I det moren dør og faren blir dement må søsknene enten selge hestefarmen eller selv ta over driften. Sakte men sikkert tar Penny (Diane Lane) over hele driften og satser alt på å få frem en vinnerhest av dimensjoner. Dessverre fortelles det hele så pompøst, med lite troverdige gripende øyeblikk, unødvendig dramatisering og det hele akkompagnert av kvalmende strykermusikk. Hvorfor må det presenteres så oversentimentalt og pompøst? Mye av svaret finner vi hos regissøren (Randall Wallace) som har nettopp dette som varemerke. Han er så visst ikke tilhenger av less is more. I tillegg strever vi virkelig med å engasjere oss, til tross for godt skuespill fra Lane og Malkovich, samt glimrende foto, om en kvinne fra øvre middelklassen som satser farsarven på å ale frem en vinnerhest; med en endeløs rekke av hesteveddeløp.
Det er intet dårlig håndverk i Secretariat, men det hele blir bare så fryktelig kjedelig og forutsigbart, historien fortelles tilnærmet uten høydepunkter og dramaturgi, det blir som å se på EKG-en til en pasient på sykehuset – etter at han er død! En film kun for drømmende ungpiker med en sykelig hang up på hest. To stjerner.
Både billed- og lydkvaliteten (dts-HD) er meget bra. I bonusmateriell får vi noen utelatte scener, intervju med den virkelige Penny Chenery, minidokumentar om den lekre koreo-grafien, en grei bakomfilm samt musikkvideo.
