Eliza Welch (Uma Thurman) bor sammen med den tafatte mannen sin i en liten leilighet i utkanten av New York sentrum, de har to barn hvorav den eldste går på skolen og Eliza er hjemmeværende – allikevel har hun ufattelig store problemer med å få hverdagen til å gå rundt! Dette er premisset i Motherhood, og når premisset blir såpass outrert og pretensiøst kan det umulig bli god film av det – noe det heller ikke blir.
Moralen er at du bør holde deg langt unna morsrollen! For får du barn vil livet ditt bli et sant helvete, med konstant dårlig samvittighet, alltid utslitt og overarbeidet, fravær av sexlyst og du blir gammel før tiden; og sannsynligvis vil mannen din forlate deg. Greit nok det, om de i det minste hadde klart å lage en morsom film ut av det, men Motherhood er så visst ingen fornøyelig komedie. Tempoet lunter av gårde uten et eneste høydepunkt. Det bare pøses på med usannsynlige klisjeer og tåpeligheter, som man må være feminist for å i det hele tatt klare å lee på munnviken av. Slutten er selvsagt pinlig rosenrød der alle parter innser at de, tross alt, har et fantastisk herlig liv. To stjerner, hvorav den ene utelukkende går til Minnie Driver (som for øvrig ser bedre ut en noensinne!) for sin utrolige morsomme historie om sex med lekeubåten til sønnen sin! Billedkvaliteten er dårlig med utvaskede kontraster og slappe farger. Lydsporet er bra. Absolutt intet bonusmateriell.
