Anmeldelse: Leave the World Behind

Vi har mistet tellingen over hvor mange ganger vi på film og serier har sett verden gå lukt til Helvete. Apokalypse som tema har vært en vedvarende gjenganger opp igjennom filmhistorien – ofte med et lite originalt, repeterende og lett gjennomskuelig plott.

Med Sam Esmail i registolen, akkompagnert av stjerneskuespillerne Julie Roberts, Mahershala Ali (True Detective, sesong 3), Ethan Hawke, serverer Netflix oss noe så unikt som en høyst original, skummelt realistisk reise ned i «Dantes Inferno» – med en skremmende dagsaktuell tvist.

Nei du vil ikke teppebombes med sjanglende, siklende zombier, et snikende virus som legger nasjoner øde, sinte aliens eller en altomfattende atomkrig. I dagens USA tar Esmail oss med inn i det særs velstående hverdagslivet til New York-familien Sanford.

 

Mor, Amanda (Roberts), jobber i reklamebransjen, og har etter hvert blitt en kynisk, smått apatisk, menneske-hatende middelaldrende kvinne. Helt spontant bestemmer hun seg en sensommermorgen om legge det stressende dagliglivet bak seg, og booker seg inn for en langhelg i en luksusvilla på Long Island.

Kun et stenkast fra Manhattan tar hun med seg mannen sin, litteraturprofessoren Clay (Hawke) og de to bortskjemte tenåringsbarna for en liten flukt fra virkeligheten, og storbyens kjas og mas. Men allerede første dagen i luksushuset får de en sjokkerende opplevelse. Solslikkende på stranden kommer plutselig en gigantisk oljetanker rette mot land, og den stopper ikke før kjølen ligger halvveis opp i sanddynene.

Smått rystet drar de tilbake til huset, lar ungene leke ubekymret i bassenget, deler en flaske rødvin (eller to) og rister det hele av seg som kun en bisarr enkelthendelse.

Midt på natten vekkes de så av at noen banker på døren. Utenfor står G.H. Scott (Ali), og datteren Ruth (Myha’la), som hevder de er husetes eiere, og søker ly på grunn av et massivt strømbrudd i byen.

Amanda er mildt sagt skeptisk til både historien og familien Scott, men lar seg overtale til å la dem sove i kjelleren – til Ruths åpenbare irritasjon. Men natt blir til dag, og nok en rekke merkelige, uforklarlige hendelser inntreffer. Internett er nede, telefonen er død, og TV-en viser kun «snø» med innslag av nødmeldinger. En rekke uheldige tilfeldigheter? Neppe!

Esmail har regissert, og skrevet, en film som byr på en snikende, vedvarende uhygge; der usikkerheten og uvitenhet er stikkordene. Uten kontakt med omverdenen, og med tiltagende uforklarlige hendelser (som dyr i flokk som oppfører seg underlig, flamingoer i bassenget, selvkjørende Teslaer som er på ville veier, illevarslende flyveblader og øreskjærende lyder), begynner de to umake familiene å ane at dette nok er langt større, og mer alvorlig, enn noen tenåringshackere fra Filipinene, som sprer et kjærlighetsvirus.

Vestens sårbarhet mot altomfattende hackerangrep på vår digitale infrastruktur er viden kjent, men sjelden noe vi egentlig reflekterer over. For hva ville egentlig skjedd i vårt topp moderne, gjennomorganiserte, digitale samfunn om alle ting vi til daglig er avhengig av brøt sammen?

Det som dog er virkelig pirrende ved historien, er hvordan Esmail spinner denne katastrofen sammen med et delvis ustabilt samfunn, der folk har både sluttet å stole på myndighetene, og hverandre. Dermed ligger veien mot politisk, og samfunnsmessig, kollaps vidåpen. Sett i det skremmende perspektivet er det nok ikke så merkelig at tidligere president Obama, og han fru, er medprodusenter av Leave the World Behind.

Her ligger den eklatante frykten for hva nok en periode med «mannen med det orange ansiktet» kan få gjort av skade mot det amerikanske samfunnet, om han får fire nye år i Det hvite hus, som et dystert bakteppe.

Dessverre vil Esmail & Co litt for mye med historien, og skal på død og liv pakke inn noen lettere søkte konflikter om dårlig skjulte hverdagsrasisme, fordommer og rikfolks privilegier. I tillegg legger han opp til en unødvendig «mystisk» aura rundt hendelsene som inntreffer – noe overnaturlig á la A Quiet Place. Da er det langt mer spennende å se hvordan «folk flest» takler apokalypsen, hvor man i første fase er i fornektelse – før frykten (og handlingslammelsen/apati?) overtar.

Dialogene mellom en glimrende Roberts og bunnsolide Ali er blant filmens sterkeste kort. Dialogen er velskrevet, dramaturgien fungerer og skuespillerne spiller hverandre gode; på en virkelig genuin måte. Bevares, Ethan Hawke leverer varene, men må her finne seg i å spille annenfiolin.

Leave the World Behind er så absolutt ingen lett tilgjengelig film, den krever noe av seerne i det den tar seg god tid til å bygge opp historien og karakterene. Og for å være helt ærlig, så kunne spilletiden med fordel vært kuttet et kvarters tid.

Men premisset er dypt fascinerende, og skuespillerprestasjonene utmerket, i en film som til gangs vil gi deg noe å tenke på neste gang mobilsignalet er nede, eller Netflix ikke lenger lar deg strømme siste episode av Friends. Samtidig bør du nok, en gang, sjekke forrådet av vann, hermetikk og batterier i kjelleren! 4 meget sterke stjerner.