TEST: Arcam SA35

Mitt møte med Arcam SA45 var udelt fornøyelig: forsterkeren med sin flytende, nesten svevende musikkgjengivelse. Toner som hang fritt i luften mellom høyttalerne, og en ro i lydbildet som gjorde at jeg glemte at det sto elektronikk mellom meg og musikken. Den opplevelsen koster, både i forsterkerkroner og ikke minst i skikkelige balanserte kabler.

Nå er det tid for lillebror SA35 på testbenken, med litt mindre krefter og uten balanserte innganger i det hele tatt. Spørsmålet er da hvor mye av den svevende følelsen, og ikke minst dynamikken, som henger igjen når du skrur ned effekten og lar signalet gå ubalansert?

SA35 er en alt-i-ett strømmeforsterker, altså forsterker, DAC og streamer i samme kabinett, og den deler det aller meste med den dyrere SA45. På fronten sitter en 6,5-tommers skjerm som viser plateomslag og metadata, godt lesbart fra godstolen. På innsiden finner vi Dirac Live romkorreksjon og en helt ny digital plattform Arcam har bygget fra bunnen. Prisen er nesten 20 prosent ned fra storebror.

Klasse G med krefter nok

Effektforsterkerdelen er Arcams femte generasjon klasse G, oppgitt til 2 x 120 watt i 8 ohm og 2 x 200 watt i 4 ohm. Klasse G kjører på lav spenning i ren klasse A ved normale nivåer, og kobler inn mer kraft først når musikken krever det. I praksis gir det mindre varme og god kontroll, fra mindre strøm.

Dette er ingen muskelbunt, men den gjør absolutt jobben i kraftregisteret også. Sonus faber Serafino Homage G2 koster mer enn mange nybiler. Likevel skal de klare seg med 50 watt og oppover, og SA35 er aldri noe åpenbart svakt ledd. Den holder kontrollen, og bevarer det musikalske.

En helt ny strømmeplattform

Det viktigste skjuler seg på innsiden. Arcam har lagt inn en ny sekslags plattform for digital lyd og strømming, med et jordplan gjennom hele kortet for å holde støy unna de følsomme kretsene. DAC-en er ESS sin ferskeste Hyperstream IV, satt opp i balansert konfigurasjon med avansert jitter-eliminering. Strømforsyningen er en ny lineær ringkjernetrafo, mens en svitsjende seksjon kun jobber i standby.

Nesten alt støttes

Musikkstrømming er dekket i stort monn. Spotify Connect, Tidal Connect og Qobuz Connect støttes, det samme gjør Apple AirPlay og Google Cast. Roon Ready er også på plass, med tre års gratis abonnement på kjøpet. Bluetooth er versjon 5.4 med Snapdragon Sound (aptX Lossless) og Auracast. Digitale filer opp til 32-bit/384 kHz og DSD256 aksepteres, så her står det ingenting på oppløsningen.

Oppsett skjer i Arcam Radia-appen, som kobler forsterkeren til nettverket og gir tilgang til internettradio og podkaster i tillegg til innstillinger. Skjermen på 6,5 tommer er skarp nok til at plateomslag og metadata er lette å lese fra sofaen, og gir forsterkeren et mer moderne uttrykk enn et rent tekstdisplay. Enda lekrere hadde det vært med OLED-skjerm, men det ville nok også økt prisen en smule.

Tilkoblinger uten balanserte innganger

På baksiden er den største forskjellen fra SA45 at SA35 mangler balanserte XLR-innganger. Du får tre analoge RCA-par, hvorav ett er en fullverdig platespillerinngang for både MM- og MC-pickup. På det digitale sitter HDMI eARC, for enkel tilkobling til TV. To koaksiale og to optiske innganger finnes, pluss USB-A for å spille fra lagringsmedier. To subwooferutganger lar deg bygge ut i bassen, og de spiller på lag med Dirac.

Trenger du egentlig Dirac?

Dirac Live er en viktig del av denne forsterkeren. Målemikrofon følger med i esken, så du slipper å kjøpe den separat slik du må på en del hjemmekinoforsterkere. I lytterommet vårt er det fristende å si at du klarer deg uten, for Serafinoene låter fantastisk på egen hånd. Det ville bare vært litt løgn, for i bassen skjer det ting.

Rommet vårt er godt, helt til det ikke er det. Det er en skjevhet i bassgjengivelsen som gir veldig bra med trøkk, men enkelte basstoner kan være vanskelig å skille fra andre. Det merkes best i det dypeste området. Jeg satte på Harry Styles’ Aperture, og bassen lå og ruvet selvsikkert uten å helt avsløre tonene.

