Anmeldelse: Ford v Ferrari – Le Mans ’66

Basert på den sanne historien om da sindige Ford yppet til kamp på Ferraris hjemmebane, racerbilkjøring, gir regissør James Mangold oss en fascinerende film med heftig bilkjøring, ekte menneskelig drama og topp skuespill.

 

Det er ikke mange som forbinder trauste Ford Mondeo eller Fiesta med heftige racerbilløp, så gjorda da heller ikke markedsteamet hos Ford innen kreative Lee Iacocca fremmet tanken om at babyboomerne fra etterkrigstiden ville ha noe annet enn de satte familiebilene Ford ble forbundet med.

Dermed satte bilgiganten i gang et overambisiøst prosjekt, med «ubegrensede» midler, for å lage en sportsbil som skulle knuse Ferrari i Le Mans-billøpet. Teamet ble ledet av industridesigneren, og den forhenværende racerbilkjøreren, Carroll Shelby (Matt Damon, i sitt ess).

Filmens fremste styrke er den mellommenneskelige relasjonen mellom de høyst ulike personlighetene Carroll og Ken Miles (Christian Bale). Carroll er den pragmatiske forretningsmannen, som samtidig lidenskapelig brenner for bilsporten, mens Ken brenner for bilsporten, og lite annet. Han ofrer ikke morgendagen en tanke og lar seg fyre i taket av menn i dress og andre håpløse ignoranter. Sammen skal de skape historie.

Ledelsen i Ford stritter imot å ha en slik kontroversiell villstyring som frontmann, men Carroll insisterer på at ukontrollerbare Ken er den rette sjåføren for å klare det umulige. Heri ligger også litt av filmens største svakhet, i søken etter en nerve og konflikt overdrives motstanden mot Ken fra Fords ledelse, ledet an av den håpløst karikerte Beebe (Josh Lucas). Det blir nærmest noe parodisk over hvor villig de er til å bortimot sabotere sitt eget prosjekt for å dumpe Miles.

Om ikke alle karakteren akkurat kan klassifiseres som flerdimensjonale og historien både er forutsigbar og lite original, så makter Mangold å løfte den til uante høyder med det fremragende tospannet Damon/Bale og en mengde særdeles medrivende, og spennende, racerbilscener som det virkelig lukter svidd gummi av.

Fan av billøpsfilmer får her den reneste julaften og nasjonaldagen på en gang. Bilracescenene fremstår autentiske, fabelaktig filmet, klippet og med et sjeldent driv og fart. Sist vi så noe lignende på storskjermen var med Rush (2014). Kjøp inn popcorn og øl! 5 svake stjerner til dette underholdende adrenalinkicket.