Juliette (Kristin Scott Thomas) plukkes opp av sin lillesøster, som hun ikke har møtt siden dørene i fengselsporten slo igjen femten år tilbake i tid. Nå må hun stable livet sitt på bena igjen, og lære familien å kjenne – men Juliette bærer på en fryktelig forbrytelse…

Franskmennene mester mellommenneskelig drama, men sjelden er det så gjennomført som i denne regi-debuten til Claudel, noe som ikke minst skyldes en karrieretopprestasjon av Scott Thomas. Juliette er sliten, nervøs med et flakkende blikk, kjederøykende, hissig på alt og alle og usikker på seg selv; med andre ord et svært komplekst menneske som Scott Thomas fremstiller så ekte at vi får frysninger på ryggen. Legg ikke minst merke til scenen der hun gjenforenes med sin mor! Samspillet mellom Scott Thomas og Elsa Zyberstein (lillesøster) er ekte, varmt og utrolig gripende. Søstrene tar hele veien små skritt på vei til en gjenforening og normalisering, men vil Juliette virkelig ”gjenforenes” med samfunnet? Claudel driver historien fremover på en nedtonet og finurlig måte der han stadig vekk gir oss nye biter av puslespillet, uten å avsløre alt. Det hele toppes med glimrende foto. Vakkert, sart, rørende og provoserende på samme tid. Seks tindrende stjerner!

Jo visst blir vi snytt for enhver form for ekstramateriell, men dette oppveies til en viss grad av fantastisk god lyd- og billedkvalitet, en billedkvalitet som langt overgår det som er vanlig på slike lavbudsjettfilmer.