Bildene i åpningssekvensene er så mørke at det er nesten umulig å se noe. Flyttet over til flatskjermen blir resultatet selvfølgelig bedre, men det er i all forstand en dyster film vi får se, med noen få lysglimt innimellom.

Basert på en selvbiografisk roman, møter vi Eva i Stockholmsmørket, heroinmisbruker, men likevel i full jobb som nattevakt. Hun sier hun ruser seg bare på jobben, og bor i en grei leilighet. I små porsjoner underveis får vi vite at hun kommer fra et alkoholisert hjem, har ruset seg siden hun var fjorten og flere ganger forsøkt å komme ut av avhengigheten. På gata møter hun Erik, patruljerende politimann som hver kveld tar seg av narkomane og overdoseofre. Kjærligheten er der øyeblikkelig, men hun kan og vil ikke fortelle om sitt misbruk der de hver natt møter ofre i samme situasjon som Eva, noen av dem også hennes venner. Det har blitt en nydelig liten film uten pekefingre, men vi synes vi har sett dette så mange ganger før. Som par er de to ikke særlig spennende, og at heroin er et helvete, vet vi dessverre. Vi gir film lyd og bilde tre stjerner. Intet bonusmateriell.