Anmeldelse: Lioness, sesong 3

Den driftige serieskaperen Taylor Sheridan er mest kjent for den moderne cowboy-såpeserien Yellowstone, som han har spunnet mengder av spin-off-serier og oppfølgere til (senest med Dutton Ranch) – men texaneren har også beveget seg inn i mer moderne territorier, som den heftige krimserien Mayor of Kingstown, samt spionserien Lioness.

I førstesesongen (2023) ble vi introdusert for det særegne elite-teamet fra CIA bestående av kvinnelige undercover spesialagenter, med oppdrag i å felle terroristorganisasjoner fra innsiden. Agentene er primært rekruttert fra tjeneste i krigsherjede områder, og har sett sin del av helvete på jord – noe som har formet dem på godt og vondt.

Som Joe (Zoe Saldaña, Avatar: Fire and Ash), lederen for Lioness-programmet, i en tidligere sesong lakonisk sier til et offer for terrorisme:

My agency doesn’t do courtrooms.

 

Sesong 1 fokuserte på å infiltrere og utslette terroristene på sitt eget territorium, Iran, mens andresesongen tok oss med rett inn i den betente narkokrigen mot mexicanske karteller. Denne runden bringen Sheridan spionkrigen rett hjem til hjertet av det politiske USA – Washington DC.

CIA tipses om en russisk toppagent som befinner seg ved frontlinjen i Ukraina. Ledet an av Joe henter de ham ut fra killzone og bringer ham til USA. Her kontaktes de av en avhopper/dobbeltagent som vil utveksle info om det russiske spionnettverket. Men så kidnappes Joe – og hvem kan man egentlig stole på i dette dobbeltspillet?

Nok en gang kan vi konstatere at budsjettet har vokst, og i det sesongen tar til kastes vi rett i inn krigshelvete i skyttergravskrigen mellom imperialistiske Russland og Ukraina. Det er intenst og spektakulært i det dronesvermen omgir agentene, mens Sheridan selv får anledning til å flekse musklene.

Men alle de heftige actionscenene til tross, denne sesongen er mer medmenneskelig og dypt personlig – i senter for det hele står en fortvilt og stadig mer desperat Joe med sin hjelpeløse ektemann på sidelinjen (Dave Annable).

Morgan Freeman er, som alltid, en bauta, og får mye skjermtid denne sesongen. Han forsøker å holde fast ved det moralske kompasset i dette kyniske, smått korrumperte universet. Mens Michael Kelly og «isdronningen» Nicole Kidman (Big Little Lies) holder i tømmene og er villig til å gå så langt som helst for sine agenter, og for å holde nasjonen trygg. Målet helliger alltid midlet!

 

I det CIA ruller opp det russiske spionnettverket faller politiske kollaboratører som sjakkbrikker til Magnus Carlsens motstandere, men et politisk USA rystet til margen beholder fokus og klappjakten på bakmennene fortsetter i et intenst og medrivende tempo. Lenge famler elitespionene i blinde etter den hemmelige fienden. Spenningskurven holdes stram som en spent bue, og er noe Sheridan & Co mestrer til fingertuppene.

Som alltid er ikke Sheridan like subtil i sitt manusarbeid, han har en hang til pompøsitet og svulstighet, men holder det faktisk på et ganske så tolerabelt nivå denne sesongen.

Og spionjakten til tross, det er beintøffe Saldaña som bærer serien på sine vevre skuldre – men denne sesongen får hennes karakter spilt på et langt større, og mer fascinerende, følelsesregister. 5 sterke stjerner til løvinnene!

Tredjesesongen har sesongfinale på mandag, den 20. september.