: Another Year

Den lille omgangskretsen består av kollegaer og eldre venner, som alle er skilte, miserable og drikker alt for mye. Tidvis stikker også den single sønnen innom. Denne settingen følger vi gjennom et helt ordinært år. Høres kjedelig ut sier du? Langt i fra – dette er sosialrealisme på sitt beste!

Mike Leigh (regi), med bl.a. Naked, Secret & Lies og Vera Drake på merittlisten, er en erkebritisk regissør som tar for seg livet til den vanlige brite i lavmælte drama. Another Year er definitivt blant hans mest lavmælte filmer, med et behagelig tempo, nydelig foto, matchende musikkspor, eksepsjonelle skuespillerprestasjoner fra Broadbent (som alltid!), Manville og Sheen – i det hele tatt et gripende innblikk i hverdagslig mennesker liv. Men, for det er et stort men, manuset blir etter hvert for konstruert, ja rett og slett på grensen til lite troverdig, med et preg av fjernsynsteater. Vi tror ikke på at karakteren er så jævlig ensporete og miserable, der de sitter med tomme blikk og stirrer rett frem i rommet, kommer med enstavelsesord i en leilighet som ser kunstig trist ut. Her er det intet liv. Selv Mary blir på kant til karikert. Det til tross, Another Year er alt i alt er velkomment avbrekk fra overlesset Hollywoodaction og klisjépregede komedier, men om historien hadde vært ”malt” med litt smalere pensel hadde Leigh servert oss et lite mesterverk.

Billed- og lydkvaliteten (dts-HD) imponerer. Det samme kan ikke sies om det lille ekstramaterialet, som kun består av intervjuer med de sentrale aktørene.