: Brutte Omfavnelser

Misforstå oss rett, Brutte omfavnelser er slettes ingen dårlig film, den er full av gode skuespillerprestasjoner og enkeltscener, men som helhet blir den pretensiøs, unødvendig ”kunstnerisk”, alt for lang og rette og slett uinteressant og kjedelig. Vi følger den blinde forfatteren/regissøren Mateo gjennom hverdagen, hans traumer, lyster og fortiden som plager ham; en fortid som er i ferd med å innhente ham. Hans livs store kjærlighet var Lena (Cruz), en sekretær med drøm om å bli skuespiller. I stedet for ender hun opp som champagnehore for den grisete, gamle sjefen sin etter at han sørger for skikkelig helsestell til hennes kreftsyke far. Når Lena så faller pladask for Mateo, får seg en skuespillerkarriere og vil bryte ut, er intrigene, sjalusien og det store dramaet i gang. Dette er dessverre rett og slett personer du ikke klarer å tro på, det hele blir for konstruert, og dermed bryr du deg ikke om dem. Men du verden for et fantastisk skuespill vakre Penélope Cruz fremviser. Regien er fin og vi får mange morsomme hentydninger til det å lage en spillefilm. Men manuset/plottet holder ikke mål, og Almodóvar har ikke klart å ”kill his babies”.

Både lyd- og billedkvaliteten er meget bra. Av bonusmateriell er det kun en kortfilm samt trailer og noen utelatte scener.