På slutten av 1970-tallet i en klassisk liten amerikansk småby i Ohio blir vi kjent med guttegjengen som har store ambisjoner om å produsere sin egen zombiefilm. ”Regissøren”, Charles, er gjengens ubestridte ledertype, Joe, som nettopp har mistet sin mor, er sminkør og sønn av en politimann, mens skolens skjønnhet, Alice, hyres inn for den kvinnelige hovedrollen. Innspillingen tar en brå vending i det gjengen blir vitne til en gigantisk togavsporing etterfulgt av at luftvåpenet nærmeste tar kontroll over byen.

Det som kjennetegner Super 8 er den fantastiske tidskoloritten som ned til minste detalj tegnes av 1970-tallet, med sykler, leker, plakater, walkman, klær og hårfrisyrer. Her er det tenåringene som bærer hele filmen, med klare referanser til regissør og produsentens barndom med forsøk på filmskapning med super 8-kamera. Som kompisfilm fungerer den utmerket, derimot begynner filmen å halte når ”E.T.” vil hjem. Han vil ikke bare ringe denne gangen…Herifra og ut blir det tradisjonelt og en relativt kjedelig affære, der mye av sjarmen og uskylden blir bort. Men en flott nostalgitripp har det blitt. Vi tviler oss frem til fire stjerner.

En proff produksjon med svært bra lyd- og billedkvalitet, dog med et litt for skarpt lydspor.  Bonusmaterialet byr bl.a. på utelatte scener, kommentarspor, egen dokumentar om den spektakulære togkrasjscenen og hele 8 minidokumentarer.

NB! Anmeldelsen er basert på den amerikansk BD-utgivelsen, og kan derfor variere noe i forhold til den skandinaviske utgaven.

Tor Aavatsmark