til fremtidige verk. Men landsbylivet snus på hodet i det den smellvakre Tamara Drewe kommer tilbake til den søvnige plassen – og det med ny nese!

Nicholas selv er en suksessrik krimforfatter, latsabb og notorisk utro; det er hans selvutslettende kone som står for all den daglige driften. Gårdsgutten er muskelbunten Andy, en litt enfoldig type som en gang hadde seg med Tamara, den gangen hun var den stygge andungen. Når hun nå er tilbake for å selge huset etter sin avdøde mor, vil plutselig alle ha den ”nye” utgaven av Tamara, og intrigene og sjalusien når nye høyder. Det hele topper seg når Tamara innleder et forhold til rockestjernen Ben, og landsbyens intrigermakere, de to überfrustrerte tenåringsjentene Jody og Casey, begynner å sende falske mail og SMS-er.

Tamara Drewe er ganske så forutsigbar, karakterene er karikerte og plottet er søkt, men du verden så frydefullt sjarmerende og uskyldig humoristisk manusforfatter og regissør har fått ut av det. Frears (regi) er så visst ingen novise innen intrigemakeri med bl.a. Farlige forbindelser (1988) på rullebladet, og her mestrer han nok en gang på elegant vis miksen mellom lettbent drama og farseaktig komikk – selvsagt godt hjulpet av et svært så sjarmerende persongalleri gestaltet av gode skuespillere, med Gemma Arterton i front som den reneste femme fatale som endelig får sin oppreisning. Fire sterke stjerner!

Både billed- og lyskvaliteten er mer enn tilfredsstillende, men dessverre intet bonusmateriell.