Så skrudde jeg på korreksjonen. I det siste har jeg lekt meg mer med Dirac enn med storebroren, og funnet ut at i vårt rom er det best å kun korrigere bassregisteret. Jeg snevret inn det Dirac kaller gardinene, og korrigerte kun fra 400 Hz og ned. Korrigerer du helt opp i diskanten i stereo, er nemlig min erfaring at det skjer ting med fasen og stereoperspektivet, og lydbildet blir fort kunstig. I surround med mange høyttalere korrigerer jeg gjerne hele veien opp, men i stereo hvor psykoakustikken jobber på høygir, er hørselen ekstra fasekritisk. Jeg lar derfor diskanten være i fred. Dette varierer fra rom til rom, så prøv deg frem.

Etter korrigeringen endres ikke klangsignaturen i høyttalerne. I stedet er det basstonene som blir mer tydelige. Plutselig hører man notene i bunnoktaven, og jeg kan følge en basslinje i stedet for bare å kjenne den på kroppen. Dirac beholder de tre ekstra desiblene i bunn, for det er slik Serafinoene faktisk låter i rommet. En fin bonus er at forsterkeren slipper å bruke kraft på toner du ikke hører, og at membranene beveger seg litt mindre for samme mengde opplevde bass.

Detaljer som skinner

Med rommet ryddet opp er det oppløsningen som tar over. Jeg liker å tenke på det som en nattehimmel: jo lavere støy og forvrengning, jo svartere blir bakgrunnen, og jo mer popper detaljene frem som stjerner. På jazz er det små ting, pusten mellom frasene, klangen som henger igjen etter et tangentanslag, romfølelsen rundt et opptak. Her ligger SA35 og storebror tett, for forforsterkerdelen og DAC-en er den samme.

Ved normalt lyttenivå, altså hvor man kan prate med sidemannen og likevel høre alt, er det tett race mellom SA35 og SA45. Skru opp mer, og SA45 gir deg de ekstra små desiblene på toppen og litt mer dynamisk overskudd. For mange vil dette være en forskjell man må lete etter, men den er der.

Tre minner, tre personligheter

Jeg lagde tre klangprofiler i Dirac, slik jeg alltid gjør. Én helt flat, for de kveldene jeg vil vite nøyaktig hva som ligger på opptaket og ikke noe mer. Én med de tre desiblene Dirac mener er naturlig for disse høyttalerne. Og én med seks, som er der jeg tilbringer mest tid, og som jeg som hi-fi-entusiast egentlig ikke burde innrømme. Ting låter mer underholdende, uten at dynamikken lider.

Savnes balansert? Det kommer an på

Hvorvidt du vil savne balansert forsterkerdrift eller ikke, kommer først og fremst an på om du har en balansert kilde å koble til. Bruker du tiden mest til å strømme musikken digitalt, er det vanskelig å forsvare prisforskjellen. Da er det kun en kort signalvei inne i forsterkeren som skiller dem, andre ting er viktigere for lydkvaliteten. Jeg skal likevel ikke slå beina under storebror helt, for det er ikke bare på ren kraft den er bedre. De andre forskjellene er bare ikke så store som mange kanskje tror.

Hva med konkurrentene?

Den mest nærliggende konkurrenten til SA35 er Lyngdorf TDAI-2210, som løser samme oppgave: en strømmeforsterker med innebygd romkorreksjon. Prisen er også lik. Forskjellen er at Lyngdorfs RoomPerfect romkorreksjon er lettere å bruke, mens Dirac Live gir flere muligheter. Platespillerinngang er ekstrautstyr på Lyngdorf, men den har til gjengjeld balansert analogutgang til subwoofere eller hodetelefonforsterker. Begge låter fremragende: der hvor Lyngdorf har enda bedre dynamikk i mellomtonen, har Arcam en varmere lydsignatur. Smak og behag.

Vil du ha forsterker og strømming i ett, men uten romkorreksjon, blir konkurransen hardere. Hegel H190 har mer dynamikk og gnist, og gir mest ren spilleglede for pengene. Rotel RAS-5000 har tilsvarende lydkvalitet til mindre pris. Men det er kombinasjonen av Dirac, tilkoblinger, HDMI eARC og en skikkelig fargeskjerm som gjør at SA35 skiller seg ut i denne klassen.

Konklusjon

Arcam SA35 gir deg storebrors sjel til nesten 20 prosent lavere pris. Du mister de balanserte inngangene og noen desibel på toppen, men får den samme klasse G-forsterkerkvaliteten, den samme ESS-DAC-en og den samme Dirac Live-korreksjonen som endelig gir bassen skikkelig tonekvalitet i rommet. Med platespillerinngang for både MM og MC, HDMI eARC, dobbel subwooferutgang og en skarp 6,5-tommers fargeskjerm er dette en komplett strømmeforsterker for den som lytter mest via nettverket. For den som strømmer det meste og vil ha romkorreksjon uten hylla full av bokser, er dette en av de enkleste anbefalingene i klassen. Kompromissene mot SA45 er så små at valget nesten gir seg selv. Dette er fornuftig nedskalering på sitt aller beste.