Jennifer’s body

Kombinasjonen av grøsser/splatter/demon-vampyrfilm og komedie høres ut som en vanskelig balansekunst, noe da også Jennifer’s Body bekrefter. Lederen for skolens cheerleadere og den mest populære av dem alle, Jennifer (Megan Fox) blir feilaktig tatt for å være jomfru, og dermed bestialsk stukket i hjel som et offer til djevelen. Hvorfor? Fordi rockegruppen Low Shoulder søker hjelp hos selveste Gamle-Erik for å oppnå suksess og berømmelse. Eneste aberet er at offeret ikke dør når hun ikke er jomfru – i stedet blir hun en blodtørstig demon som spiser opp en etter en av guttene på skolen. Som forskremt vitne møter vi bestevenninnen Needy (Amanda Seyfried fra Mamma Mia!), nerdevenninnen som blindt følger med på alt Jennifer forlanger.

De områdene Jennifer’s Body har mest suksess med er de komiske innslagene, og ikke minst de mange morsomme replikkene – godt timet av manusforfatter Diablo Cody (som også skrev Juno). Kommentarer som ”Jeg er ikke engang bakdørs-jomfru” og ”Klart det er sant, jeg leste det på Wikipedia” samt alle referansene til håpløse rockeband som ikke klarer å slå igjennom krydrer filmen, det samme gjør alle de sære karakterene, ikke minst J.K. Simmons som lærer er bra. Men den strever mellom å være en uskyldig og småmorsom high school-komedie og en vaskekte splatter/grøsser. Det komiske ligger hele tiden som et bakteppe, og svekker de skumle scenene, slik at mange av dem blir ufrivillig komisk.

Både Fox og Seyfried gjør en bra innsats, og det med et såpass corny manus. For dem som tenker på Megan Fox som bare pen og dum, vil de med denne filmen få vann på mølla, for her fremstår hun virkelig som akkurat det – en karakter hun behersker med glans. En helt ok film, men den vil kun fungere for fans av grøsser/splatter-genren. Alle andre er herved advart! Både billed- og lydkvaliteten er bra, men ikke slående. Av bonusmateriell får vi kun noen utelatte scener.