Anmeldelse: Den svenske kontakten

Mens de fleste av de globale strømmetjenestene kutter budsjettene for lokalprodusert innhold, er det gledelig å se at dem største av dem fortsatt satser på unike, særegne nordiske serier og filmer.

Midt i et dagsaktuelt verdensbilde preget av at amerikanerne henretter sine egne borgere, fascisten i Det hvite hus truer med å gå til krig mot Grønland og imperialisten i Kreml fortsetter sitt blodige korstog i Ukraina, tar Netflix oss tilbake til tiden før Den kalke krigen – mens Den andre verdenskrig herjet i Europa.

Som kjent ble Sverige aldri angrepet av tyskerne under krigen, det var vedtatt politikk at man skulle holde seg så nøytrale som mulig og for enhver pris unngå å provosere naziregimet i Berlin. Det er en skamplett på svensk historie at landet slettes ikke var helt «nøytrale», men både lot tyske tropper forflytte seg igjennom landet og også solgte viktige jernmalm til nazimakten for å holde det forferdelige krigsmaskineriet i gang.

Det hele gikk så langt at statsapparatet hadde en egen mann, «Sensur-Nils», som sørget for å sensurere all negativ omtale av tyskernes herjinger fra den svenske dagspressen.

Det er med dette som bakteppe at vi tas med ned i kjellerne på det svenske Utenriksdepartementet (DU) i Stockholm, anno 1942.

 

Nede i kjelleren til UD sitter den sindige, konfliktsky sjefen for rettsavdelingen, Gösta Engzell (Henrik Dorsin, Solsidan), og motvillig behandler asylsøknader fra desperate jøder. Helt i tråd med gjeldende politikk gjør han og hans team sitt ytterste for å trenere prosessen, slik at de håpefulle skal gi opp.

Så kommer den fyrrige, nyansatte Rut Vogl (Sissela Benn) inn i bildet – og stiller ham til veggs.

Etter at nazistene i 1942 raidet og sendte ut brorparten av jødene i Norge, fant den driftige svenske gjengen ut at de maktet å få frigitt én av dem – som var svensk statsborger. Noe som gav Engzell & Co blod på tann. Stikk i strid med ønskene fra stats- og utenriksminister om å opptre som lydige pudler overfor Nazi-tyskland for å unngå tysk okkupasjon.

Som en slags svensk versjon av Schindler setter den brogete gjengen i gang sin høyst private operasjon, med mål om å redde flest mulig jøder.

I fjor kom den høyst fornøyelige dramakomi-serien Whiskey on the Rocks (Disney+), som på lekent vis ironiserte over den famøse svenske russer-ubåt-jakten på 1980-tallet. En serie, og fortellerstil, som Den svenske kontakten helt åpenbart trekker veksler på. Serien tar den ikke like langt ut, men har et lettere sarkastisk blikk på svensk krigshistorie, og det fungerer.

 

Serien er basert på historiske hendelser og personer, fra et lite kjent kapittel i svensk krigshistorie. Et tilbakeholdenhet byråkratiet kverner sakte, men får etter hvert voldsomme resultater. Ved hjelp av påtatt høflig diplomati, frekkhetens nådegave og en rekke juridiske smutthull endrer «kjeller-gjengen» sakte men sikkert Sveriges kurs i flyktningpolitikken og redder tusentalls jøder fra Holocaust.

Den dystre tematikken er ikke like velegnet til satire som outrert russisk ubåt-jakt, med en forfyllet Bresjnev og Cowboy-Reagan, og ville nok fungert hakket bedre som mer klassisk drama enn dramakomedie.

Men den lett absurde fortellerstilen vil nok gi serien et bredere, og yngre, publikum – og da har man jo oppnådd noe. Ikke minst glimter Den svenske kontakten til med glimrende skuespillere, et fargerikt og fascinerende birollegalleri og en fortreffelig tidskoloritt (i all elendigheten).

Se den, om ikke annet for å konstant ha i bakhodet at frihet ikke er noe vi skal ta for gitt. 4 solide stjerner.

Filmen får sin strømmepremiere, på Netflix, den 19. februar.